Sivilsamfunn krever at regjeringen styrker klimaloven

Sivilsamfunn krever at regjeringen styrker klimaloven

Regjeringen har sendt en oppdatering av klimaloven til høring 28. februar. Flere organisasjoner i sivilsamfunnet har sendt inn høringssvar som krever at regjeringen styrker klimamålet og klimaloven ytterligere. Selv om forskjellige aktører løfter ulike temaer, er det noen felles temaer og krav som nevnes i innspillene fra medlemmer i Forum for utvikling og miljø.

Regjeringen har sendt en oppdatering av klimaloven til høring 28. februar. Det handler om å oppdatere klimamål for 2030 til 55 % utslippskutt, slik som regjeringen meldte inn til FN i forkant av fjorårets klimatoppmøte (COP27). Men samtidig åpner de i høringsnotatet for å oppfylle målet gjennom internasjonal kvotehandel og gjennom å telle naturlig karbonopptak i skog i måloppnåelsen, som kan svekke norske kutt og målet betydelig.

Klimalovens formål er "å fremme gjennomføringen av Norges klimamål som ledd i omstilling til et lavutslippssamfunn i Norge i 2050". Videre slår Hurdalsplattformen fast at regjeringen skal "kutte norske utslipp med 55 prosent mot 2030 sammenlignet med 1990, som et delmål på veien mot netto nullutslipp i 2050. Utslippsmålet gjelder hele økonomien, inklusive kvotepliktig sektor". Regjeringen vil ifølge Hurdalsplattformen også "utarbeide et nasjonalt mål og strategi for å øke den naturlige karbonlagringen i norsk natur".

Endringene som er beskrevet i høringsnotatet kan være i strid med Parisavtalens artikkel 4.3 som "legger til grunn at klimamålene vil representere en progresjon fra forrige klimamål og være uttrykk for landets høyeste ambisjon".

Flere organisasjoner i sivilsamfunnet har sendt inn høringssvar som krever at regjeringen faktisk styrker klimamålet og klimaloven ytterligere. Selv om forskjellige aktører løfter ulike temaer, er det noen felles temaer og krav som nevnes i de ulike innspillene fra medlemmer i Forum for utvikling og miljø (ForUM):

1. Utslipp bør først og fremst kuttes i Norge, ikke gjennom kvotekjøp. Derfor må målet som er beskrevet i Hurdalsplattformen lovfestes i klimaloven for å lovfeste utslippsmål på norsk territorium.

2. Utslipp og opptak fra skog- og arealbruk bør ikke brukes for å endre klimamålene. I stedet bør et nasjonalt mål for naturlig karbonlagring i norsk natur lovfestes og sørges for en egen rapportering av dette målet, i tillegg til rapporteringen på utslippsmålet for norsk økonomi. Å holde utslippskutt- og naturlagringsmålene separate vil unngå forvirring over Norges kuttbehov, og unngå at usikre og ikke-permanente opptak i skog eller areal som kan bli bygget ned blir brukt for å redusere kuttbehovet.

3. Flere løfter muligheten for en egen klimakommisjon for å overvåke oppfølging av klimaloven, slik som Climate Change Committee under den britiske klimaloven.

Her noen utvalgte kommentarer fra ulike organisasjoner som forklarer disse temaene:

Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet: "Det grønne skiftet går ikke i nærheten av fort nok, da holder det ikke bare å flikke på 50-55 eller 55 % utslippskutt. Regjeringen må styrke klimaloven og gi befolkningen og næringslivet klare rammer for en rettferdig omstilling. Det bør ikke være noe tvil om at Norges klimamål krever utslippskutt i Norge, hvert år og i alle sektorer, fremfor kvotekjøp. Da kan norsk klimapolitikk handle om det den alltid burde handlet om – å kutte utslipp i Norge så raskt og rettferdig som mulig."

Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Norge: "Regjeringens nye klimabudsjett er et godt verktøy for å sikre at vi når norske klimamål. Men uten en lovfestet ramme for utslipp på norsk territorium mangler verktøyet den tyngde, retning, og forutsigbarhet som er nødvendig for å få fart på klimaomstillingen i Norge."

Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna: "Dagens klimapolitikk påvirker fremtiden til barna våre og staten er forpliktet gjennom både Grunnloven og FNs barnekonvensjon til å ivareta hensynet til barns beste i saker som berører barn. Utover å sette klimamål langt frem i tid, krever Redd Barna at regjeringen nå foreslår en mer ambisiøs og forpliktende klimalov som faktisk bidrar til å avverge klimaendringer som truer barns rettigheter."

Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder i Forum for utvikling og miljø (ForUM): "Vi er skeptiske til at regjeringen i det nye lovforslaget åpner for at det skal kunne regnes inn addisjonelle utslipp og opptak fra skog og arealbruk. Denne typen CO2-opptak bør fortsatt regnes til null og holdes utenfor 55-prosentmålet. Vi ønsker at loven skal ha et eget mål for økt naturlig karbonlagring, som måles separat fra eksisterende utslippsmål."

Alle høringssvarene kan leses her.


For mer informasjon kontakt:

Bilde av Kathrine Sund-Henriksen

Kathrine Sund-Henriksen

Generalsekretær
Kontaktperson for: alle ForUMs saker, organisasjon, medieutspill
+47 411 05 167
Bilde av Lillian Bredal Eriksen

Lillian Bredal Eriksen

Seniorrådgiver
Kontaktperson for: matsikkerhet, klima
+47 469 69 033