Intervju med:

• Julie Rødje, daglig leder i SLUG - Nettverk for rettferdig gjeldspolitikk
• Einar Tjelle, internasjonal direktør i Kirkerådet / Mellomkirkelig råd
• Ida Strømsø, Ida Strømsø, seniorrådgiver klima- og miljøpolitikk i Redd Barna
• Elise Åsnes, leder i Spire

Hvorfor var dette klimatoppmøtet viktig akkurat nå?

Julie: I takt med stadig økning av de alvorlige klimakatastrofene, blir kostnadene for både utslippskutt, tilpasning og tap og skade bare større. Samtidig står verden i en rekordhøy gjeldskrise. Lavinntektsland bruker tilsvarende sum på gjeldsbetjening som de gjør samlet på helse, utdanning, sosiale sikkerhetsnett og klimatiltak. Når rike land ikke har møtt sine klimafinansieringsforpliktelser, og attpåtil gitt det meste som ytterligere lån, er kampen for ny, addisjonell og gavebasert klimafinansiering viktigere enn noen gang.

Einar: Det var på høytid at COP klarte å adressere elefanten i rommet, og faktisk få til en sluttekst om å omstille seg bort fra fossil energi. Selv om teksten skulle vært tydeligere, tror jeg vedtaket vil kunne gi et viktig signal og skape viktig progresjon mot fornybarsamfunnet.

Ida: Klimakrisen forverres jo år for år, så hvert eneste klimatoppmøte er viktig for å drive de politiske ambisjonene fremover, men i år var det spesielt viktig både på grunn av at vi endelig har fått på plass et nytt fond for klima-relaterte tap og skader, og på grunn av den globale gjennomgangen som består av en rekke beslutninger som skal informere landenes nye NDCer i 2025, der landene skisserer ut sine klimaambisjoner, inkludert sine mål for utslippskutt.

Elise: Vi vet at vi er langt unna å klare å begrense klimakrisa til 1.5 grader. Årets klimatoppmøte var muligheten vår til å vurdere hvordan vi ligger an, og justere kursen videre. Vi trengte et ambisiøst vedtak på COP28 på den globale gjennomgangen av Parisavtalen.

Hvordan har COP28 møtt dine forventinger?

Julie: Forhandlingene har på mange måter vært som forventet. Harde og store diskusjoner mellom land, og mye som har gått trått. Det var likevel skuffende at særlig forhandlingen på klimatilpasning ikke fikk noen framgang, og at rike landene blokkerte så hardt på klimafinansiering. Aksjoner fra det internasjonale sivilsamfunnet var da en nyttig motvekt som jeg satt stor pris på.

Einar: Jeg har vært med lenge så jeg vet at ting tar tid når «alle» skal være med. En gledelig nyhet tidlig i møte var at «tap og skade» er blitt sterkere, og tilført penger i eget fond, også fra Norge. Dette betyr mye for mange av de mest sårbare landene, men også for klimarettferdiget og dynamikken i forhandlingene. Samtidig gjenstår det mye når det gjelder solidarisk klimafinansiering, noe vi fra kirka har vært særlig opptatt av. Men jeg opplever at vi er kommet noen viktige skritt videre her. Det er også noen gledelige nyheter på regnskogsfronten, både i Brasil og Indonesia. Økologi og naturbaserte løsninger er blitt viktigere.

Ida: Jeg er både skuffa og lettet. Det er viktig at landene har blitt enige om å omstille seg vekk fra fossile energikilder, men vi trenger sterkere språk og ambisjoner for å sikre raske globale utslippskutt. Som barnerettighetsorganisasjon er vi også veldig skuffet over at vi har sett utilstrekkelige nivåer av nødvendig klimafinansiering for de mest berørte landene. Dette er svært dramatisk for barn og lokalsamfunn i landene som rammes hardest av klimaendringene. Det er svært bekymringsverdig også med manglende fokus på menneskerettigheter i utkastet til avtalen.

Elise: Hvor mye vi kollektivt får til sammen har gått over all forventning. Jeg er så glad for det gode samarbeidet vi har i ForUM og CAN.

Hva er det viktigste som ble besluttet og lovet under COP28?

Julie: Den største seieren var at fondet for tap og skade ble vedtatt allerede første dag. I dag må mange land, som Pakistan i fjor, ta opp nye lån når de rammes av en klimakatastrofe. Vi er derfor avhengig av et fond som kan gi rask tilgang på gavebidrag når ulykken rammer. Selv om land har lovet omtrent 700 millioner USD til fondet, er vi langt unna å dekke behovene som er på omtrent 400 milliarder USD årlig. Det trengs sterk innsats for å sikre tilstrekkelige årlige gavebidrag til fondet.

Einar: Selv om teksten kunne vært sterkere på «transition» bort fra fossil energi, så tror jeg likevel dette er historisk og gir et sterkt signal. Det er rett og slett ingen vei tilbake til oljealderen nå. En tredobling av fornybar energi fram mot 2030, og forsterkede nasjonale planer i 2025 drar i samme retning. Selv om det er skjørt, leser jeg dette som at 1,5 grader målet lever videre.

Ida: En av de viktigste beslutningene er enigheten om å omstille seg vekk fra fossil energi, i tillegg til enigheten om fondet for tap og skade. Men dessverre sier både Olje- og energiministeren og Klima- og miljøministeren i Stortinget og til media rett etter COP at avtalen om fossil energi ikke vil ha noen konsekvenser for norsk oljepolitikk (på tross av at det var Barth Eide som kom med formuleringen til avtalen). Det er for dårlig! Vi jobbet også hardt for å få på plass en ekspertdialog om konsekvensene av klimaendringene på barn, for å drive frem nye politiske forslag som kan møte deres unike behov, så det er vi veldig glade for at nå vil skje i Bonn i 2024!

Elise: Vi fikk ikke den historiske beslutningen jeg håpet på. Den globale gjennomgangen er full av smutthull og farlige distraksjoner. Samtidig er det viktig å anerkjenne at vi i har kommet et steg videre. For første gang har en COP anerkjent at vi skal bort fra fossil energi. Dette sender et tydelig signal til fossilindsutrien om at deres tid snart er ute.

Hva er dine håp og forventninger for klimaarbeidet framover?

Julie: Flere land, som Colombia, Malawi, Pakistan og Egypt, kom med sterke taler som understreket hvordan den urettferdige finansarkitekturen og deres enorme gjeldsbyrde gjør det umulig for dem å omstille seg eller håndtere konsekvensene av klimaendringene. Jeg håper at rike land, inkludert Norge, tar innover seg deres realitet og vil sørge for at klimafinansiering kommer i tillegg til eksisterende bistand og vil jobbe for en rettferdig gjeldspolitikk i andre internasjonale fora som i IMF og Verdensbanken.

Einar: Vi trenger virkelig å få fortgang på utslippskutt og overgang til fornybar energi, ikke minst i Norge. Norge må rett og slett slutte med å lete etter mer olje og gjøre en bedre jobb hjemme. Forventningene er at alle må gjøre sine hjemmelekser og helst mer og bedre enn det som sies i Dubai. Det er håpefullt at så mye er på gang, og at stadig flere ser hva som står på spill, at dette handler om vår felles framtid.

Så er det heldigvis mye som skjer utenom disse klimatoppmøtene. Men nettopp dynamikken mellom viktige signaler, politikkutforming, stadig billigere og bedre fornybar energi, og stadig breiere samarbeid, gir håp. Men vi har dårlig tid!

Ida: Norge er helt nødt til å ta denne enigheten med hjem og iverksette ambisiøse utslippskutt nasjonalt for å hindre dramatiske konsekvenser for barn globalt. Redd Barnas nyeste tall viser at ekstremvær i 2022 førte til at over 27 millioner barn led sult, en økning på 135% fra året før, og dette vil bare øke med mindre vi klarer å skifte kurs. Vi synes også målet om å doble klimafinansiering innen 2026 kanskje var litt puslete når de allerede har nådd målet, så her kan regjeringen gjerne jekke opp ambisjonene litt, særlig med fokus på klimatilpasning på tap og skade!

Elise: Nå forventer jeg at Norge følger opp på hjemmebane, og gleder meg til å fortsette kampen vår for klimarettferdighet her. Dersom Bjelland Eriksen mener alvor med at vi skal gå bort fra fossil energi, må det gjøres en helomvending i oljepolitikken. Norge kan ikke fortsette med å være en sinke for reell klimahandling.