Regjeringen utvikler ny handlingsplan for bærekraftige matsystemer

Regjeringen er i ferd med å ferdigstille en handlingsplan for bærekraftige matsystemer, som vil bli lansert i løpet av sommeren. Forum for utvikling og miljø (ForUM) ønsker planen velkommen. For å komme med innspill til arbeidet har ForUM overrakt en spesialbestilt Fafo-rapport om Norges innsats for matsikkerhet i utviklingspolitikken, som ble lansert under en Fafo-frokost 26. april.

–Forum for utvikling og miljø har arbeidet for landbruksbistand i en årrekke, så dette er et initiativ vi ønsker sterkt velkommen, sier fungerende daglig leder i Forum for utvikling og miljø (ForUM), Ingrid Rostad. –Primærnæringene jordbruk og fiske har vært grunnsteiner i bygging av samfunn over hele verden. Gjort riktig, er disse næringene hovedverktøy for bærekraft og rettferdighet. Vi er derfor opptatt av at planen ikke blir en smørbrødliste over tiltak som regjeringen ville implementert uansett, men at den inneholder reelt ny politikk som kan være med på å snu den negative trenden vi ser når det gjelder sult, sier Rostad.

For å bidra til arbeidet med handlingsplanen har ForUM bedt Fafo om å lage rapporten "Matsystemer i norsk utviklingspolitikk – Matsikkerhet, klimatilpasset landbruk og ernæring". Rapporten inneholder en gjennomgang av norsk støtte til feltet de siste samt konkrete innspill til hva en slik handlingsplan bør inneholde.

Les også saken KRF vil trappe opp bistand til landbruk i Bistandsaktuelt

Antallet mennesker som sulter er økende

I motsetning til mange andre utviklingsområder, peker imidlertid pilene feil vei når det gjelder bærekraftsmål 2 om å utrydde sult innen 2030. Hele 20 millioner mennesker flere går sultne sengs i dag enn for 10 år siden, og 150 millioner barn i verden blir ikke fullt utvokste på grunn av under- og/eller feilernæring. Det er derfor viktig at planen blir relevant og målrettet. Det er positivt at planen belyser de store sammenhengene, men samtidig er det viktig at man ikke mister de klassiske byggesteinene av syne. Det vil si at den klassiske jordbruksbistanden ikke må drukne i en rekke andre tiltak rettet mot storskala næringsdrift og monokulturer rettet mot eksport.

Småbønder bør prioriteres

Rapporten anbefaler at småbønder får en tydelig plass i den nye planen. Småskala bønder og fiskere har lenge vært en viktig målgruppe for norsk bistand. Samtidig har utvikling av næringsliv og kommersielt landbruk fått en sterkere plass de siste årene.

–Vi ønsker å bygge klimarobuste samfunn, gjennom en langsiktig strategi, sa Statssekretær Aksel Jacobsen, som tok imot rapporten på vegne av utviklingsminister Dag Inge Ulstein. Den kommende handlingsplanen vil trolig bli regjeringens viktigste verktøy for arbeidet med Bærekraftsmål 2 om å utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk. Fremgang på dette området vil i sin tur ha positiv effekt på bærekraftsmålene om helse og utdanning. Planen har et bredt nedslagsfelt og vil omfatte produksjon, marked og næringskjeder og ernæringshensyn, og politikk og styresett.

Rostad oppfordret regjeringen til å sikre at handlingsplanen bidrar til å sikre at fortsatt høyt sysselsettingsnivå innenfor jordbruket, særlig for ungdom. Rundt 54 prosent av Afrikas arbeidende befolkning er avhengig av landbruk som livsgrunnlag, inntekt og arbeid. Omkring 1,5 milliarder mennesker har småskalajordbruk som levebrød.

–Det er et paradoks at selvbergingsjordbruk ofte blir vurdert som uproduktivt arbeid, til tross for at nærmere 80 prosent av jordbruket sør for Sahara kan betegnes som selvbergingsjordbruk, sier Rostad. En stor del av jobbskapingen kan skje gjennom en oppskalering selvbergingslandbruket gjennom at flere småbønder får tilgang til gunstige lån, forsikringsordninger og opplæring. Unge småbrukere må ses på som gründere, og innsatsen må innrettes deretter. Unge må også få landrettigheter, økonomisk støtte og tilgang til markeder. Dette er noe vi håper vil reflekteres i handlingsplanen, avslutter Rostad.

Rapporten ble presentert av Anne Hatløy og Svein-Erik Stave fra Fafo, som har ført rapporten i pennen sammen med Malena Kyvik Martens. Statssekretær i Utenriksdepartementet, Aksel Jacobsen, tok imot rapporten på vegne av utviklingsminister Dag Inge Ulstein og fikk bryne seg mot et debattpanel bestående av stortingsrepresentant Liv Signe Navarsete (Sp), Lege Usman Mushtaq, doktorgradsstipendiat Nikolai Hegertun, politisk rådgiver Alexander Z. Ibsen, samt statssekretær Jacobsen.

Les rapporten her

Utdrag fra diskusjonen:

• Innenfor bistandsfaget har man i en årrekke erkjent at landbruk, matsikkerhet og småbønder er viktig, at det må satses på for å skape jobber, bedre matsikkerhet og ernæring. Men på tross av denne kunnskapen, har feltet ikke fått stor prioritet. Som ny utviklingsminister uttalte Erik Solheim at Norge ikke hadde noe å bidra med når det gjaldt landbruk, men etter noen år fikk vi, etter mye lobbyarbeid fra organisasjonene og akademikere på feltet, på plass en 3-årig plan for Matsikkerhet i Klimaperspektiv. Men så gikk det bare et år, og så ble den nedprioritert på grunn av flyktningkrisa og andre mer prominente utfordringer.
• Navarsete understreket at det er viktig at vi ikke gjør småbønder til landarbeidere som arbeider på store farmer. Matsuverenitet er et viktig begrep, og hun utfordret regjeringen til å ta opp diskusjonen omkring matsuverenitet i planen som skal komme. Hun slo fast at Norge er verdensledende på friske dyr og husdyrhelse, vi dyrker matvekster med relativt lite bruk av kjemiske midler, og vi har et variert egenutviklet genmateriale, - vi har med ander ord masse å bidra med i landbruksbistand.

• Mushtaq sa at menneskerettighetsperspektivet må ligge til grunn i all utviklingstenkning. Først de siste 10 år har man erkjent at matsikkerhet og riktig ernæring er betingelser for å oppnå bærekraftig utvikling. Han henledet oppmerksomheten på at man ikke må se seg blind på produksjon av korn/karbohydrater. Feilernæring forekommer i stor skala selv i samfunn som produserer nok kalorier. Fiskerier og havbruk er viktig, 40 prosent av verdens befolkning får sine proteiner fra havet, dette er et fagfelt der Norge har stor teknisk kunnskap. Vi kan ikke øke verdens landbruksarealer, men potensialet i bærekraftig fiskeriforvaltning og havbruk er stort.
• Ibsen observerte at det er et stemningsskifte akkurat nå, plutselig blir klimahensyn og klimatilpasning mye tydeligere på dagsorden. Han sa seg enig i Fafos ønske om bedre resultatstyring og evaluering.
• Hegertun rundet av med å peke på at dilemmaene man står overfor i utviklingspolitikken, er ett av de få temaene der det enda foregår ideologiske diskusjoner. Han understreket at alle mottagerland er forskjellige, og man må finne lokale løsninger i dialog med mottagergrupper og nasjonale myndigheter. Langsiktig tenkning er viktig, og det er et problem at når regjeringer eller ministre skifter, endrer ofte strategiene seg. Sektoren trenger et langsiktig perspektiv.
• Jacobsen understreket til slutt at bærekraftsmålenes prinsipp om «ingen skal etterlates» er sentralt. Småskalabønder må med, de utgjør en stor og viktig gruppe. Næringsutvikling er også viktig, men skal ikke gå på bekostning av sårbare grupper. Et resultatrammeverk skal følge handlingsplanen.