Plastmonsteret i havet

Over 30 plastposer og store mengder mikroplast ble hentet ut av magesekken til den syke og avlivede gåsenebbkvalen.

Foto: Christoph Noever

Plastmonsteret i havet

For noen dager siden fant forskere i Bergen 30 plastposer samt mikroplast i magen på en hval. Dersom vi fortsetter som nå blir det mer av dette - mer plast enn fisk i havet innen 2050. Les hvordan dette kan forhindres og bærekraftsmål 14 "Liv under vann" kan nås.

Over 8 millioner plastsøppel havner i verdenshavene hver år, ifølge FNs miljøprogram, ledet av Erik Solheim. Det anslås at rundt 80% stammer fra aktivitet og industri på land, mens de resterende 20 prosentene stammer fra aktivitet ute på havet. Plast har en levetid i miljøet som varier fra noen hundre år til flere tusen. Dette søppelet utgjør en trussel for alt marint liv og dyr som nyttiggjør seg av ressurser fra havet – ikke minst oss mennesker, påpeker WWF.


Hvalen som strandet utenfor Bergen i helgen hadde 30 plastposer og mikroplast i magen, forteller NRK.


-Veldig trist. Dessverre vil vi kunne komme til å se mye mer av dette framover. Hvis vi forsetter som nå vil det være mer plast enn fisk i havet i 2050. Det er skremmende, og uholdbart. Vi må forhindre det, sier Borghild Tønnessen-Krokan, leder i Forum for utvikling og miljø (ForUM), som referer til er fra en rapport fra World Economic Forum fra i fjor.


ForUM - et nettverk av 50 norske organisasjoner - er glad for regjeringens initiativ til en Stortingsmelding om hav, og ambisjonen om å ta et internasjonalt lederskap på området. ForUM har også gitt innspill til regjeringens havmelding, også om marin forsøpling, omtalt i FNs bærekraftsmål 14
Her er ForUMs anbefalinger:

  • Regjeringen må sørge for å etablere en internasjonal avtale mot marin forsøpling som skal kartlegge kilder til søppel i havet.
  • Norge må bidra til å styrke avfallshåndtering og øke graden av resirkulering i utviklingsland.
  • Kunnskap, beskrivelse og dermed også håndtering av marin forsøpling mangler i forvaltningsplanen for Norskehavet fra 2009. En oppdatering av forvaltningsplanen for Norskehavet må inneholde mål om og tiltak mot marin forsøpling.
  • Norge må innføre nasjonalt forbud mot sjødeponi av restmasser fra gruvedrift,
  • Regjeringen må arbeide for at Londonkonvensjonens reguleringer også skal gjelde avfall fra landbaserte kilder.
  • Norge må innføre et nasjonalt moratorium for gruvedrift på havbunnen, og arbeide for det samme internasjonalt.
  • Norge må arbeide for et internasjonalt forbud mot bruk og frakt av tungolje i Arktiske strøk.
  • For å få bukt med de store forurensningsproblemene i oppdrettsnæringen må nye konsesjoner kun gis til lukkede anlegg. Regjeringen bør sette i gang tiltak for å få  eksisterende åpne anlegg over til lukket drift, med mål om at all oppdrett skal være lukket innen 2022.
  • For å få kontroll på utslippene fra oppdrettsanlegg, må Norge også stanse alle nye konsesjoner i påvente av at a) det settes et forsvarlig tak på tillatt bruk av hydrogenperoksid ved hvert oppdrettsanlegg, b) man får kontroll over det biologiske avfallet.
  • Forbudet mot utslipp av produsert vann og borekaks må gjeninnføres i forvaltningsplanen for Lofoten-Barentshavet, samt gjøres gjeldende for øvrige norske havområder.
  • Regjeringen må snarligst legge frem en tiltaksplan mot mikroplast-forurensning som adresserer de store forurenserne, i tillegg til å innføre et forbud mot mikroplast i kroppspleieprodukter.

FN skal gjennomgå bærekraftsmål 14 i sommer. ForUM vil i den forbindelse gi oppdaterte innspill.

14.1 Innen 2025 forhindre og i betydelig grad redusere alle former for havforurensning, særlig fra landbasert virksomhet, herunder forurensning forårsaket av flytende vrakrester og næringsstoffer.

14.2 Innen 2020 forvalte og verne økosystemene i havet og langs kysten på en bærekraftig måte for å unngå omfattende skadevirkninger, blant annet ved å styrke systemenes motstandsevne og iverksette gjenopprettende tiltak for å gjøre havene sunne og produktive.

14.3 Mest mulig begrense og håndtere konsekvensene av havforsuring, blant annet gjennom økt vitenskapelig samarbeid på alle nivåer.

14.4 Innen 2020 innføre effektive tiltak for å regulere høsting og få slutt på overfiske, ulovlig, urapportert og uregulert fiske samt ødeleggende fiskemetoder, og iverksette vitenskapelig baserte forvaltningsplaner for at fiskebestandene snarest mulig kan gjenopprettes minst til et nivå som kan gi best mulig bærekraftig avkastning ut fra bestandenes biologiske særtrekk.

14.5 Innen 2020 bevare minst ti prosent av kyst- og havområdene, i samsvar med nasjonal rett og folkeretten og på grunnlag av den beste vitenskapelige kunnskapen som er tilgjengelig.

14.6 Innen 2020 forby visse former for fiskerisubsidier som bidrar til overkapasitet og overfiske, avskaffe subsidier som bidrar til ulovlig, urapportert og uregulert fiske samt unngå å innføre nye tilsvarende subsidier, og samtidig erkjenne at en hensiktsmessig og effektiv særbehandling og differensiert behandling av utviklingslandene og de minst utviklede landene bør være en integrert del av Verdens handelsorganisasjons forhandlinger om fiskerisubsidier.

14.7 Innen 2030 øke de økonomiske fordelene for små utviklingsøystater og de minst utviklede landene som følge av en bærekraftig bruk av marine ressurser, blant annet gjennom bærekraftig forvaltning av fiskerier, akvakultur og turistnæringen.

14.a Styrke vitenskapelig kunnskap, bygge opp forskningskapasitet og overføre marin teknologi, og samtidig ta hensyn til kriterier og retningslinjer fra Den mellomstatlige oseanografiske kommisjon for overføring av marin teknologi, med sikte på å bedre tilstanden i havet og øke det marine artsmangfoldets bidrag til utviklingen i utviklingslandene, særlig i små utviklingsøystater og de minst utviklede landene.

14.b Gi fiskere som driver småskala fiske med enkle redskaper, tilgang til marine ressurser og markeder.

14.c Øke bevaringen og en bærekraftige bruk av havene og havressursene ved å gjennomføre folkerettslige bestemmelser slik de er nedfelt i FNs havrettskonvensjon, som utgjør rettsgrunnlaget for bevaring og bærekraftig bruk av havet og havressursene, slik det også framgår av punkt 158 i FN-rapporten «The Future We Want».


Mikroplast

  • Mikroplast er små plastpartikler i miljøet som er på størrelse fra 5 millimeter ned til 1μm.
  • Ifølge forskning ved University of Georgia tilføres havet minst åtte millioner tonn plast hvert år.
  • En norsk rapport fra Mepex Consult anslår at dannes ca. 8 000 tonn mikroplast i Norge hvert år.
  • Konsulentselskapet Eunomia har gjort beregninger for utslipp globalt og anslår at verdenshavene tilføres ca. 950 000 tonn mikroplast hvert år.
  • Primærkilden er små mikroplastartikler mindre enn 5 mm, som tilsettes produkter som kosmetikk, tannkrem og tekstiler. Den andre kilden er større plastartikler som blir til mikroplast når de brytes ned over lang tid.
  • I Norge er bildekk, maling, kunstgressbaner, plastpellettsproduksjon og tekstiler blant de største kildene til mikroplastforurensing.
  • En rapport fra Miljødirektoratet viser at gummigranulat fra kunstgressbaner kan være den nest største kilden til mikroplast på land.
  • Plastpartiklene spres på havet og finnes over hele kloden i havoverflaten, vannsøylen og sedimenter på havbunnen, samt på strender, men forskere har også påvist mikroplast innefrosset i arktisk is, i ferskvann og i jordsmonn, samt i luft.

Kilder: Miljødirektoratet, Hold Norge Rent; NRK