-Krig, vold, urett, marginalisering og maktmisbruk ødelegger samfunn og hindrer bærekraftig utvikling. Svake institusjoner gjør det mange steder vanskelig å stoppe kriminalitet, korrupsjon og skatteunndragelser som tapper rike og fattige land for milliarder som kunne finansiert velferdstjenester som helse, utdanning, vann og infrastruktur. Tilsvarende har tillit, trygghet og bærekraftig utvikling langt bedre kår i fredelige, rettferdige, åpne og inkluderende samfunn med velfungerende institusjoner, respekt for menneskerettighetene, rom for kritiske røster og tilgang til informasjon, sa ForUMs fungerende leder Borghild Tønnessen-Krokan som innledet på et seminar på Fredsforskningsinstituttet PRIO sammen med forskere og Transparency International. Hun understreker at både myndigheter og næringsliv må stilles til ansvar, og være åpne. 

Temaet var korrupsjon, våpenhandel og FNs bærekraftsmål 16. Det siste lyder som følger: "Fremme fredelige og inkluderende samfunn med sikte på bærekraftig utvikling, sørge for tilgang til rettsvern for alle og bygge velfungerende, ansvarlige og inkluderende institusjoner på alle nivå."

Panelet fokuserte særlig på delmål 16.4 om å "betydelig redusere ulovlig flyt av kapital og våpen, bekjempe organisert kriminalitet, korrupsjon og bestikkelser". 

-Det er gråsoner i forhold til hva som er ulovlig og hva som er uansvarlig. Smutthull i lovverket anvendes om man skal selge våpen eller snyte på skatten. Panama papers viste oss bare toppen av isfjellet når det gjelder bruken av anonyme selskaper, skatteparadiser og hemmelighold. Åpenhet og offentlig rapportering er derfor viktig for å motvirke korrupsjon, kriminalitet og terror, sa Tønnessen-Krokan.

Sammen med kolleger i den globale Control Arms-koalisjonen var hun en pådriver for Arms Trade Treaty (ATT) som ble vedtatt i 2014 etter mange års kampanje som ledet til FN-traktaten. 

-Da Control Arms-kampanjen for ATT startet sa folk at det var helt urealistisk å regulere global våpenhandel. Kun tre land støttet kravet. Ti år senere ble dette internasjonal lov, etter intenst sivilsamfunnspådriv, etterhvert med støtte fra land som Norge. Jeg hører mange si tilsvarende ting om skatt, at det er umulig å få et bedre globalt skattesamarbeid som kan gi bedre regulering og regler for å hindre skatt- og kapitalflukt. Det tror jeg ikke på. Norge har vært positiv til et mer inkluderende internasjonalt skattesamarbeid, og bør gå i bresjen. Panama papers er en påminnelse om at det er overmodent med slike regler for å forhindre at rike og fattige land tappes for milliarder som istedet kunne blitt brukt til velferd og jobber. Vi har ikke råd til å la være, sa Tønnessen-Krokan.