Sivilsamfunnets handlingsrom krymper stadig mer

Rapporten Reserved Rights: A Downward Shift in Civic Space tar for seg hvordan sivilsamfunnets handlingsrom har endret seg de siste fem årene. Foto: CIVICUS.

Sivilsamfunnets handlingsrom krymper stadig mer

Nesten en tredjedel av verdens befolkning lever nå i “lukkede stater” med manglende ytringsfrihet og politisk handlingsrom. Det viser en ny rapport fra sivilsamfunnsalliansen CIVICUS.

Rapporten Rights Reserved: A Downward Shift in Civic Space, tar for seg hvordan sivilsamfunnets handlingsrom har endret seg de siste fem årene, og ble lansert under årets Norad-konferanse.

- Sivilsamfunnet spiller en nøkkelrolle i et velfungerende samfunn. Når sivilsamfunnet er under press får det enorme negative konsekvenser for demokrati, ansvarlighet og samfunnsutvikling, sier Kathrine Sund-Henriksen, generalsekretær i ForUM.

Kun to prosent av verdens befolkning lever i land der man fritt kan protestere og si hva man mener. I 2018 var tallet tre prosent. Det betyr at 88 millioner mennesker som tidligere levde i åpne stater, ikke gjør det lenger.

CIVICUS har identifisert flere trender i utviklingen av sivilsamfunnets handlingsrom mellom 2018 og 2023. De viser til at antallet som lever i “lukkede stater” er det høyeste siden 2019 og at undertrykkelse forblir konstant i Afrika sør for Sahara og Asia.

Samtidig har utviklingen i Europa gått i feil retning, hvor også demokratiske stater satt organisasjoner og enkeltmenneskers mulighet til å ytre seg og engasjere seg i samfunnsspørsmål under press.

310124_CIVICUS_Norad_mote.jpg#asset:11100

Marianne Haugh, seniorrådgiver i Norad, Lysa John, generalsekretær i CIVICUS, Mandeep S. Tiwana, leder for dokumentasjon og deltakelse i CIVICUS og Kathrine Sund-Henriksen under Norad-konferansen.

Rapporten viser videre at frihetsberøvelse og fengsling av aktivister bevisst brukes som en taktikk for å forhindre og straffe aktivisme, og at Covid-19 pandemien ble brukt som påskudd for å begrense sivilsamfunnets handlingsrom. Myndigheter i land med allerede begrenset ytrings-, forsamlings- og organisasjonsfrihet brukte smittefaren som et påskudd for å begrense sivilsamfunnets handlingsrom ytterligere.

- Et viktig budskap fra CIVICUS er at det er de mest marginaliserte gruppene, blant annet LHBT+, som får innskrenket sine rettigheter først. Når dette skjer er det svært sannsynlig at det vil følges opp av kraftige innstramminger også i andres rettigheter til å protestere, mobilisere og kritisere myndighetene, sier Ingrid Rostad, fungerende leder for politikk og seniorrådgiver i ForUM.

CIVICUS identifiserer også at straffeforfølgelsen av rettighetsforkjempere har økt i minst 36 land, og at undertrykkende lovgivning brukes for å begrense sivilsamfunnets aktiviteter.

- For ForUM er det viktig å være en del av CIVICUS og støtte opp under aktivister som står fremst i kampen for demokrati og menneskerettigheter. Selv om vi har veldig ulike utgangspunkt, har vi som er med i CIVICUS et felles mål om et sterkt sivilsamfunn som jobber for at alle skal kunne leve gode liv. Vi setter stor pris på at norske myndigheter er en tydelig alliert i dette arbeidet, avslutter Sund-Henriksen.


Les også:


Kontakt:

Bilde av Ingrid Rostad

Ingrid Rostad

Leder politikk / Seniorrådgiver
Kontaktperson for: koordinering av politiske utspill, natur og biologisk mangfold (CBD), FNs miljøprogram (UNEP), sivilsamfunns handlingsrom
+47 908 91 440

CIVICUS

CIVICUS er en global allianse for sivilsamfunnsorganisasjoner og aktivister, med 10 000 medlemmer verden over. CIVICUS jobber for å styrke folks og sivilsamfunns handlingsrom. ForUM, SAIH og Norsk Folkehjelp er medlemmer av CIVICUS.