Igår kveld, torsdag, la det franske presidentskapet fram et forslag til tekst på den nye Parisavtalen som skal etter planen skulle vedtas i kveld.Det var første gang at den franske utenriksministeren Fabius tok sjansen på å lage et eget forslag, etter at det har vært produsert flere tekstutkast den siste uka, basert på de siste dagers forhandlinger her i Paris, og forhandlinger, seminarer og samtaler de siste fire årene.
Fabius’ tekst ble diskutert i et plenumsmøte kalt Indaba natt til fredag, et møte som stort sett var lukket for observatører.Det tok slutt i sekstiden fredag morgen, uten at det var oppnådd enighet på de siste, store uenighetene som har vært hoved-diskusjonene hele tiden:
De største vanskelighetene er fremdeles uløst
På klimafinansiering er OECD-landene ganske harde i å motsette seg forpliktelser for finansiering etter 2020, men det er foreslått et «gulv» på 100 milliarder US$ og noe ullent språk om opptrapping. At Tine Sundtoft i dag annonserte at den norske regnskogssatsingen vil bli videreført i perioden 2020 til 2030 på dagens nivå, var sikkert med på å skape litt bedre stemning.
I formålet for avtalen har det vært en gledelig utvikling på dette møtet, i og med at det er en raskt økende oppslutning for at man skal sette seg som mål å unngå en oppvarming som overstiger 1,5C.Ikke alle liker det, så enden på den visa blir kanskje at man sier noe om «well below 2°C» som likevel er bedre enn bare et togradersmål.Dette er kanskje det punktet der det har vært en tydelig bevegelse i posisjoner på dette møtet.Men det er beklagelig at en tydelig referanse til respekt for menneskerettigheter i formålet for avtalen, - har blitt borte i løpet av de siste 24 timer.
Ndg ambisjoner om økninger av utslippsbegrensninger, er det vanskelige forhandlinger. Mange store land er uvillige til å forplikte seg til jevnlige gjennomganger av sine INDCs (nasjonale planer for utslippsreduksjoner, tilpasning mm).For at verden skal ha den minste mulighet for å unngå en oppvarming i nærheten av 2°C, er det imidlertid en nødvendighet at det innføres et system med gjennomganger og innstramminger av de nasjonale planene med 5 års mellomrom, og at den første finner sted før avtalen trer i kraft i 2020.Hvorfor det skal være så vanskelig å gå med på å revidere planene er vanskelig å forstå, ettersom det er helt opp til hvert land hvor mye mer de skal forplikte seg i hver runde.
Det kan se ut som det blir enighet om et punkt om Tap & skade, men USA har lagt inn en snubletråd i forslaget, som muligens kan velte hele den enigheten.
Et annet komplisert punkt er spørsmålet om markedsmekanismer; i hvilken grad skal det være mulig å kjøpe utslippsrettigheter i andre land, for å få lov til å fortsette å slippe ut i eget land?Dagens CDM-kvoter er et eksempel som er mye debattert, skal slike ting oppskaleres i framtiden for å få mer karbonhandel, eller skal hvert land ta ansvaret for sine egne utslipp?Her er visst frontene så steile at kanskje hele punktet må droppes fra avtalen.
Siste innspurt
Nå, fredags kvelden, sitter forhandlerne og ministrene sammen i mindre grupper, overvåket og styrt av Fabius og hans team av svært dyktige forhandlere, for å finne kompromisser på de gjenstående punktene.De har lovet at i morgen tidlig kl 0900 skal det komme ut en ny tekst, en ren tekst uten opsjoner eller klammeparenteser.Den skal være endelig, ikke et forslag der det åpnes for å endre ting.Take it or leave it. Etter å ha gitt partene noen timer for å studere forslaget, og konsultere seg i mellom, vil det bli kalt et nytt plenumsmøte.Der vil den siste kampen stå, om man godkjenner dette siste utkastet i sin helhet, eller om COP21 ble mislykket. Vi vil vite utfallet i løpet av lørdags kvelden/natt til søndag...
Følg med, oppdatering kommer!