Seminaret fokuserte på nye trender innenfor samarbeid mellom CSOer og privat sektor. I det siste har det fra politisk hold blitt lagt stor vekt på næringslivets rolle i utvikling. Hvordan kan organisasjonene samarbeide med næringslivet for å skape en bedre utvikling? Målet var å belyse erfaringer med konkrete samarbeid mellom privatsektor og CSOer, gjennom case og diskusjon av dilemmaer, utfordringer og muligheter.

Målgruppen var ansatte i norske NGOer/CSOer som jobber innenfor utviklingssamarbeid og representanter for næringslivet. Forskere, studenter, konsulenter og statsforvaltningen var også representert.

Seminaret ga eksempler på faglig samarbeid mellom privat sektor og CSOer der sponsing og pengestøtte ble holdt utenfor.

Tema som ble diskutert: Hva skal til for at et slikt samarbeid skal kunne fungere? Hva er motivasjonen til henholdsvis organisasjonene og bedriftene for å gå inn i et slikt samarbeid? Er dette en effektiv måte å løse utfordringene knyttet til næringslivets samfunnsansvar? 

Seminaret ga ingen entydige svar, men temaene ble belyst fra mange sider. Forum for utvikling og miljø( ForUM) og flere  medlemsorganisasjoner som har et dialogprosjekt med UD og Energi Norge  knyttet til bærekraftige energiinvesteringer. Denne prosessen har dels vært fasilitert av Kristin Aase og var temaet for innledningen til Olav Hypher, mer om dette her.

Telenor snakket om sine erfaringer og la vekt på at en god dialog var en forutsetning for et samarbeid. De så muligheter for samarbeid gjennom sitt produkt, mobilen, finansieringstjenester på mobil mm. WWF har et utbredt samarbeid med privat sektor. I sitt innlegg la de stor vekt på hvilke kriterier WWF la til grunn for samarbeid med næringslivet, deres Powerpoint er her.  Norsk Folkehjelp har også hatt samarbeid med privat sektor, i deres innlegg ble det problematisert om det var staten både ute og hjemme man først og fremst burde ansvarliggjøre, heller enn bedriftene. Loyalitet til lokalepartnere var også et viktig element.

Innleggene ble kommentert av Øyvind Eggen fra NUPI som hevdet at bistanden lenge hadde oversett det faktum at det å få folk i jobb er en av de viktigste måtene å få folk ut av fattigdommen på. Slik var det i Norge, mens man i sør har lagt vekt på at det er bistanden som skal bidra til dette. Det ble mange interessante diskusjoner, blant annet ble det tatt opp at det er viktig i større grad å skille mellom CSR på den ene siden og sponsing/pengestøtte på den andre.