Våre krav til Soria Moria II

I går kom den nye regjeringserklæringen. ForUM mener at erklæringen inneholder både skuffelser og gleder. Her er kravene vi spillte inn.

07.10.2009

ForUM forventer at regjeringen i regjeringserklæringen vil bygge videre på og sikre den praktiske oppfølgingen av Soria Moria 1, samt inkludere føringer gitt i Stortingsmeldinger i den forrige regjeringsperioden og klimaforliket. For ytterligere å forbedre styringsgrunnlaget som ble lagt i Soria Moria 1 foreslår vi at regjeringen inkluderer våre vedlagte anbefalinger.

Som kjent har ForUM en bred utviklingspolitisk tilnærming og oppslutning fra ForUMs over 50 medlemsorganisasjoner. Våre anbefalinger til Soria Moria 2 reflekterer denne bredden. De følgende innspillene favner temaene fred og menneskelig sikkerhet, klima og energi, matsikkerhet, vann, næringslivets samfunnsansvar, finans og reform samt handelspolitikk.

Fred og menneskelig sikkerhet

1) Regjeringen vil

· aktivt støtte arbeidet for samt bidra til oppslutning om en omfattende juridisk bindende internasjonal konvensjon om våpenhandel som tetter igjen smutthull. Avtalen må bygge på og ivareta internasjonal rett inkludert menneskerettigheter og internasjonal humanitær rett, og fremme bærekraftig utvikling.

· innføre en mer ansvarlig norsk våpeneksport gjennom å kreve sluttbrukererklæring ved salg av våpen også til NATO-allierte, merke våpen og ammunisjon med produsent og førstekjøper, samt sikre at salg av norske våpen og ammunisjon skjer etter norske regler uansett hvilket land fabrikkene ligger i

Begrunnelse

Stadig flere land har erkjent at fraværet av felles internasjonale standarder for handel med håndvåpen og andre konvensjonelle våpen bidrar til å forlenge og forverre konflikter, drive mennesker på flukt og bidrar til overgrep, kriminalitet og terrorisme. Blant FNs medlemsland er det et overveldende flertall for en internasjonal våpenhandelkonvensjon (Arms Trade Treaty, ATT).

2) Regjeringen vil

· be FNs sikkerhetsråd oppfylle sine forpliktelser gjennom å rapportere på - samt presentere en langsiktig plan for - implementering av FN-paktens artikkel 26 om reduksjon av militært forbruk til fordel for utvikling. Regjeringen vil gjøre det samme, både nasjonalt og gjennom utviklings- og øvrig utenrikspolitikk.

Begrunnelse:

FN har helt siden organisasjonens grunnleggelse vært opptatt av at verden skal bruke så få ressurser som mulig på det militære for å frigjøre ressurser til fremme av utvikling. Dette er blant annet hjemlet i FN-paktens neglisjerte artikkel 26, som sier at FNs sikkerhetsråd skal presentere en plan for dette. Sikkerhetsrådet uttrykte nylig bekymring for stigende globalt militært forbruk, og ba om at dette ble redusert til et “appropriate level”, men har fortsatt ikke presentert planen for dette slik de skal. Sikkerhetsrådets fem faste medlemmer er selv verdens største våpeneksportører, med USA suverent på topp. Men Norge er også en betydelig våpenprodusent med økonomiske interesser knyttet til dette. Norges samlede bidrag til krig og fred må derfor kritisk vurderes og belyses.

Klima og energi

3) Regjeringen vil

· forplikte seg til å kutte egne utslipp med minst 40 % innen 2020 og minst 80 % innen 2050.

· utarbeide og implementere en nasjonal handlingsplan for energi og klima for perioden fram mot 2020 som sikrer en gradvis og planmessig utfasing av fossile energikilder, redusert energiforbruk, energieffektivisering, effektiv overgang til ny fornybar energi og teknologioverføring til utviklingsland. Planen vil inneholde forslag til konkrete implementeringstiltak på sektornivå. Det avgis årlig rapportering til Stortinget på måloppnåelse i forhold til delmål.

· legge frem for Stortinget en nasjonal energiplan med forslag til konkrete implementeringstiltak på sektornivå og rapportering på måloppnåelse i forhold til de totale klimamålene

Begrunnelse:

Forhandlingene i København i desember vil være av stor viktighet for å få på plass robuste klima-avtaler. Det er imidlertid en overhengende fare for at forhandlingene vil gå svært langsomt og ikke greie å sette ambisiøse mål for utslippskutt og tilpasningstiltak, på grunn av manglende vilje fra enkeltland til å gå foran. Det er derfor viktig at Norge umiddelbart offentliggjør et mål om å kutte de innenlandske utslippene med 40 innen 2020, slik at andre land kan følge eksempelet i desember. Som Fornybaralliansen har påpekt finnes det store uutnyttede muligheter i Norge for energiøkonomisering og utbygging av fornybar energi. Norge vil ikke kunne nå sine klimaforpliktelser dersom man ikke fortsatt stimulerer til en overgang til fornybar energi.

Matsikkerhet

4) Regjeringen vil

· spille en svært aktiv rolle i oppfølgingen av reformprosessen i FAO og styrke Matsikkerhetskomiteen som det viktigste internasjonale organ for koordinering av matsikkerhetspolitikk.

· utvide satsingen på landbruk/primærnæringer innen utviklingsstøtten, med mål om å nå opp i 10% av den totale bistanden i løpet av perioden.

Begrunnelse:

Antallet fattige i verden har steget betydelig de siste årene, slik at vi i dag har over 1,1 milliarder mennesker som lider av sult og underernæring. Faren for at Tusenårsmål #1, delmål 1 ikke skal bli nådd er overhengende. Det pågår for tiden flere viktige prosesser for å revitalisere og koordinere arbeidet med matsikkerhet i verden, og det er av stor viktighet at Norge engasjerer seg for å styrke prosessen, og sikre at FN spiller den viktigste rollen i dette arbeidet i årene som kommer. Det er dokumentert at satsing på landbruk blant småbrukere vil føre til størst øking av matsikkerheten i Sør.

Vann og sanitær

5) Regjeringen vil

· sikre at norsk bistand og investeringer bidrar til å redusere sårbarhet – med kvinner og barn som de mest utsatte - og styrke vannressursforvaltning og spredning av miljøvennlige sanitære tjenester som er tilpasset lokale forutsetninger og rettes mot de fattige.

· styrke retten til vann og sanitær gjennom å støtte arbeidet for retten til vann og sanitær i FNs menneskerettighetsråd, inkludert fremme opprettelsen av en bindende FN-konvensjon om retten til vann og sanitær samt ratifisere tilleggsprotokollen til FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter som gir individuell klageadgang.

Begrunnelse:

Til tross for den klare sammenhengen mellom vann, tilfredsstillende sanitær, helse, utrydding av fattigdom, har vann og sanitær ikke fått stor nok oppmerksomhet i utviklings- og fattigdomsstrategier. Et tegn på det er at det er innen sanitær at landene er lengst fra å oppfylle tusenårsmålene. Regjeringen vil derfor sikre at Norges politikk på klima, bistand og menneskerettigheter fremmer vann som et globalt fellesgode som fordeles og forvaltes for både dagens og framtidige generasjoner, og bidrar internasjonalt til å sikre alle tilgang til et verdig sanitærtilbud.

Næringslivets samfunnsansvar

6) Regjeringen vil

· etablere et ombud for næringslivets samfunnsansvar

Begrunnelse:

Det vil være i selskapenes egen interesse å få et uavhengig forvaltningsorgan, med innsynshjemmel, til å vurdere påstander om medvirkning til menneskerettighetsbrudd eller alvorlig miljøødeleggelse. Et slikt ombud kan også renvaske selskaper dersom anklagene er uberettigede. Ombudet kunne også bistå det nasjonale kontaktpunktet for OECDs retningslinjer i å belyse innklagede saker. Ombudet vil videre være en offentlig rådgivningstjeneste for internasjonalt næringsliv og oppdatere et register over norske, internasjonale bedrifters atferd innenfor arbeidstakerforhold, menneskerettigheter og miljø. Dette bør legges til grunn for offentlige støtteordninger og promoteringstiltak.

7) Regjeringen vil

· etablere obligatorisk rapportering for alle børsnoterte selskaper av sosiale og miljømessige konsekvenser etter felles standarder som f.eks. Global Reporting Initiativ systemet.

Utfyllende kommentar:

Det innebærer blant annet at rapporten skal avgis av styret i selskapet og være revidert av uavhengig instans. Dette er gjennomført i flere land i Europa og er i tråd med anbefalingene fra Utviklingsutvalgets utredning (NOU 2008:14).

Begrunnelse for begge punkter:

Myndighetene har ansvaret for å utvikle spilleregler i samfunnet ved å stimulere ønsket atferd og hindre den uønskete. Det er en politisk oppgave å utarbeide klare rammer for makten og det utvidete handlingsrommet et globalisert næringsliv opererer i. Felles minimumsstandarder for å sikre et samfunnsansvarlig næringsliv vil skape forutsigbarhet for partene i arbeidslivet og samfunnet omkring. Videre kan de forebygge at kortsiktig profitt tas ut, mens vertslandet og lokalsamfunnet sitter igjen med de sosiale og miljømessige kostnadene.

En politisk styrt næringsutvikling som skal oppnå slike mål må innholde både positive incitamenter og tiltak for å forebygge, stoppe og sanksjonere skadelig virksomhet. Finanskrisen har ført til at mange mener at markedsfundamentalismen har spilt fallitt og at tiden er kommet for politisk styring og effektiv regulering. Det etterlyses mer effektiv lovgivning og gjennomføring på nasjonalt og internasjonalt nivå, senest under World Economic Forum i Davos. Det er bred politisk oppslutning om behovet for politisk styring for å komme på rett kjøl etter finanskrisen. Det må også omfatte investeringer i land med manglende evne og vilje til å beskytte mennesker og miljø.

Handelspolitikk

8) Regjeringen vil

· argumentere tydeligere i WTO-forhandlingene for at en ny global handelsavtale ikke må ta fra fattige land styringsrett og virkemidler som har vært viktige for rike land tidligere, og avstå fra å fremme krav om universell liberalisering av handel med fisk fordi dette vil ha uheldige utviklings- og miljøkonsekvenser.

· avstå fra å fremme krav om universell liberalisering av handel med fisk i WTO.

Begrunnelse:

Det vanskeligste med de multilaterale forhandlingene om en ny WTO-avtale er å få skjøvet maktbalansen i retning av utviklingslandene, slik at disse kan få en differensiert integrering i verdenshandelen som vil tjene deres utviklingsinteresser. Norske interesser for eksport av fisk må ikke fremme en liberalisering som får negative utviklings- og miljøkonsekvenser.

9) Regjeringen vil

· overordne utviklings- og miljøhensyn i utformingen av bilaterale handelsavtaler, inkludert de som forhandles i regi av EFTA, og ikke inngå slike avtaler med regimer som bryter med menneskerettighetene eller med muligheter for en bærekraftig utvikling.

Begrunnelse:

Vi er urolige for en utvikling hvor det blir stadig flere bilaterale handelsavtaler mellom rike og fattige land som ofte går lenger enn WTO-systemet. Norge må aktivt jobbe for at fattige lands politiske handlingsrom og mulighet til å følge sine egne utviklingsstrategier ikke undergraves gjennom slike handelsavtaler.

10) Regjeringen vil

· ikke inngå investeringsavtaler med utviklingsland, da disse avtalene innskrenker politisk handlingsrom og overfører makt fra stat til investor og fra politikk til handelsjuss.

Begrunnelse

Det ble i forrige regjeringsperiode sendt ut fra Nærings- og handelsdepartementet forslag til modell for investeringsavtaler som departementet vurderte om Norge burde begynne å inngå. ForUMs og mange andre organisasjoners klare anbefaling var at slike investorbeskyttelsesavtaler ikke vil tjene utviklings- og miljøhensyn.

Finans og reform

11) Regjeringen vil

· arbeide aktivt for at råd fra de internasjonale finansinstitusjonene reflekterer alternative politiske analyser og modeller. Som et ledd i dette vil Regjeringen ta initiativ i Verdensbanken til en analyse av den nordiske økonomiske modellens relevans og mulig læringspotensial for utviklingsland.

Begrunnelse:

De internasjonale finsansinstitusjonenes kondisjonalitetspraksis innskrenker utviklingslands politiske handlingsrom, og har i flere tilfeller hatt skadelige konsekvenser for utviklingsland. Den nordiske økonomiske modellen er et anerkjent alternativ til den markedsliberalistiske modellen som har utløst finanskrisen.

12) Regjeringen vil

· sette ned en interdepartemental arbeidsgruppe for å konkretisere oppfølgingen av NOU 2009:19. Å ta initiativ til en Konvensjon for transparens i internasjonal økonomisk aktivitet og krav til norske selskaper om land-for-land-rapportering vil være høyt prioritert.

Begrunnelse:

Det er estimert at beløp tilsvarende det tidobbelte av bistanden fra Nord til Sør årlig finner veien tilbake til Nord gjennom ulovlig kapitalflukt (NOU2009:19. Skatteparadis og utvikling). Skatteparadis er en av hovedkanalene. Norge kan spille en lederrolle internasjonalt for å bekjempe økonomisk hemmelighold gjennom bruk av skatteparadiser.

13) Regjeringen vil

· arbeide for etableringen av en uavhengig, åpen og rettferdig mekanisme for behandling av illegitim og ubetalbar gjeld, og et internasjonalt regelverk for ansvarlig finansiering. Som et ledd i dette vil Regjeringen innføre retningslinjer for alle norske utlån.

Begrunnelse:

En rekke lavinntektsland og en del mellominntektsland står i fare for å havne i en ny gjeldskrise. De eksisterende internasjonale gjeldslettemekanismene er ikke rustet til å håndtere dette. En helhetlig gjeldsslettemekanisme og et regelverk for ansvarlig långivning kan forhindre oppbygging av ny ubetalbar og illegitim gjeld.

______________________________________________