Skraphandlerne

På strendene i Bangladesh risikerer barna livet i arbeidet med å kutte opp norske skip. Hvor ble det av næringslivets samfunnsansvar?

Oslo dokumentarkino og Forum for utvikling og miljø presenterer serien Corporate Social (ir)Responsibility. Som en oppfølging av Stortingsmeldingen om næringslivets samfunnsansvar vil vi gjennom denne serien med filmer og debattmøter rette søkelyset mot enkelte næringer hvor det finnes store norske aktører. I den sammenhengen er vi særlig opptatt av myndighetenes ansvar.

På strendene i Bangladesh risikerer barna livet i arbeidet med å kutte opp norske skip. Norske myndigheter og selskaper sier de vil bidra til å endre dette, men foreløpig er lite gjort.

The Ironeaters

Norske skip kuttes opp på strendene i Bangladesh, i noen tilfeller av barn. Mange blir drept eller skades i det ekstremt farlige arbeidet. Norske myndigheter og norske selskaper sier de ønsker å bidra til å endre dette, men lite er gjort for å sette handling bak ordene. De fleste skip når sin operasjonelle pensjonsalder etter omlag 25 til 30 år i drift. Skipene sendes da til steder hvor de kan kuttes opp og selges for verdien av metallet. Skipene består av ca. 90 prosent stål, men i tillegg til stålet finnes det også store mengder farlige stoffer.

 

Risikerer livet

På opphoggingsstrendene i Chittagong i Bangladesh er det tidevannet som renser skipet for olje. Kabler brennes på stranda, asbest videreselges og stål smeltes uten at giftholdig maling er strippet. Ting gjøres fort og billig, døgnet rundt. En av fire arbeidere er barn, noen så unge som ni år. Alle kjenner noen som har omkommet eller blitt skadet for livet på jobb.

Skipsdemonteringen foregår stort sett på strender i Sør-øst Asia, men også i Tyrkia og Kina. I Norge har media i enkelte tilfeller satt søkelys på virksomheten i Bangladesh.

Selger skipene for å slippe ansvar

Mange norskeide skip ender sitt \"liv\" på denne måten, og norske redere er dermed med på å opprettholde en virksomhet som forårsaker mange menneskers skader eller død. Virksomheten forårsaker også store miljø-ødeleggelser.

Hva gjør norske selskaper og den norske stat for å unngå å medvirke til denne livsfarlige og miljøskadelige virksomheten?

Ettersom det etterhvert har blitt en anerkjent sak at denne virksomheten ikke er bra så har rederiene begynt å flagge ut eller selge skipene rett før de skal kuttes opp. Slik blir ansvaret overført til selskaper som har mindre behov for å ta ansvar og land som ikke har noe å risikere.

Debatt på Litteraturhuset

Ansvaret må tas av selskaper som har benyttet skipene i kommersiell virksomhet. Hvordan kan dette gjøres? Det arbeides med internasjonale konvensjoner og avtaler for dette. Norge som stat burde være en pådriver for dette med tanke på miljøhensyn og regjeringens profilering av CSR. Likevel er Norge unnvikende i forhold til dette problemet.

Oslo dokumentarkino og ForUM inviterer derfor til film og debatt på Litteraturhuset tirsdag 28. april kl. 12.30. Velkommen!