Kjøper Oljefondet infrastruktur og fornybar?

Nå kan det gå mot at Oljefondet investeres i unotert infrastruktur som fornybar energi. -Strålende. Dette er noe vi og våre medlemmer har bedt om lenge, forteller Borghild Tønnessen-Krokan (bildet), daglig leder i Forum for utvikling og miljø. (Foto: UNDP)

Kjøper Oljefondet infrastruktur og fornybar?

Det kan gå mot seier i vår: Flere av partiene vil la Oljefondet investere i infrastruktur som fornybar. -Ansvarlig og framtidsrettet å investere pensjonspengene våre i mindre klimarisiko og mer bærekraftig utvikling, sier leder Borghild Tønnessen-Krokan i Forum for utvikling og miljø.

Stortinget vurderer i vår om oljefondet skal få investere i infrastruktur som vindkraft, vannrør og veier, og om aksjeandelen skal økes. 

Forslaget støttes i en  fersk rapport fra amerikanske Institute for Energy Economics and Financial Analysis (IEEFA), som ble presentert på et seminar på Stortinget i dag.

Dette har Forum for utvikling og miljø (ForUM) og mange av nettverkets 50 medlemsorganisasjoner lenge bedt om, blant annet i en rekke innspill fra ForUM til Stortinget om forvantningen av Oljefondet og til statsbudsjettet, og til regjeringen blant annet om å bruke Oljefondet til grønn omstilling og for å nå bærekraftsmålene og klimamålene:

-Det er ansvarlig og framtidsrettet å investere pensjonspengene våre i unotert infrastruktur som fornybar energi. Det gir mindre klimarisiko, mer bærekraftig utvikling og avkastning  kommer våre barn og barnebarn tilgode, sier Borghild Tønnessen-Krokan, ny daglig leder i Forum for utvikling og miljø (ForUM). 

ForUMs leder gjentok også dette da hun innledet på en konferanse hos NHO forrige uke om bedre business for bedre verden, og pekte på behovene for bærekraftige milliardinvesteringer i fattige land for å nå FNs bærekraftsmål. 

WWF er blant ForUMs medlemmer som ønsker at Oljefondet skal investeres i fornybar energi:

-- Mer fornybar energi vil erstatte kull- og gasskraft og hjelpe oss å redde klimaet. Dette er den beste sjansen politikerne våre har til å senke globale klimautslipp – og samtidig sikre Norge langsiktige inntekter, sier WWFs leder Nina Jensen

Hvis endringene blir vedtatt, blir det den største omveltningen i fondet på syv år.

– Jeg tror dette er veien det går, og at det er naturlig for fondet å åpne opp for infrastruktur. Spørsmålet er hvordan og på hvilke premisser, sier stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg (Ap) til E24

Flere andre partier ønsker dette:

– Vi har vært positive til det, vi mener at det kan ytterligere spre risikoen, og at man så langt har utelukket seg fra viktige investeringsmuligheter, sier stortingsrepresentant Hans Olav Syversen
(KrF).

Også Venstre er optimistisk:

– I og med at alle har vært positive til dette tidligere, så bør sjansene være store for at det blir vedtatt. Men man kan aldri konkludere på forhånd, sier Venstres nestleder Terje Breivik til E24.

Stortinget ba i 2015 fondet om å selge seg ut av kull. I fjor var regjeringens råd å ikke tillate investeringer i infrastruktur, men Stortinget bad om en ny vurdering i år.

Kirkens Nødhjelps generalsekretær Anne-Marie Helland sa også til Bistandsaktuelt i fjor at Oljefondet bør få kjøpe infrastruktur:

–Investeringer i fornybar energi er fremtiden. Dette vil både bidra til å dekke fremtidens energibehov gjennom klimavennlige løsninger, og til å sikre god langsiktig avkastning for Oljefondet, sa Helland.

En annen av ForUMs medlemsorganisasjoner, Framtiden i våre hender, har påpekt at finansminister Siv Jensen tar en høy klimarisiko når hun ikke vil at oljefondet skal investere i fornybarprosjekter som ikke er på børs:

-Argumentet om at oljefondet har som hovedformål å sikre den langsiktige avkastningen, brukes også av Siv Jensen. Men hun har oversett at klimakrisen truer hele verdensøkonomien, sa organisasjonen i en kommentar.

Tidligere sjeføkonom i verdensbanken, kinesiske Justin Yifu Lin, sier også til Bistandsaktuelt at Norge bør bruke av Oljefondet til å investere i infrastruktur som veier, strømforsyning og havner i utviklingsland.


box

Bygge robust infrastruktur, fremme innovasjon og bidra til inkluderende og bærekraftig industrialisering.

9.1 Utvikle pålitelig, bærekraftig og solid infrastruktur av høy kvalitet, herunder regional og grensekryssende infrastruktur, for å støtte økonomisk utvikling og livskvalitet med vekt på overkommelig pris og likeverdig tilgang for alle.

9.2 Fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering, og innen 2030 betydelig øke næringslivets andel av sysselsetting og bruttonasjonalprodukt, i tråd med forholdene i de respektive landene, og doble denne andelen i de minst utviklede landene.

9.3 Øke tilgangen til finansielle tjenester, herunder rimelig kreditt, for små industribedrifter og andre bedrifter, særlig i utviklingsland, og styrke disse bedriftenes integrering i verdikjeder og markeder.

9.4 Innen 2030 oppgradere infrastruktur og omstille næringslivet til å bli mer bærekraftig, med en mer effektiv bruk av ressurser og større anvendelse av rene og miljøvennlige teknologiformer og industriprosesser, der alle land gjør en innsats etter egen evne og kapasitet.

9.5 Styrke vitenskapelig forskning, oppgradere næringslivssektorenes teknologiske evne og kapasitet i alle land, særlig utviklingsland, herunder og innen 2030 ved å stimulere til innovasjon og ved en betydelig økning i antall ansatte innenfor forsknings- og utviklingsvirksomhet per million innbyggere, samt ved å øke bevilgningene til offentlig og privat forskning og utvikling.

9.a Legge til rette for en bærekraftig og robust utvikling av infrastrukturen i utviklingsland ved å øke den finansielle, teknologiske og faglige bistanden til afrikanske land, de minst utviklede landene, kystløse utviklingsland og små utviklingsøystater.

9.b Støtte nasjonal utvikling av teknologi, forskning og innovasjon i utviklingsland, herunder ved å sikre politiske rammevilkår som blant annet fremmer mangfold i næringslivet og gir handelsvarer en merverdi.

9.c Øke tilgangen til informasjons- og kommunikasjonsteknologi betydelig, og arbeide for at de minst utviklede landene får allmenn og rimelig tilgang til Internett innen 2020.


Dette ba ForUM Stortinget om

I høringsinnspill til Stortingsmeldingen om forvaltning av Statens Pensjonsfond (Oljefondet) i 2015 skrev Forum for utvikling og miljø blant annet følgende: 

"Ekspertgruppen nedsatt av Finansdepartementet presenterte i desember sine anbefalinger til endringer i investeringsprofilen til SPU. Anbefalingene sier Norges Bank bør åpne opp for investeringer i infrastruktur, herunder fornybar energi. Tatt i betraktning NBIM og Norges Banks positive reaksjon på eksportgruppens anbefalinger, var det en overraskelse å lese at Finans­departementet konkluderte så avvisende på å åpne for at NBIM kan begynne å bygge opp en portefølje innen infrastruktur.

 

Innrettet på en klok måte i tråd med internasjonale retningslinjer og prinsipper, vil investeringer i infrastruktur kunne bli et kinderegg som både gir høy avkastning til SPU, risikospredning, og mulighet for bærekraftig økonomisk vekst i fattigere land som sikrer grunnleggende menneskerettigheter. Mc Kinsey Global Institute beregnet i 2014 at det er en global underfinansiering på infrastrukturinvesteringer tilsvarende over 1 billion USD, mesteparten av dette i Sør-Asia, Afrika sør for Sahara, Midt-Østen og Nord-Afrika. Verden vedtok i 2015 17 globale bærekraftsmål og en ambisiøs klimaavtale. Nåværende forvaltningsmandat framhever at fondet skal «være en ledende investor internasjonalt i arbeidet med ansvarlig forvaltning, herunder håndtering av klimaspørsmål». SPU kan risikere svekket omdømme ved å la være å investere i områder der verden har klare behov for å nå sine bærekrafts- og klimamål. ForUM mener videre at krav til samstemthet i politikken tilsier at SPU ikke må undergrave vedtatt politikk, men heller bidra til å underbygge denne. Investeringer i infrastruktur er et slikt område. Infrastrukturinvesteringer er helt nødvendig i mange land for å realisere både klimamålene og bærekraftsmålene. I forlengelse av uttrekk fra kull, burde SPU kunne brukes som virkemiddel for å bidra til global omstilling fra fossil til fornybar energi.

 

SPU har en størrelse som gjør det i full stand til å diversifisere bort eventuell politisk og regulatorisk risiko. Ettersom markedet for både aksjer, obligasjoner og eiendom i rikere land etter hvert mettes, er det en høy sjanse for at SPU før eller senere vil se seg nødt til å gå inn i infrastrukturinvesteringer. Jo før dette skjer, dess større kan utbyttet bli.

 

ForUM ønsker å fremme forslag til følgende merknader:

·         Komiteen mener at en utvidelse i fondets investeringsstrategi til å inkludere infrastruktur, herunder for fornybar energi, er viktig og i tråd med det langsiktige målet om å bidra til en bærekraftigutvikling i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand, noe som er grunnleggende for å sikre god avkastning på sikt.

·         Komiteen mener, i likhet med Norges Bank og Ekspertgruppen, at SPU er godt egnet til å gradvis bygge opp den spesialiserte kompetansen som trengs for å kunne håndtere investeringer i infrastruktur, i tråd med erfaringen fra unoterte eiendomsinvesteringer.

·         Komiteen ber regjeringen se til at fremtidige investeringer i infrastruktur legger internasjonale standarder, prinsipper og retningslinjer for infrastruktur­investeringer til grunn."