Bedre business – bedre verden

I samarbeid med Yara presenterte NHO i går "Better Business - Better World". Rapporten er utarbeidet av Business and Sustainable Development Commission (BSDC) og ble nylig lagt fram på World Economic Forum i Davos. Borghild Tønnessen-Krokan fra ForUM kommenterte rapporten fra et sivilsamfunnsperspektiv.

Bedre business – bedre verden

I går lanserte Yara og NHO en optimistisk rapport som argumenterer  for at det lønner seg å investere i tråd med bærekraftsmålene – både for selskapene selv og for kloden.

Stort potensial
Rapporten viser vi at det kan skapes enorme verdier hvis vi går over til en bedre ressursbruk og mer sirkulær økonomisk tenkning. En bil står for eksempel stille 95 % av sin levetid – det er klart at dette ikke er økonomisk smart, sa Sir Mark Malloch Brown, formann i Business and Sustainable Development Commission (BSDC) og tidligere visegeneralsekretær i FN, da rapporten ble lansert hos NHO i går.

Rapporten trekker frem 60 bærekraftige og inkluderende fokusområder innen fire økonomier: energi, utvikling av byer, jordbruk/matproduksjon og helse/velvære. Bare innen disse økonomiene er det snakk om en verdiskaping og inntjening på minst 12 milliarder amerikanske dollar.
 
- For å ta et eksempel som er helt åpenbart kan vi se på matvarekjeden. Her er det et enormt svinn i alle ledd, og en bedre håndtering av dette vil selvfølgelig kunne gi en stor økonomisk avkastning, sa en optimistisk Sir Mark MallocH Brown.

380 millioner jobber
I tillegg sier rapporten at bærekraftsmålene kan utløse 380 millioner nye arbeidsplasser på verdensbasis. Den understreker videre at det vil være de bedriftene som favner sosial-, klima- og miljømessig bærekraft, i tillegg til den økonomiske, som vil ha de beste mulighetene for å lykkes fremover.
 
Her ble også Unilever dratt frem som et eksempel; ved å gjøre bærekraft og CSR på til en del av kjernevirksomheten og drivkraften i det enorme multinasjonale selskapet har de blitt det 3. mest populære stedet å jobbe i USA, tett etter Facebook og Google. 

- Folk vil ha en jobb med mening og føle at de bidrar til noe bra. Til løsningen på verdens problemer, understreket Sir Malloch Brown.
 
Alle land på likefot
-Jeg liker å snakke om at Norge også har blitt  et utviklingsland i denne sammenhengen, alle land er utviklingsland  - i betydningen at vi utvikler oss til et nytt bærekraftig samfunn, sa Vidar Helgesen, klima- og miljøminister.

IMG_0046.jpg#asset:4660
  Forum for utvikling og miljø, DNV-gl og Scatec Solar kommenterte rapporten

Jobbe sammen

- Det er avgjørende at vi kommer oss ut av dette rommet og når flere og nye grupper. Her kjenner jeg halvparten, det er hyggelig, men dette må vi få spredd til å bli mye større, understreket Terje Osmundsen fra Scatec Solar i en kommentar til rapporten. 

Forum for utvikling og miljø vil bidra til dette, både i og utenfor sivilsamfunnet, og jobber for å gjøre bærekraftsmålene kjent.

DNV-GL er opptatt av å vende risiko om til muligheter, og ga nylig ut en rapport om dette.

-Vi vet nok. Nå må vi handle! sa Bjørn K. Haugland i DNV-GL. 

 Det er Forum for utvikling og miljø (ForUM) enig i. I rapporten "Better business - better world" anerkjennes sivilsamfunnet rolle både som partner men også for å overvåke at bærekraftsmålene nås. Arrangørene framhevet særlig rapporten "17 mål - en framtid" koordinert av ForUM med bidrag fra flere titalls organisasjoner som gir anbefalinger knyttet til alle 17 mål. 

ForUM er glad for at næringslivet i økende grad ønsker å bidra til bærekraftsmålene nås. Det mener ForUM er helt nødvendig for at målene skal kunne nås:

-Spørsmålet er ikke om næringslivet trengs for å nå bærekraftsmålene, men hvordan. For næringslivet kan selvsagt også hindre at målene nås. Vi må passe på at vi ikke fikser et problem gjennom å skape nye. Vi trenger en race to the top, på samfunnsansvar, skatt, og grønne ansvarlige investeringer og etisk handel og gjennom å skape anstendige jobber, sa ForUMs nye leder Borghild Tønnessen-Krokan. Hun understreket at sivilsamfunnet vil fortsette å bidra som partner og vaktbikkje, og at samarbeid på tvers, lederskap og mot trengs.

Tønnessen-Krokan pekte på flere viktige observasjoner i rapporten fra kommisjonen som også ForUM har påpekt: At fossilsubsidier er i konflikt med innsatsen mot klimaendringer. At bedrifter må vise at de betaler skatt der de tjener penger. At globale og nasjonale normer må følges. Hun understreket også at nye normer og mer forpliktende regler også bør skapes: 

-At business tar ansvar og følger retningslinjer er helt nødvendig, men det kan ikke være frivillig å redde verden. Smutthull må tettes, og normer videreutvikles. Derfor følger vi interessert med på arbeidet for en ny traktat på området, sa Borghild Tønnessen- Krokan, daglig leder i Forum for utvikling og miljø.

Behovet for større investeringer i infrastruktur i sør understrekes også i rapporten. Det er også noe ForUM har tatt til orde for. Det norske Oljefondet kan benyttes til dette, mener ForUM:

-Oljefondet er verdens største statlige investeringsfond. Det gir oss enorme muligheter til å bidra positivt. Oljefondet bør kunne investeres i unotert infrastruktur som fornybar energi. Det vil kunne gi et svært viktig bidrag for lavutslippsamfunnet og oppnåelse av bærekraftsmålene, sa ForUMs nye leder.

Finans

17.1 Styrke mobiliseringen av nasjonale ressurser, blant annet gjennom internasjonal støtte til utviklingsland, med sikte på å bedre landenes evne til å kreve inn skatter og andre avgifter

17.2 Påse at de utviklede landene fullt ut gjennomfører sine offisielle bistandsforpliktelser (ODA) overfor utviklingslandene, blant annet forpliktelsen som mange av dem har påtatt seg til å gi 0,7 prosent av ODA/BNI i bistand til utviklingsland og 0,15–0,20 prosent av ODA/BNI til de minst utviklede landene; ytere av ODA oppfordres til å vurdere å gi minst 0,20 prosent av ODA/BNI i bistand til de minst utviklede landene

17.3 Mobilisere ytterligere finansielle ressurser til utviklingslandene fra flere kilder

17.4 Bistå utviklingslandene i å oppnå langsiktige og bærekraftige gjeldsvilkår gjennom en samordnet politikk for å fremme gjeldsfinansiering, gjeldslette eller omstrukturering av gjeld, og behandle de fattigste og mest gjeldstyngede landenes utenlandsgjeld på en måte som reduserer gjeldsrelatert nød

17.5 Vedta og gjennomføre investeringsfremmende ordninger for de minst utviklede landene

Teknologi
17.6
Bedre tilgangen til og styrke samarbeidet mellom nord og sør, sør og sør og det triangulære samarbeidet regionalt og internasjonalt om vitenskap, teknologi og innovasjon, og forbedre kunnskapsdelingen på gjensidig avtalte vilkår, blant annet gjennom bedre samordning av eksisterende ordninger, særlig på FN-nivå, og gjennom en global ordning for tilgjengeliggjøring av teknologi

17.7 Fremme utvikling, overføring, spredning og formidling av miljøvennlig teknologi til utviklingsland på gunstige vilkår, blant annet på konsesjonelle og preferensielle vilkår, etter gjensidige avtaler

17.8 Fullt ut igangsette teknologibanken og ordningen for kapasitetsoppbygging innenfor vitenskap, teknologi og innovasjon for de minst utviklede landene innen 2017, og øke bruken av tilpasset teknologi, særlig informasjons- og kommunikasjonsteknologi
Kapasitetsbygging

17.9 Øke den internasjonale støtten til gjennomføring av en effektiv og målrettet kapasitetsoppbygging i utviklingsland og dermed støtte nasjonale planer for gjennomføring av alle bærekraftsmålene, blant annet gjennom samarbeid mellom nord og sør, sør og sør og triangulært

Handel
17.10
Fremme et allment, regelbasert, åpent, ikke-diskriminerende og likeverdig multilateralt handelssystem underlagt Verdens handelsorganisasjon, blant annet ved å sluttføre forhandlingene under organisasjonens Doha-runde

17.11 Betydelig øke utviklingslandenes eksport, særlig med sikte på å doble de minst utviklede landenes andel av verdens eksport innen 2020

17.12 I praksis gi alle de minst utviklede landene betimelig og varig avgifts- og kvotefri markedsadgang, i samsvar med beslutninger i Verdens handelsorganisasjon, blant annet ved å sikre at det anvendes klare og enkle preferanseopprinnelsesregler på importvarer fra de minst utviklede landene, og bidra til å lette markedsadgangen

Systemiske spørsmål

Politisk og institusjonell samstemthet

17.13 Styrke stabiliteten i verdens makroøkonomi, blant annet gjennom politisk samordning og samstemthet

17.14 Oppnå en mer samstemt politikk for bærekraftig utvikling

17.15 Respektere hvert lands politiske handlingsrom og lederskap med hensyn til å etablere og gjennomføre egen politikk for fattigdomsbekjempelse og bærekraftig utvikling

Partnerskap mellom flere interessenter

17.16 Styrke det globale partnerskapet for bærekraftig utvikling, som følges opp av partnerskap mellom flere interessenter med sikte på å mobilisere og dele kunnskap, ekspertise, teknologi og finansielle ressurser for å bidra til at alle land, særlig utviklingslandene, når bærekraftsmålene

17.17 Stimulere til og fremme velfungerende partnerskap i det offentlige, mellom det offentlige og private og i det sivile samfunn, på grunnlag av partnerskapenes erfaringer og ressursstrategier

Data, overvåkning og ansvarlighet

17.18 Innen 2020 øke støtten til kapasitetsoppbygging i utviklingsland, også i de minst utviklede landene og små utviklingsøystater, for i betydelig grad å bedre tilgangen på pålitelige og aktuelle data av høy kvalitet fordelt etter inntekt, kjønn, alder, rase, etnisitet, migrasjonsstatus, funksjonsevne, geografisk plassering og andre kjennetegn som er relevante i nasjonal sammenheng

17.19 Innen 2030 bygge videre på eksisterende initiativer for å utarbeide metoder for å måle den framgangen som gjøres i retning av bærekraftig utvikling, og som utfyller bruttonasjonalproduktet, samt støtte utviklingslandenes kapasitetsoppbygging på statistikkområdet

Kilde: Utenriksdepartementet


Les mer her:

Rapporten, filmer og fakta finner du her: 

http://report.businesscommissi...