Ber om stans i utvinning av havbunnsmineraler

Dyphavskoraller, Wagner Seamount. Foto: NOAA Office of Ocean Exploration and Research

Ber om stans i utvinning av havbunnsmineraler

Regjeringen vurderer å åpne for gruvedrift på havbunnen uten nok kunnskap om konsekvensene det vil ha for livet i havet og til tross for miljøfaglige råd som advarer mot utvinning og kartlegging av havbunnsmineraler.

Solberg-regjeringen begynte prosessen med å åpne havbunnen for å hente mineraler og satt i gang en konsekvensutredning i 2020. Mye av området det dreide seg om ligger i sårbare områder i Arktis.

Utredningen ble lagt frem 27. oktober 2022 av Olje- og energidepartementet som tar sikte på å åpne deler av området som de har utredet for kommersielle aktører. Det foreslåtte området er på 329 000 kvadratkilometer, og tilsvarer 85 prosent av Norges landareal. Dette gjør Norge til et av de første landene i verden som åpner for kommersiell gruvedrift på havbunnen.

Setter noen av de mest sårbare økosystemer i fare

I verdens dypeste havområder finnes det ulike mineraler. Flesteparten av metallforekomstene regnes å være i internasjonalt farvann, og Norge er det landet i verden, etter øystaten Fiji, som har økonomiske rettigheter til de fleste områdene med størst potensiale for gruvedrift på havbunnen. Mens Fiji har tatt til orde for et midlertidig forbud mot utvinning for en 10-års periode, har Norge startet en åpningsprosess på norsk kontinentalsokkel.

Regjeringen argumenterer med at verden trenger økt tilgang til mineraler som finnes på havbunnen for å få til overgangen til lavutslippssamfunnet. Befolkningsvekst, velstandsøkning og økt bruk av fornybare energikilder er faktorer som påvirker etterspørselen etter metaller, står det på regjeringens nettside. Utvinning av havbunnsmineraler kunne derfor blitt en ny og viktig havnæring for Norge. ForUM mener at det grønne skiftet er mulig også uten at vi setter sårbare økosystemer i dyphav i fare.

– Store havområder er fremdeles lite utforsket, og kunnskapen om dyphavets biomangfold og rolle er lite kjent. Flere av verdens ledende havforskere varsler om at vi ikke har nok kunnskap for å kunne vurdere konsekvensene av gruvedrift på havbunnen. Det mangler også data som viser at havbunnsmineralene er nødvendige for det grønne skiftet. Vi risikerer å ødelegge dyrebar natur og økosystemer for å kunne tjene mer penger, sier fagrådgiver på natur i Forum for utvikling og miljø, Ingrid Rostad.

Olje- og energiminister Terje Aasland uttrykker at konsekvensutredningen ikke betyr at vi per i dag har tilstrekkelig kunnskap om mulige konsekvenser av driften. Åpning av det foreslåtte området for aktivitet, videre kartlegging av ressurspotensialet og utvinning av ressursene, vil imidlertid også åpne for videre kunnskapsinnhenting om mulige miljøpåvirkninger. Dette er en dårlig idé, mener Rostad:

– Konsekvensutredningen for et så krevende prosjekt som kan ha katastrofale og langsiktige konsekvenser ble gjennomført i knapp to år. Det er bekymringsverdig at regjeringen ikke tar natur og dens verdi og betydning for vår framtid mer seriøst. Miljøfaglige undersøkelser er noe annet enn å lete etter ressurser, hvor målet først og fremst er å finne mineralene og ikke å undersøke naturen og konsekvensene gruvedrift på havbunnen kan ha.

Miljøfaglige undersøkelser følger høye kriterier for å ikke negativ påvirke systemene man undersøker. Letingen etter mineralene er en veldig annerledes prosess, som aldri vil kunne ivareta de samme kriteriene. Letingen kan skade naturen på havbunnen og ha alvorlige konsekvenser for økosystemer, påpekte både Universitetet i Bergen og Miljødirektoratet. Vi må prioritere vitenskapelige undersøkelser som vil gi oss tydelige retningslinjer for en forsvarlig framgang, før vi kan åpne for leting og utvinning på havbunnen.

Kart over forslag til åpningsområde. Kilde: Olje- og energidepartementetKart over forslag til åpningsområde. Kilde: Olje- og energidepartementet


Utvinning av havbunnsmineraler er kontroversielt internasjonalt

Under FNs havkonferanse i Lisboa i juni var havbunnsmineraler et viktig tema. Diskusjonen om et moratorium, en midlertidig stopp, på utvinning av havbunnsmineraler ble sentral. Norges prosess for å åpne for gruvedrift på havbunnen sjokkerte flere, ettersom vi ennå ikke har nok kunnskap om de miljømessige konsekvensene slik utvinning vil kunne medføre.

Flere organisasjoner, land og statsledere, som for eksempel den franske presidenten Emmanuel Macron, tok i Lisboa til orde for å stanse slik utvinning til vi har mer kunnskap på plass. Macron gjentok sitt budskap under klimatoppmøtet, COP27, i Egypt forrige uke, og kunngjorde at Frankrike støtter et internasjonalt forbud mot dyphavsgruvedrift, både i internasjonalt farvann, men også sine egne havområder. Til sammen har nå 12 nasjoner tatt til orde for et moratorium eller en midlertidig pause, de er: Tyskland, Spania, Palau, Fiji, Mikronesia, Samoa, New Zealand, Costa Rica, Chile, Panama og Ecuador.

Også havpanelet, som Norge leder, advarer mot at gruvedrift på havbunnen kan være i konflikt med FNs bærekraftsmål.

Karoline Andaur 2

Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond

– Hvis Norge skal ha troverdighet på å være en ansvarlig havnasjon, må Støre stanse åpningsprosessen for gruvedrift på havbunnen. Det finnes ikke nok kunnskap om livet i dyphavet og hvordan det påvirker resten av livet i havet til å kunne vurdere konsekvensene av en slik gruvedrift. Å starte opp et såkalt "nytt industrieventyr" her nede kan fort ende i et mareritt som forsterker både klimakrisen og naturkrisen verden står midt oppi, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.



– Den nasjonale frivillige rapporten om Norges arbeid med bærekraftsmålene (VNR) viser til blant annet Norges utfordring med å innlemme verdiene av biologisk mangfold og økosystemer i sine utviklingsstrategier. Dette er også synlig i denne problematiske prosessen for å åpne for kommersiell bruk av havbunnen", sier daglig leder i Forum for utvikling og miljø, Kathrine Sund-Henriksen.

Mange store næringsaktører har også stilt seg bak et moratorium på gruvedrift på havbunnen, blant disse finner vi Google, BMW, Patagonia og Volvo. Både FNs miljøprogram og Den europeiske investeringsbanken er krystallklar på at gruvedrift på havbunnen ikke er en del av løsningen, men heller en forverring av allerede store naturproblemer.

Alle har rett til et sunt og bærekraftig miljø

I sommer har FNs generalforsamling anerkjent retten til et sunt miljø som en menneskerett. For å kunne oppfylle retten for alle til å leve i et rent, sunt og bærekraftig miljø, er vi avhengig av biologisk mangfold og sunne økosystemer.

– Det er viktig at vi forstår at biomangfold har uendelig potensial for menneskers helse og velvære, blant annet matproduksjon og utvikling av nye medisiner. Foreløpig har mest fokus og oppmerksomhet vært på forholdet mellom biologisk mangfold på landet og menneskers velvære, slik som forholdet mellom sunne pollinatorer og global matsikkerhet. Vi må begynne å bruke den samme tankegangen om biologisk mangfold i dyphavet som støtter nødvendige økosystemprosesser, som produksjon av oksygen og karbonlagring, sier ForUMs naturrådgiver Ingrid Rostad.

Dyphavet er det største sammenhengende leveområdet på kloden, med unikt og sårbart biomangfold og økosystemer, og det er også verdens største karbonlager. Ønsket om å bidra til det grønne skiftet og bremse klimakrisen ved å utvinne mineraler nødvendige for produkter som elbilbatterier, må ikke stå foran den reelle faren for at gruvedrift vil skade biologiske systemer i dyphavet med blant annet utslipp av kjemikalier og avfallsprodukter, støy- og lysforurensing, og dermed skape en negativ innvirkning på havets potensial til karbonlagring som reduserer klimaendringer.

Kathrine Horisontal Alvorlig

Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder i Forum for utvikling og miljø

– Naturbaserte løsninger for klimakrisen som forverrer naturkrisen er ikke bærekraftige løsninger verden trenger. Vi håper at regjeringen vil lytte til bekymringene til miljøorganisasjoner, og at Norge vil vise seg som et land som tar tydelig ansvar for havområdene vi forvalter. Prosessen for å åpne for dyphavsgruvedrift i norsk farvann må stoppes, og et moratorium for all dyphavsgruvedrift internasjonalt må på plass, avslutter ForUMs daglige leder Kathrine Sund-Henriksen.


For mer informasjon kontakt:

Bilde av Ingrid Rostad

Ingrid Rostad

Seniorrådgiver
Kontaktperson for: natur og biologisk mangfold (CBD), FNs miljøprogram (UNEP), sivilsamfunns handlingsrom
+47 908 91 440

Pressemelding

Regjeringen trosser miljøfaglige råd, tar sikte på å åpne for gruvedrift på havbunnen

27. oktober sendte en samlet miljøbevegelse og fiskeriorganisasjonene en pressemelding hvor de sa klart fra - vi vet altfor lite om konsekvensene av gruvedrift på havbunnen, og vi risikerer å ødelegge den unike naturen i havet med store konsekvenser for klima, natur, fiskeri og andre havnæringer. Organisasjonene er: Fiskarlaget, Fiskebåt, Natur og Ungdom, Naturvernforbundet, World Saving Hustle, Bellona, Greenpeace, Zero, Fremtiden i våre hender og WWF Verdens naturfond.

Les pressemeldingen her

Les mer

Allerede i 2020 skrev rådgiver i Naturvernforbundet Ingvild Fonn Asmervik en kronikk publisert i Dagens Næringsliv, hvor hun varslet om mulige katastrofale konsekvenser av utvinning av havbunnsmineraler: "Uansvarlig jakt på 'den nye oljen'".

FNs havkonferanse fant sted i juli 2022 i Lisboa. Les rapporten her: FNs generalsekretær erklærer havkrise.

I desember 2022 møtes verdens ledere i Montreal, Canada for å forhandle frem en ny naturavtale. Les om hva denne avtalen betyr for naturvern her: På vei mot en ny naturavtale.

Norge og havet

Norge har verdens nest lengste kyst etter Canada - hele 100 915 kilometer med alle øyer. Havområdene våre er Barentshavet i nord, Norskehavet i vest og Nordsjøen og Skagerrak i sør.

Norskehavet er et dyphav med dyp ned mot 3000–4000 meter, men med grunnere områder nær fastlandet. De to andre havområdene er grunnere. Disse hav- og kystområdene er rike på ressurser, arter og naturtyper.

I norske områder finnes verdens største torske- og sildebestand. Vi har korallrev som er over 8000 år gamle og artsrike tareskoger. Vi har store sjøfuglkolonier, men også truede arter, som grønlandshval og sjøfuglen krykkje.

Langs kysten finner vi kontinentalsokkelen som en hylle i forlengelse av fastlandet. På denne sokkelen og i skråningen nedenfor lever spesielt mange arter. Her frakter kyststrømmen med seg mat nordover i form av blant annet egg og larver fra fisk og andre dyr.

Mellom grenene på korallene svømmer sei og uer, og mindre arter som krepsdyr og sjøstjerner finner skjul der. Ute i havet svømmer 250 forskjellige fiskearter.

Vi har store hvaler som spermhvalen og småhvaler som nise. Vi har kystseler som steinkobbe og arktiske seler som grønlandsselen. Det er et fargerikt og produktivt mangfold av smått og stort.

Kilde: Regjeringen.no