FNs generalsekretær erklærer havkrise

Norge har en av verdens lengste kystlinjer, og råder over havarealer fem ganger større enn våre landarealer. Dette gir oss et stort ansvar for å finne en bærekraftig måte å forvalte havet på, skriver Ane Serreli. Foto av Ålesund av Geran De Klerk / Unsplash.

FNs generalsekretær erklærer havkrise

Forrige uke møttes stats- og regjeringssjefer, tusenvis av unge mennesker, næringslivsledere, forskere og sivilsamfunnsrepresentanter til FNs havkonferanse i Lisboa. Rådgiver i ForUM, Ane Serreli, deltok som observatør i den norske delegasjonen. Her kan du lese hennes oppsummering av konferansen.

Under FNs havkonferanse i Lisboa forrige uke erklærte FNs generalsekretær António Guterres havkrise.

- Vi kan ikke ha en sunn planet uten et sunt hav. Hvis vi ikke tar vare på havet, vil det få en rekke ringvirkninger som er mot hele 2030-agendaen, sa generalsekretæren under åpningen av havkonferansen.

Havet er planetens største økosystem. Det dekker 70 prosent av jordens overflate og er hjemsted for opptil 80 prosent av alt liv på jorda. Havet gir mennesker oksygen, mat og levebrød. Det gir næring til en ufattelig stor mengde biologisk mangfold, regulerer klimaet, og er i tillegg klodens største karbonvask - en viktig buffer mot virkningene av klimaendringer. Men dets helse er i fare.

Norge er en stor havnasjon og har en av verdens lengste kystlinjer. Norge råder over havarealer som er over fem ganger større enn vårt landareal, og har derfor et stort ansvar for å finne en bærekraftig måte å forvalte havet på. I Lisboa hadde Norge også en betydelig tilstedeværelse, med både en stor delegasjon og flere næringslivsaktører til stede. Klima- og miljøminister Espen Barth Eide, fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran og utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim deltok, og ForUM-felleskapet var representert med to observatører i den norske delegasjonen.


På tide med økt innsats for bærekraftsmål 14

Formålet med konferansen var å gjøre opp status for og støtte gjennomføringen av bærekraftsmål 14: “Bevare og bruke havet og de marine ressursene på en måte som fremmer bærekraftig utvikling”. Det ble diskutert spørsmål som plastforurensning og overfiske, samt beskyttede havområder, ressurser fra havbunnsgruvedrift og bevaring og restaurering av marine økosystemer.

Havet og dets ressurser er helt avgjørende for at vi skal nå bærekraftsmålene, og konferansens hovedtema var vitenskap og innovasjon som grunnlag for oppfølgingen av bærekraftsmål 14. Over 300 frivillige forpliktelser ble kunngjort i løpet av uken, og dreide seg blant annet om mer finansiering og mer vern. Da bærekraftsmål 14 har minst finansiering av alle bærekraftsmålene, er økt finansiering et sentralt grep som nå må tas. Vi er likevel bekymret for at løftene som kom i Lisboa ikke er tilstrekkelige, og at det heller ikke var mer som ble satt inn i oppfølgingen av havpanelets anbefalinger på konferansen. Skal vi snu havkrisa, må anbefalingene fra FNs havpanel følges opp. Vi håper at Norge tar ansvar for oppfølging på hjemmebane, samt assisterer utviklingsland slik at også de kan nå målene.

Norge kunne vise til ny havmiljølov til konferansen, noe vi er svært positive til.  Det er viktig at loven fører til en reell bærekraftig forvaltning av våre havområder, så vi bidrar til at bærekraftsmål 14 nås i tide.


Ber om stans i utvinning av havbunnsmineraler

I Lisboa ble også havbunnsmineraler et stort tema, og diskusjonen om et moratorium, en midlertidig stopp, på utvinning av havbunnsmineraler ble sentral. I verdens dypeste havområder finnes det ulike mineraler. Flesteparten av metallforekomstene regnes å være i internasjonalt farvann, og Norge er det landet i verden, etter øystaten Fiji, som har økonomiske rettigheter til de fleste områdene med størst potensiale for utvinning av havbunnsmineraler. Mens Fiji har tatt til orde for et midlertidig forbud mot utvinning for en 10-års periode, har Norge startet en åpningsprosess på norsk kontinentalsokkel.

Under havkonferansen ble flere sjokkert over åpningsprosessen Norge har satt i gang, ettersom vi enda ikke har nok kunnskap om de miljømessige konsekvensene slik utvinning vil kunne medføre. Store havområder er fremdeles lite utforsket, og kunnskapen om dyphavets biomangfold og rolle er lite kjent.

Den forrige regjeringen begynte prosessen med å åpne havbunnen for å hente mineraler, og dagens regjering skal ta stilling til veien videre når konsekvensutredningen er ferdig. Området det dreier seg om er på 600.000 kvadratkilometer, og mesteparten ligger i sårbare områder i Arktis. Dette området, som er 1,7 ganger større enn alle våre landområder, skal konsekvensutredes på kun to år. Flere organisasjoner, land og statsledere, som den franske presidenten Emmanuel Macron, tok i Lisboa til orde for å stanse slik utvinning til vi har mer kunnskap på plass. Også havpanelet, som Norge leder, advarer mot at gruvedrift på havbunnen kan være i konflikt med FNs bærekraftsmål. Vi forventer at Norge lytter til bekymringene og viser seg som et land som tar tydelig ansvar for havområdene vi forvalter.

@haraldsakarias @wwfnorge @espenbartheide

ForUMs rådgiver Ane Serreli og seniorrådgiver for bærekraftig hav i WWF Verdens naturfond, Harald B. Hansen, var observatører i den norske delegasjonen på havkonferansen i Lisboa. Her i samtale med klima- og miljøministeren Espen Barth Eide. Foto: Kari Asheim, Klima- og miljødepartementet


Skrevet av:

Bilde av Ane Aurora Skjølberg Serreli

Ane Aurora Skjølberg Serreli

Rådgiver
Kontaktperson for: Ansvarlig næringsliv, Norge som investor
+47 924 83 199

Norge og havet

Norge har verdens nest lengste kyst etter Canada - hele 100 915 kilometer med alle øyer. Havområdene våre er Barentshavet i nord, Norskehavet i vest og Nordsjøen og Skagerrak i sør.

Norskehavet er et dyphav med dyp ned mot 3000–4000 meter, men med grunnere områder nær fastlandet. De to andre havområdene er grunnere. Disse hav- og kystområdene er rike på ressurser, arter og naturtyper.

I norske områder finnes verdens største torske- og sildebestand. Vi har korallrev som er over 8000 år gamle og artsrike tareskoger. Vi har store sjøfuglkolonier, men også truede arter, som grønlandshval og sjøfuglen krykkje.

Langs kysten finner vi kontinentalsokkelen som en hylle i forlengelse av fastlandet. På denne sokkelen og i skråningen nedenfor lever spesielt mange arter. Her frakter kyststrømmen med seg mat nordover i form av blant annet egg og larver fra fisk og andre dyr.

Mellom grenene på korallene svømmer sei og uer, og mindre arter som krepsdyr og sjøstjerner finner skjul der. Ute i havet svømmer 250 forskjellige fiskearter.

Vi har store hvaler som spermhvalen og småhvaler som nise. Vi har kystseler som steinkobbe og arktiske seler som grønlandsselen. Det er et fargerikt og produktivt mangfold av smått og stort.

Kilde: Regjeringen.no