Trenger partnerskap for bærekraftsmålene

Trenger partnerskap for bærekraftsmålene

Samarbeid mellom sivilsamfunn og næringsliv vil gjøre det lettere å nå bærekraftsmålene, sa utenriksminister Børge Brende på et møte i dag. -Vi må samarbeide på tvers av fag og sektor. Ingen av oss klarer det alene, sa ForUM, som i tillegg til å være vaktbikkje lager en oversikt over hva sivilsamfunnet gjør for å nå de 17 målene. 

Fattigdomsbekjempelse vil forsatt være regjeringens hovedprioritet, lovet utenriksminister Børge Brende på møtet der da han omtalte en ny stortingsmelding om norsk utviklingspolitikk og bærekraftsmålene som kommer til våren. 

FNs bærekraftsmål krever en helhetlig, integrert tilnærming. Med bærekraftsmålene forplikter myndighetene seg blant annet til å "stimulere til og fremme velfungerende partnerskap i det offentlige, mellom det offentlige og private og i det sivile samfunn, på grunnlag av partnerskapenes erfaringer og ressursstrategier."

Forum for utvikling og miljø (ForUM), som jobber tverrfaglig med alle målene, vil bidra til dette.

-Skal vi nå bærekraftsmålene trengs samarbeid på tvers av fag og sektor . Ingen av oss klarer det alene. Vi trenger hverandre, vi samarbeide, lære av hverandre, i ulike roller, sa ForUMs nye leder Borghild Tønnessen-Krokan. 

Samlet sett har ForUMs 50 medlemsorganisasjoner kompetanse på alle 17 bærekraftsmål. ForUM vil lage en oversikt over hvilke organisasjoner som jobber med hvilke bærekraftsmål, og hvordan. Det vil også gjøre det lettere for ulike parter å finne hverandre.

ForUM minnet om at næringslivet både kan fremme og hindre bærekraftig utvikling. Vi trenger en race to the top, på samfunnsansvar, på grønne investeringer, på skatt, på åpenhet, understreket ForUM.

-Spørsmålet er ikke om bedrifter kan bidra til bærekraftsmålene men hvordan. Bærekraftsmålene rommer alle tre dimensjonene av bærekraft - sosial, økonomisk og miljømessig. Det bør også bedrifters bunnlinje gjøre. Vi må tenke helhetlig og sikre at en investering som løser et problem ikke lager et annet problem, sa ForUMs leder Tønnessen-Krokan.

Børge Brende sa seg enig i at målene henger sammen.

-Jeg er enig med Forum for utvikling og miljø i at vi må passe på at når vi løser et problem ikke skaper et annet. Vi må tenke helhetlig, sa utenriksministeren.

Sivilsamfunnet er både pådriver, vaktbikkje og implementerende partner for SDGene. I mange land der ForUMs medlemmer har partnere er denne vaktbikkjerollen imidlertid forbundet med stor risiko. 

-Å forsvare menneskerettigheter og miljø, og å stille myndigheter og næringsliv til ansvar er farlig i mange land. Sivilsamfunn, næringsliv og myndigheter i Norge kan vise at man gjennom dialog og samarbeid kan snu risiko til muligheter. Forhåpentligvis vil man også kunne inspirere andre land til det samme, sa ForUM.

Utenriksdepartementet understreket på møtet også sivilsamfunnsnettverks bidrag til å nå bærekraftsmålene.


Slik NHO er medlemsorganiasjon for bedrifter er også ForUM medlemsorganisasjon for sivilsamfunn som bidrar til bærekraftsmålene. Både NHO og ForUM representerer derfor en bredde og oversikt som trengs for en helhetlig tilnærming til bærekraftsmålene. NHO og ForUM møttes derfor forrige uke for å diskutere samarbeid for bærekraftsmålene, inkludert fysiske og elektroniske møteplasser.


Flere av ForUMs medlemsorganisasjoner ga under møtet i dag eksempler på hvordan de samarbeider med næringslivet:

·  Et pilotprosjekt mellom Kirkens Nødhjelp og gjødselprodusenten Yara i Tanzania har ført til at avlingene til småbønder i Tanzania har økt.  Selskapet har bidratt ikke bare med gjødsel og ugrasmidler, men også kompetanse om transport, lagring og priser.

·  CARE samarbeider med Rema 1000 i Tanzania om opplæring av 4000 kvinner i produktutvikling, markedstilpasning og regnskapsføring. 

·  Plan samarbeider med Accenture i Sverige og bidrar til jobbskaping for ungdommer i Uganda. Programmet, som hevdes å ha skapt 12 000 arbeidsplasser, skal nå utvides til Tanzania.

·  Utviklingsfondet og Norfund arbeider med å etablere et investeringsfond i Somaliland - med innspill fra og norsk-somaliske diasporaorganisasjoner.

·  Regnskogsfondet, i allianse med indonesiske organisasjoner og verdens største palmeoljeselskap, arbeider for å stanse hogst av regnskog og bedre ivareta lokalbefolkningens rettigheter.

Finans

17.1 Styrke mobiliseringen av nasjonale ressurser, blant annet gjennom internasjonal støtte til utviklingsland, med sikte på å bedre landenes evne til å kreve inn skatter og andre avgifter

17.2 Påse at de utviklede landene fullt ut gjennomfører sine offisielle bistandsforpliktelser (ODA) overfor utviklingslandene, blant annet forpliktelsen som mange av dem har påtatt seg til å gi 0,7 prosent av ODA/BNI i bistand til utviklingsland og 0,15–0,20 prosent av ODA/BNI til de minst utviklede landene; ytere av ODA oppfordres til å vurdere å gi minst 0,20 prosent av ODA/BNI i bistand til de minst utviklede landene

17.3 Mobilisere ytterligere finansielle ressurser til utviklingslandene fra flere kilder

17.4 Bistå utviklingslandene i å oppnå langsiktige og bærekraftige gjeldsvilkår gjennom en samordnet politikk for å fremme gjeldsfinansiering, gjeldslette eller omstrukturering av gjeld, og behandle de fattigste og mest gjeldstyngede landenes utenlandsgjeld på en måte som reduserer gjeldsrelatert nød

17.5 Vedta og gjennomføre investeringsfremmende ordninger for de minst utviklede landene

Teknologi
17.6
Bedre tilgangen til og styrke samarbeidet mellom nord og sør, sør og sør og det triangulære samarbeidet regionalt og internasjonalt om vitenskap, teknologi og innovasjon, og forbedre kunnskapsdelingen på gjensidig avtalte vilkår, blant annet gjennom bedre samordning av eksisterende ordninger, særlig på FN-nivå, og gjennom en global ordning for tilgjengeliggjøring av teknologi

17.7 Fremme utvikling, overføring, spredning og formidling av miljøvennlig teknologi til utviklingsland på gunstige vilkår, blant annet på konsesjonelle og preferensielle vilkår, etter gjensidige avtaler

17.8 Fullt ut igangsette teknologibanken og ordningen for kapasitetsoppbygging innenfor vitenskap, teknologi og innovasjon for de minst utviklede landene innen 2017, og øke bruken av tilpasset teknologi, særlig informasjons- og kommunikasjonsteknologi
Kapasitetsbygging

17.9 Øke den internasjonale støtten til gjennomføring av en effektiv og målrettet kapasitetsoppbygging i utviklingsland og dermed støtte nasjonale planer for gjennomføring av alle bærekraftsmålene, blant annet gjennom samarbeid mellom nord og sør, sør og sør og triangulært

Handel
17.10
Fremme et allment, regelbasert, åpent, ikke-diskriminerende og likeverdig multilateralt handelssystem underlagt Verdens handelsorganisasjon, blant annet ved å sluttføre forhandlingene under organisasjonens Doha-runde

17.11 Betydelig øke utviklingslandenes eksport, særlig med sikte på å doble de minst utviklede landenes andel av verdens eksport innen 2020

17.12 I praksis gi alle de minst utviklede landene betimelig og varig avgifts- og kvotefri markedsadgang, i samsvar med beslutninger i Verdens handelsorganisasjon, blant annet ved å sikre at det anvendes klare og enkle preferanseopprinnelsesregler på importvarer fra de minst utviklede landene, og bidra til å lette markedsadgangen

Systemiske spørsmål

Politisk og institusjonell samstemthet

17.13 Styrke stabiliteten i verdens makroøkonomi, blant annet gjennom politisk samordning og samstemthet

17.14 Oppnå en mer samstemt politikk for bærekraftig utvikling

17.15 Respektere hvert lands politiske handlingsrom og lederskap med hensyn til å etablere og gjennomføre egen politikk for fattigdomsbekjempelse og bærekraftig utvikling

Partnerskap mellom flere interessenter

17.16 Styrke det globale partnerskapet for bærekraftig utvikling, som følges opp av partnerskap mellom flere interessenter med sikte på å mobilisere og dele kunnskap, ekspertise, teknologi og finansielle ressurser for å bidra til at alle land, særlig utviklingslandene, når bærekraftsmålene

17.17 Stimulere til og fremme velfungerende partnerskap i det offentlige, mellom det offentlige og private og i det sivile samfunn, på grunnlag av partnerskapenes erfaringer og ressursstrategier

Data, overvåkning og ansvarlighet

17.18 Innen 2020 øke støtten til kapasitetsoppbygging i utviklingsland, også i de minst utviklede landene og små utviklingsøystater, for i betydelig grad å bedre tilgangen på pålitelige og aktuelle data av høy kvalitet fordelt etter inntekt, kjønn, alder, rase, etnisitet, migrasjonsstatus, funksjonsevne, geografisk plassering og andre kjennetegn som er relevante i nasjonal sammenheng

17.19 Innen 2030 bygge videre på eksisterende initiativer for å utarbeide metoder for å måle den framgangen som gjøres i retning av bærekraftig utvikling, og som utfyller bruttonasjonalproduktet, samt støtte utviklingslandenes kapasitetsoppbygging på statistikkområdet

Kilde: Utenriksdepartementet


SDG 17: Samarbeid og finansiering for utvikling

Her er delmålene:

Finans:

17.1 Styrke mobiliseringen av nasjonale ressurser, blant annet gjennom internasjonal støtte til utviklingsland, med sikte på å bedre landenes evne til å kreve inn skatter og andre avgifter

17.2 Påse at de utviklede landene fullt ut gjennomfører sine offisielle bistandsforpliktelser (ODA) overfor utviklingslandene, blant annet forpliktelsen som mange av dem har påtatt seg til å gi 0,7 prosent av ODA/BNI i bistand til utviklingsland og 0,15–0,20 prosent av ODA/BNI til de minst utviklede landene; ytere av ODA oppfordres til å vurdere å gi minst 0,20 prosent av ODA/BNI i bistand til de minst utviklede landene

17.3 Mobilisere ytterligere finansielle ressurser til utviklingslandene fra flere kilder

17.4 Bistå utviklingslandene i å oppnå langsiktige og bærekraftige gjeldsvilkår gjennom en samordnet politikk for å fremme gjeldsfinansiering, gjeldslette eller omstrukturering av gjeld, og behandle de fattigste og mest gjeldstyngede landenes utenlandsgjeld på en måte som reduserer gjeldsrelatert nød

17.5 Vedta og gjennomføre investeringsfremmende ordninger for de minst utviklede landene

Teknologi:

17.6 Bedre tilgangen til og styrke samarbeidet mellom nord og sør, sør og sør og det triangulære samarbeidet regionalt og internasjonalt om vitenskap, teknologi og innovasjon, og forbedre kunnskapsdelingen på gjensidig avtalte vilkår, blant annet gjennom bedre samordning av eksisterende ordninger, særlig på FN-nivå, og gjennom en global ordning for tilgjengeliggjøring av teknologi

17.7 Fremme utvikling, overføring, spredning og formidling av miljøvennlig teknologi til utviklingsland på gunstige vilkår, blant annet på konsesjonelle og preferensielle vilkår, etter gjensidige avtaler

17.8 Fullt ut igangsette teknologibanken og ordningen for kapasitetsoppbygging innenfor vitenskap, teknologi og innovasjon for de minst utviklede landene innen 2017, og øke bruken av tilpasset teknologi, særlig informasjons- og kommunikasjonsteknologi Kapasitetsbygging

17.9 Øke den internasjonale støtten til gjennomføring av en effektiv og målrettet kapasitetsoppbygging i utviklingsland og dermed støtte nasjonale planer for gjennomføring av alle bærekraftsmålene, blant annet gjennom samarbeid mellom nord og sør, sør og sør og triangulært

Handel:

17.10 Fremme et allment, regelbasert, åpent, ikke-diskriminerende og likeverdig multilateralt handelssystem underlagt Verdens handelsorganisasjon, blant annet ved å sluttføre forhandlingene under organisasjonens Doha-runde

17.11 Betydelig øke utviklingslandenes eksport, særlig med sikte på å doble de minst utviklede landenes andel av verdens eksport innen 2020

17.12 I praksis gi alle de minst utviklede landene betimelig og varig avgifts- og kvotefri markedsadgang, i samsvar med beslutninger i Verdens handelsorganisasjon, blant annet ved å sikre at det anvendes klare og enkle preferanseopprinnelsesregler på importvarer fra de minst utviklede landene, og bidra til å lette markedsadgangen

Systemiske spørsmål:

Politisk og institusjonell samstemthet

17.13 Styrke stabiliteten i verdens makroøkonomi, blant annet gjennom politisk samordning og samstemthet

17.14 Oppnå en mer samstemt politikk for bærekraftig utvikling

17.15 Respektere hvert lands politiske handlingsrom og lederskap med hensyn til å etablere og gjennomføre egen politikk for fattigdomsbekjempelse og bærekraftig utvikling

Partnerskap mellom flere interessenter

17.16 Styrke det globale partnerskapet for bærekraftig utvikling, som følges opp av partnerskap mellom flere interessenter med sikte på å mobilisere og dele kunnskap, ekspertise, teknologi og finansielle ressurser for å bidra til at alle land, særlig utviklingslandene, når bærekraftsmålene

17.17 Stimulere til og fremme velfungerende partnerskap i det offentlige, mellom det offentlige og private og i det sivile samfunn, på grunnlag av partnerskapenes erfaringer og ressursstrategier

Data, overvåkning og ansvarlighet:

17.18 Innen 2020 øke støtten til kapasitetsoppbygging i utviklingsland, også i de minst utviklede landene og små utviklingsøystater, for i betydelig grad å bedre tilgangen på pålitelige og aktuelle data av høy kvalitet fordelt etter inntekt, kjønn, alder, rase, etnisitet, migrasjonsstatus, funksjonsevne, geografisk plassering og andre kjennetegn som er relevante i nasjonal sammenheng

17.19 Innen 2030 bygge videre på eksisterende initiativer for å utarbeide metoder for å måle den framgangen som gjøres i retning av bærekraftig utvikling, og som utfyller bruttonasjonalproduktet, samt støtte utviklingslandenes kapasitetsoppbygging på statistikkområdet