#Panamapapers dårlig nytt for de lyssky

#Panamapapers dårlig nytt for de lyssky

#Panamapapers er viktig, de viser hvordan milliarder skjules, sier ForUM, som foreslår bedre land-for-land-rapportering, offentlig eierskapsregister og globalt skatteorgan for mer finansiell åpenhet.

- De fattigste rammes hardest når milliarder som kunne gått til skole, utdanning, rent vann og jobbskaping havner i skatteparadiser, sier Borghild Tønnessen-Krokan i Forum for utvikling og miljø (ForUM), som sammen med andre organisasjoner har fremmet forslag til større finansiell åpenhet for å bekjempe fattigdom, kriminalitet, korrupsjon og ulovlig kapitalflukt.

Tidenes største lekkasje
ForUM berømmer gravejournalistene som avdekket #Panamapapers, tidenes største dokumentlekkasje, som gir allmennheten et nødvendig innblikk i hvordan penger skjules. Dette er en seier for journalistene og andre som ønsker lys og åpenhet, mener ForUM.

Trenger globalt skatteorgan
Tønnessen-Krokan (til høyre) peker på tre verktøy mot finansielt hemmelighold.

Det første er å opprette et mellomstatlig skatteorgan der alle land har en plass rundt bordet, ikke bare OECD og skatteparadiser. Forslaget om et slikt globalt skatteorgan var det store stridstemaet under det norskledede FN-toppmøtet i Addis Abeba i juli i fjor om Finansiering for utvikling, der Tønnessen-Krokan deltok som del av den norske delegasjonen ledet av utenriksminister Børge Brende. Forslaget møtte motstand særlig fra land kjent for finansielt hemmelighold, deriblant USA og Sveits, og ble ikke vedtatt.

Neste uke skal FN diskutere hvordan finansiering for utvikling skal følges opp de neste 15 årene. Onsdag vil Forum for utvikling og miljø møte Utenriksdepartementet i den forbindelse for å legge fram forslag.

Land-for-land-rapportering viktig verktøy
Det andre og tredje ba et samlet Storting om i juni: Bedre land-for-land-rapportering, samt offentlig register som viser egentlige eiere.

- Det er veldig positivt. Det bør komme på plass raskt, og bli globale normer, mener Tønnessen-Krokan.

På FN-toppmøtet i Addis Abeba, samt under debatten i Stortingets finanskomite måneden før, var det bred enighet om at mer må gjøres for å stanse ulovlig kapitalflukt og skatteunndragelser. Land-for-land-rapportering er et viktig verktøy for å lykkes med dette. Det innebærer at selskaper må være åpne om hvor pengene de tjener i hvert enkelt land tar veien.

Det enstemmige Stortingsvedtaket fra juni 2015 lyder: ”Stortinget ber Regjeringen gjennomgå effekten av forskriften for land-for-land-rapportering (LLR) målt mot Stortingets målsetting om å synliggjøre uønsket skattetilpasning og sikre at relevante opplysninger knyttet til LLR rapporteringen fra datterselskaper og støttefunksjoner i tredjeland fremkommer i regnskapet. Stortinget ber Regjeringen også vurdere hvordan det kan etableres et tilsyn med regnskapspliktige etter LLR-regelverket”.

Finansdepartementet svarte med et høringsforslag ved årsskiftet. Dette er imidlertid en oppfølging av tiltak 13 i de såkalte Base Erosion and Profit Shifting-tiltakene (BEPS) som OECD utviklet, om internprisingsdokumentasjon («Transfer Pricing Documentation and Country-by-Country Reporting»). Forslaget er forskjellig fra, og kommer i tillegg til, LLR-plikten som foretak med virksomhet innen utvinnings -og skogdriftsindustrien har etter den norske regnskapsloven og verdipapirhandelloven.

Åpenhet nødvendig
- Offentlighetens tilgang til informasjon var et av formålene med land-for-land-rapportering. Denne åpenheten er nødvendig for at blant annet journalister og sivilsamfunn skal kunne stille myndigheter og selskaper til ansvar, og for at forskere, investorer og andre bedre skal kunne vurdere selskapene i hvert enkelt land. Denne rapporteringen bør gjelde for alle land, jurdisiksjoner, selskaper og sektorer og være hjemlet i lov, sier Borghild Tønnessen-Krokan.

Slik åpenhet og automatisk informasjonsutveksling vil også gjøre det mulig for land med mindre ressurser å innhente nødvendig informasjon for bedre å skattlegge selskapene som opererer i landene deres, legger hun til.

BEPS-tiltak 13 handler imidlertid om opplysninger som kun skattemyndigheter skal få tilgang til. Det er ikke nok, mener Tønnessen-Krokan. EU har for eksempel offentlig tilgjengelig LLR for banksektoren, og andre sektorer følger etter.

Ironisk
- Åpen land-for-land-rapportering er ansett som effektivt mot skattesnyteri og hemmelighold. Ironisk nok foreslår imidlertid Finansdepartementet i høringsnotatet at denne rapporteringen unntas offentlighet. Finansdepartementet og andre instanser bør snarest legge til rette for mer finansiell åpenhet slik at det blir vanskeligere å skjule penger fra fellesskapet og drive lyssky virksomhet, sier seniorrådgiver Borghild Tønnessen-Krokan i Forum for utvikling og miljø.

I høringsinnspillet foreslår Forum for utvikling og miljø (ForUM) at land-for-land rapporteringen blir offentlig tilgjengelig informasjon, hjemlet i lov. BEPS-tiltak 13 må også sees i sammenheng med Norges eksisterende Land-for-land rapportering, mener ForUM.

1% eier mer enn resten
ForUM får følge av andre norske organisasjoner som arbeider for større finansiell åpenhet, deriblant Tax Justice Network, Publish What You Pay, Changemaker, Redd Barna og Transparency International, samt internasjonale organisasjoner.

Verdens rikeste1 prosent vil i 2016 trolig eie mer enn resten av verden, ifølge en rapport fra hjelpeorganisasjonen Oxfam tidligere i år som setter søkelyset på skatteparadiser.

Under FN-forhandlingene om finansiering for utvikling i fjor arrangerte ForUM et møte i FN sammen med blant annet Oxfam om skatt- og kapitalflukt for å belyse hvordan fattige land tappes gjennom skatteparadiser.

Finans

17.1 Styrke mobiliseringen av nasjonale ressurser, blant annet gjennom internasjonal støtte til utviklingsland, med sikte på å bedre landenes evne til å kreve inn skatter og andre avgifter

17.2 Påse at de utviklede landene fullt ut gjennomfører sine offisielle bistandsforpliktelser (ODA) overfor utviklingslandene, blant annet forpliktelsen som mange av dem har påtatt seg til å gi 0,7 prosent av ODA/BNI i bistand til utviklingsland og 0,15–0,20 prosent av ODA/BNI til de minst utviklede landene; ytere av ODA oppfordres til å vurdere å gi minst 0,20 prosent av ODA/BNI i bistand til de minst utviklede landene

17.3 Mobilisere ytterligere finansielle ressurser til utviklingslandene fra flere kilder

17.4 Bistå utviklingslandene i å oppnå langsiktige og bærekraftige gjeldsvilkår gjennom en samordnet politikk for å fremme gjeldsfinansiering, gjeldslette eller omstrukturering av gjeld, og behandle de fattigste og mest gjeldstyngede landenes utenlandsgjeld på en måte som reduserer gjeldsrelatert nød

17.5 Vedta og gjennomføre investeringsfremmende ordninger for de minst utviklede landene

Teknologi
17.6
Bedre tilgangen til og styrke samarbeidet mellom nord og sør, sør og sør og det triangulære samarbeidet regionalt og internasjonalt om vitenskap, teknologi og innovasjon, og forbedre kunnskapsdelingen på gjensidig avtalte vilkår, blant annet gjennom bedre samordning av eksisterende ordninger, særlig på FN-nivå, og gjennom en global ordning for tilgjengeliggjøring av teknologi

17.7 Fremme utvikling, overføring, spredning og formidling av miljøvennlig teknologi til utviklingsland på gunstige vilkår, blant annet på konsesjonelle og preferensielle vilkår, etter gjensidige avtaler

17.8 Fullt ut igangsette teknologibanken og ordningen for kapasitetsoppbygging innenfor vitenskap, teknologi og innovasjon for de minst utviklede landene innen 2017, og øke bruken av tilpasset teknologi, særlig informasjons- og kommunikasjonsteknologi
Kapasitetsbygging

17.9 Øke den internasjonale støtten til gjennomføring av en effektiv og målrettet kapasitetsoppbygging i utviklingsland og dermed støtte nasjonale planer for gjennomføring av alle bærekraftsmålene, blant annet gjennom samarbeid mellom nord og sør, sør og sør og triangulært

Handel
17.10
Fremme et allment, regelbasert, åpent, ikke-diskriminerende og likeverdig multilateralt handelssystem underlagt Verdens handelsorganisasjon, blant annet ved å sluttføre forhandlingene under organisasjonens Doha-runde

17.11 Betydelig øke utviklingslandenes eksport, særlig med sikte på å doble de minst utviklede landenes andel av verdens eksport innen 2020

17.12 I praksis gi alle de minst utviklede landene betimelig og varig avgifts- og kvotefri markedsadgang, i samsvar med beslutninger i Verdens handelsorganisasjon, blant annet ved å sikre at det anvendes klare og enkle preferanseopprinnelsesregler på importvarer fra de minst utviklede landene, og bidra til å lette markedsadgangen

Systemiske spørsmål

Politisk og institusjonell samstemthet

17.13 Styrke stabiliteten i verdens makroøkonomi, blant annet gjennom politisk samordning og samstemthet

17.14 Oppnå en mer samstemt politikk for bærekraftig utvikling

17.15 Respektere hvert lands politiske handlingsrom og lederskap med hensyn til å etablere og gjennomføre egen politikk for fattigdomsbekjempelse og bærekraftig utvikling

Partnerskap mellom flere interessenter

17.16 Styrke det globale partnerskapet for bærekraftig utvikling, som følges opp av partnerskap mellom flere interessenter med sikte på å mobilisere og dele kunnskap, ekspertise, teknologi og finansielle ressurser for å bidra til at alle land, særlig utviklingslandene, når bærekraftsmålene

17.17 Stimulere til og fremme velfungerende partnerskap i det offentlige, mellom det offentlige og private og i det sivile samfunn, på grunnlag av partnerskapenes erfaringer og ressursstrategier

Data, overvåkning og ansvarlighet

17.18 Innen 2020 øke støtten til kapasitetsoppbygging i utviklingsland, også i de minst utviklede landene og små utviklingsøystater, for i betydelig grad å bedre tilgangen på pålitelige og aktuelle data av høy kvalitet fordelt etter inntekt, kjønn, alder, rase, etnisitet, migrasjonsstatus, funksjonsevne, geografisk plassering og andre kjennetegn som er relevante i nasjonal sammenheng

17.19 Innen 2030 bygge videre på eksisterende initiativer for å utarbeide metoder for å måle den framgangen som gjøres i retning av bærekraftig utvikling, og som utfyller bruttonasjonalproduktet, samt støtte utviklingslandenes kapasitetsoppbygging på statistikkområdet

Kilde: Utenriksdepartementet