Etter tre dagers konsultasjoner ble det sent onsdag kveld 15. juli oppnådd enighet blant verdens ledere om sluttdokumentet fra Addis Abeba-konferansen om finansiering for utvikling (FFD3).
Etiopias utenriksminister takket Norge og Guyana for å ha ledet forberedelsene frem til et vellykket resultat. Dokumentet ble vedtatt formelt i går ettermiddag, på konferansens siste dag.
-Kompromiss, men viktig for bærekraftsmålene
Forum for Utvikling og Miljø (ForUM), et nettverk av 50 norske organisasjoner, mener avtalen er et skritt i riktig retning, til tross for vesentlige mangler. ForUM sendte 8 juli et omfattende innspill til forhandlingsteksten for FFD som kom 7 juli.
-Avtalen er preget av kompromisser, med for uforpliktende språk. Men enighet om finansiering er svært viktig nå som sluttforhandlingene starter neste uke om bærekraftsmålene. Innen 2030 skal verdens ledere utrydde fattigdom uten å ødelegge jorda. Da må finansieringen være på plass. Det samme gjelder for klimaavtalen i desember, sier seniorrådgiver Borghild Tønnessen-Krokan i ForUM.
Hun var i Addis Abeba som del av den norske delegasjonen, ledet av utenriksminister Børge Brende.
Tønnessen-Krokan understreker at det er positivt at det nå er bred enighet om betydningen ikke bare av bistand for utvikling men også av finansiell åpenhet, skatt, bærekraftige investeringer, etisk handel, at man må ansvarliggjøre lånegiver og lånetaker, samt menneskerettigheter og likestilling.
ForUM har i dag sendt innspill til siste utkast til forhandlingstekst om bærekraftsmålene til UD, KLD og Norad fra det globale sivilsamfunnsnettverket Beyond 2015 som ForUM er med i. Innspillet er kort oppsummert her.
Avtalen i Addis Abeba gir politiske styringssignaler for finansiering av bærekraftig utvikling, inkludert de nye bærekraftsmålene som vedtas i septemeber og erstatter tusenårsmålene. Det er første gang finansiering for utvikling så tydelig knyttes opp mot bærekraftig utvikling.
-Jeg er svært glad for at FNs medlemsland i dag er blitt enige om et rammeverk for å finansiere bærekraftig utvikling. Dette er gode nyheter for verden og særlig for de minst utviklede landene, sa utenriksminister Børge Brende (H) i en pressemelding onsdag.
Ikke globalt skatteorgan
Konsultasjonene denne uken har særlig handlet om utviklingslandenes ønske om å oppgradere FNs skattekomité til et mellomstatlig skatteorgan, slik også ForUM foreslo. Det ble til slutt enighet om isteden å styrke komitéen ved å gi den økte ressurser og utvide fra ett til to møter i året. Komitéens medlemmer skal bestå av skatteeksperter fra ulike geografiske områder, som representerer ulike skattesystemer. De skal utnevnes av FNs generalsekretær, etter konsultasjoner med medlemsstater.
-Dessverre ble det ikke enighet om et globalt skatteorgan. Dette kunne bidratt til at tiltak mot skatteunndragelser og ulovlig kapitalflukt som rammer u-land hardest kunne blitt håndtert på en mer effektiv og samstemt måte. Nå kan ikke u-land bestemme på lik linje med i-land, de blir kun konsultert om viktige spørsmål som gjelder dem, sier seniorrådgiver Borghild Tønnessen-Krokan i ForUM.
Hun sier det likevel er positivt at skatt nå er høyere på den globale agendaen:
-Skatt var på alles lepper i Addis. Det er veldig bra. Skatteorganet er heldigvis bare et av mange viktige skatteinitiativ. Det er enighet om blant annet bedre globalt og nasjonalt skattesamarbeid, støtte til skatteadministrasjon og ulike tiltak mot ulovlig kapitalflukt. Nå er det på tide å omsette ord til handling, sier Tønnessen-Krokan.
Blant konkrete resultater sett fra UDs side er lansering av Addis Tax Initiative med Erik Solheim som vert, et tiltak som vil doble bidragene til skatterelatert utviklingssamarbeid. Norge er blant de mange landene som har gitt sin tilslutning til dette.
Applaus til Norge for finansiell åpenhet
Norge fikk applaus på side-event om ulovlig kapitalflukt med bl.a Thabo Mbeki der UD snakket om behov for bedre globalt samarbeid og ikke minst å holde eget hus i orden, og orienterte om at et enstemmig Storting i juni vedtok åpne eierskapsregistre og bedre land-for-land-rapportering, som ForUM o.a. har arbeidet for.
Rettigheter for fattige og kvinner
Der er også enighet om en «social compact», en forpliktelse til å finansiere grunnleggende rettigheter for de fattigste og mest marginaliserte.
Avtalen har også en rekke referanser til kvinners rettigheter, likestilling, 'empowerment' og ikke-diskriminering fra og med første paragraf.
Avstand mellom Nord og Sør
Forhandlingene har vært vanskelige, og dominert av til dels stor avstand mellom Sør og Nord. Resultat et er et kompromiss hvor ingen har fått gjennomslag for alt, men alle har fått noe, ifølge Norge som tilrettela.
De mest betente stridstemaene i innspurten har, foruten ønsket om et mellomstatlig skatteorgan, vært Rio-prinsippet om felles men differensiert ansvar (hvorvidt dette skal gjelde for utvikling i tillegg til miljø), spørsmålet om en global «mekanisme» for teknologioverføring og hvordan Addis-avtalen skal følges opp.
ForUM og andre hadde foreslått at næringslivet som en viktig utviklingsaktør i tillegg til myndigheter i større grad stilles til ansvar, pålegges å rapportere offentlig og vise utviklingseffekt. Det ble i liten grad avspeilet i dokumentet.
Sivilsamfunn tilstede i Addis
Andre norske organisasjoner som deltok i tillegg til ForUM var medlemmer fra Kirkens Nødhjelp, Redd Barna, Changemaker, KFUK-KFUM, Utviklingsfondet og Sex og Politikk.Organisasjonene møtte utenriksministeren i Addis Abeba og hadde flere møter med Utenriksdepartementet i forkant.
ForUM ga også reisestøtte til sivilsamfunnsorganisasjoner fra sør og hadde dialog med en rekke ikke-norske organisasjoner (inkludert fra sør) om politikkutvikling.
Se intervju med ForUM om FFD i Aftenposten 14 juli og 15 juli, NTB 12 juli og 15 juli, Dagens Næringsliv 16 juli.