Enighet om finansieringsavtale i Addis Abeba

Forslaget om et mellomstatlig skatteorgan var det store stridsspørsmålet i Addis. U-land taper milliarder som følge av skatteunndragelser og ulovlig kapitalflukt, og vil sitte ved bordet når beslutninger fattes. De fikk ikke gjennomslag, men skatt er likevel høyere på den globale utviklingsagendaen. 

Enighet om finansieringsavtale i Addis Abeba

Onsdag kveld ble det enighet om avtale om finansiering for utvikling. -Viktig for sluttforhandlingene om bærekraftsmålene neste uke, men dessverre ble det ikke globalt skatteorgan, sier ForUM.

Etter tre dagers konsultasjoner ble det sent onsdag kveld 15. juli oppnådd enighet blant verdens ledere om sluttdokumentet fra Addis Abeba-konferansen om finansiering for utvikling (FFD3). 

Etiopias utenriksminister takket Norge og Guyana for å ha ledet forberedelsene frem til et vellykket resultat. Dokumentet ble vedtatt formelt i går ettermiddag, på konferansens siste dag.

-Kompromiss, men viktig for bærekraftsmålene
Forum for Utvikling og Miljø (ForUM), et nettverk av 50 norske organisasjoner, mener avtalen er et skritt i riktig retning, til tross for vesentlige mangler. ForUM sendte 8 juli et omfattende innspill til forhandlingsteksten for FFD som kom 7 juli.

-Avtalen er preget av kompromisser, med for uforpliktende språk. Men enighet om finansiering er svært viktig nå som sluttforhandlingene starter neste uke om bærekraftsmålene. Innen 2030 skal verdens ledere utrydde fattigdom uten å ødelegge jorda. Da må finansieringen være på plass. Det samme gjelder for klimaavtalen i desember, sier seniorrådgiver Borghild Tønnessen-Krokan i ForUM. 

Hun var i Addis Abeba som del av den norske delegasjonen, ledet av utenriksminister Børge Brende. 

Tønnessen-Krokan understreker at det er positivt at det nå er bred enighet om betydningen ikke bare av bistand for utvikling men også av finansiell åpenhet, skatt, bærekraftige investeringer, etisk handel, at man må ansvarliggjøre lånegiver og lånetaker, samt menneskerettigheter og likestilling.

ForUM har i dag sendt innspill til siste utkast til forhandlingstekst om bærekraftsmålene til UD, KLD og Norad fra det globale sivilsamfunnsnettverket Beyond 2015 som ForUM er med i. Innspillet er kort oppsummert her.

Avtalen i Addis Abeba gir politiske styringssignaler for finansiering av bærekraftig utvikling, inkludert de nye bærekraftsmålene som vedtas i septemeber og erstatter tusenårsmålene. Det er første gang finansiering for utvikling så tydelig knyttes opp mot bærekraftig utvikling.

-Jeg er svært glad for at FNs medlemsland i dag er blitt enige om et rammeverk for å finansiere bærekraftig utvikling. Dette er gode nyheter for verden og særlig for de minst utviklede landene, sa utenriksminister Børge Brende (H) i en pressemelding onsdag.


Ikke globalt skatteorgan

Konsultasjonene denne uken har særlig handlet om utviklingslandenes ønske om å oppgradere FNs skattekomité til et mellomstatlig skatteorgan, slik også ForUM foreslo. Det ble til slutt enighet om isteden å styrke komitéen ved å gi den økte ressurser og utvide fra ett til to møter i året. Komitéens medlemmer skal bestå av skatteeksperter fra ulike geografiske områder, som representerer ulike skattesystemer. De skal utnevnes av FNs generalsekretær, etter konsultasjoner med medlemsstater.

-Dessverre ble det ikke enighet om et globalt skatteorgan. Dette kunne bidratt til at tiltak mot skatteunndragelser og ulovlig kapitalflukt som rammer u-land hardest kunne blitt håndtert på en mer effektiv og samstemt måte. Nå kan ikke u-land bestemme på lik linje med i-land, de blir kun konsultert om viktige spørsmål som gjelder dem, sier seniorrådgiver Borghild Tønnessen-Krokan i ForUM. 

Hun sier det likevel er positivt at skatt nå er høyere på den globale agendaen:

-Skatt var på alles lepper i Addis. Det er veldig bra. Skatteorganet er heldigvis bare et av mange viktige skatteinitiativ. Det er enighet om blant annet bedre globalt og nasjonalt skattesamarbeid, støtte til skatteadministrasjon og ulike tiltak mot ulovlig kapitalflukt. Nå er det på tide å omsette ord til handling, sier Tønnessen-Krokan.

Blant konkrete resultater sett fra UDs side er lansering av Addis Tax Initiative med Erik Solheim som vert, et tiltak som vil doble bidragene til skatterelatert utviklingssamarbeid. Norge er blant de mange landene som har gitt sin tilslutning til dette.

Applaus til Norge for finansiell åpenhet
Norge fikk applaus på side-event om ulovlig kapitalflukt med bl.a Thabo Mbeki der UD snakket om behov for bedre globalt samarbeid og ikke minst å holde eget hus i orden, og orienterte om at et enstemmig Storting i juni vedtok åpne eierskapsregistre og bedre land-for-land-rapportering, som ForUM o.a. har arbeidet for.

Rettigheter for fattige og kvinner
Der er også enighet om en «social compact», en forpliktelse til å finansiere grunnleggende rettigheter for de fattigste og mest marginaliserte.

Avtalen har også en rekke referanser til kvinners rettigheter, likestilling, 'empowerment' og ikke-diskriminering fra og med første paragraf.

Avstand mellom Nord og Sør
Forhandlingene har vært vanskelige, og dominert av til dels stor avstand mellom Sør og Nord. Resultat et er et kompromiss hvor ingen har fått gjennomslag for alt, men alle har fått noe, ifølge Norge som tilrettela.

De mest betente stridstemaene i innspurten har, foruten ønsket om et mellomstatlig skatteorgan, vært Rio-prinsippet om felles men differensiert ansvar (hvorvidt dette skal gjelde for utvikling i tillegg til miljø), spørsmålet om en global «mekanisme» for teknologioverføring og hvordan Addis-avtalen skal følges opp. 

ForUM og andre hadde foreslått at næringslivet som en viktig utviklingsaktør i tillegg til myndigheter i større grad stilles til ansvar, pålegges å rapportere offentlig og vise utviklingseffekt. Det ble i liten grad avspeilet i dokumentet.

Sivilsamfunn tilstede i Addis
Andre norske organisasjoner som deltok i tillegg til ForUM var medlemmer fra Kirkens Nødhjelp, Redd Barna, Changemaker, KFUK-KFUM, Utviklingsfondet og Sex og Politikk.Organisasjonene møtte utenriksministeren i Addis Abeba og hadde flere møter med Utenriksdepartementet i forkant. 

ForUM ga også reisestøtte til sivilsamfunnsorganisasjoner fra sør og hadde dialog med en rekke ikke-norske organisasjoner (inkludert fra sør) om politikkutvikling.

Se intervju med ForUM om FFD i Aftenposten 14 juli og 15 juli, NTB 12 juli og 15 juli, Dagens Næringsliv 16 juli.

Finans

17.1 Styrke mobiliseringen av nasjonale ressurser, blant annet gjennom internasjonal støtte til utviklingsland, med sikte på å bedre landenes evne til å kreve inn skatter og andre avgifter

17.2 Påse at de utviklede landene fullt ut gjennomfører sine offisielle bistandsforpliktelser (ODA) overfor utviklingslandene, blant annet forpliktelsen som mange av dem har påtatt seg til å gi 0,7 prosent av ODA/BNI i bistand til utviklingsland og 0,15–0,20 prosent av ODA/BNI til de minst utviklede landene; ytere av ODA oppfordres til å vurdere å gi minst 0,20 prosent av ODA/BNI i bistand til de minst utviklede landene

17.3 Mobilisere ytterligere finansielle ressurser til utviklingslandene fra flere kilder

17.4 Bistå utviklingslandene i å oppnå langsiktige og bærekraftige gjeldsvilkår gjennom en samordnet politikk for å fremme gjeldsfinansiering, gjeldslette eller omstrukturering av gjeld, og behandle de fattigste og mest gjeldstyngede landenes utenlandsgjeld på en måte som reduserer gjeldsrelatert nød

17.5 Vedta og gjennomføre investeringsfremmende ordninger for de minst utviklede landene

Teknologi
17.6
Bedre tilgangen til og styrke samarbeidet mellom nord og sør, sør og sør og det triangulære samarbeidet regionalt og internasjonalt om vitenskap, teknologi og innovasjon, og forbedre kunnskapsdelingen på gjensidig avtalte vilkår, blant annet gjennom bedre samordning av eksisterende ordninger, særlig på FN-nivå, og gjennom en global ordning for tilgjengeliggjøring av teknologi

17.7 Fremme utvikling, overføring, spredning og formidling av miljøvennlig teknologi til utviklingsland på gunstige vilkår, blant annet på konsesjonelle og preferensielle vilkår, etter gjensidige avtaler

17.8 Fullt ut igangsette teknologibanken og ordningen for kapasitetsoppbygging innenfor vitenskap, teknologi og innovasjon for de minst utviklede landene innen 2017, og øke bruken av tilpasset teknologi, særlig informasjons- og kommunikasjonsteknologi
Kapasitetsbygging

17.9 Øke den internasjonale støtten til gjennomføring av en effektiv og målrettet kapasitetsoppbygging i utviklingsland og dermed støtte nasjonale planer for gjennomføring av alle bærekraftsmålene, blant annet gjennom samarbeid mellom nord og sør, sør og sør og triangulært

Handel
17.10
Fremme et allment, regelbasert, åpent, ikke-diskriminerende og likeverdig multilateralt handelssystem underlagt Verdens handelsorganisasjon, blant annet ved å sluttføre forhandlingene under organisasjonens Doha-runde

17.11 Betydelig øke utviklingslandenes eksport, særlig med sikte på å doble de minst utviklede landenes andel av verdens eksport innen 2020

17.12 I praksis gi alle de minst utviklede landene betimelig og varig avgifts- og kvotefri markedsadgang, i samsvar med beslutninger i Verdens handelsorganisasjon, blant annet ved å sikre at det anvendes klare og enkle preferanseopprinnelsesregler på importvarer fra de minst utviklede landene, og bidra til å lette markedsadgangen

Systemiske spørsmål

Politisk og institusjonell samstemthet

17.13 Styrke stabiliteten i verdens makroøkonomi, blant annet gjennom politisk samordning og samstemthet

17.14 Oppnå en mer samstemt politikk for bærekraftig utvikling

17.15 Respektere hvert lands politiske handlingsrom og lederskap med hensyn til å etablere og gjennomføre egen politikk for fattigdomsbekjempelse og bærekraftig utvikling

Partnerskap mellom flere interessenter

17.16 Styrke det globale partnerskapet for bærekraftig utvikling, som følges opp av partnerskap mellom flere interessenter med sikte på å mobilisere og dele kunnskap, ekspertise, teknologi og finansielle ressurser for å bidra til at alle land, særlig utviklingslandene, når bærekraftsmålene

17.17 Stimulere til og fremme velfungerende partnerskap i det offentlige, mellom det offentlige og private og i det sivile samfunn, på grunnlag av partnerskapenes erfaringer og ressursstrategier

Data, overvåkning og ansvarlighet

17.18 Innen 2020 øke støtten til kapasitetsoppbygging i utviklingsland, også i de minst utviklede landene og små utviklingsøystater, for i betydelig grad å bedre tilgangen på pålitelige og aktuelle data av høy kvalitet fordelt etter inntekt, kjønn, alder, rase, etnisitet, migrasjonsstatus, funksjonsevne, geografisk plassering og andre kjennetegn som er relevante i nasjonal sammenheng

17.19 Innen 2030 bygge videre på eksisterende initiativer for å utarbeide metoder for å måle den framgangen som gjøres i retning av bærekraftig utvikling, og som utfyller bruttonasjonalproduktet, samt støtte utviklingslandenes kapasitetsoppbygging på statistikkområdet

Kilde: Utenriksdepartementet