Ingen vei tilbake

Thomas Gass har stor tro på den videre utvikling i FN og verden med tanke på samarbeid, åpenhet og inkludering. 

Ingen vei tilbake

Har sivilsamfunnet allerede blitt etterlatt i prosessen med å gjennomføre bærekraftsmålene? Det spurte en såkalt ”side-event” som ForUM var med på å arrangere på HLPF.

Mange organisasjoner og representanter for ulike deler av sivilsamfunnet er nervøse og redde for at alt skal gå tilbake til ”business as usual” etter en unik prosess med å hamre ut FNs bærekraftsmål og Agenda 2030. Prosessen var en ny måte å tenke inkludering på i FN-systemet, basert på samarbeid og åpenhet mot FNs store ”stakeholder – groups” det vil si urfolk, NGOer, representanter for kvinner, funksjonshemmede, barn og unge, næringsliv og alle andre som har en aksje i verdens fremtid.

- De siste tre årene har det skjedd veldig mye, og jeg veldig lidenskapelig med henhold til hva som skjer, sa en veldig engasjert Thomas Gass, assisterende generalsekretær i FN-sekretariatets avdeling for økonomiske og sosiale spørsmål (UN DESA).

- Det er takket være sivilsamfunnsorganisasjoner og andre grupper at denne agendaen har blitt så bra og, sannsynligvis, bedre enn mange stater kunne ønske seg. Det finnes ikke lenger en vei tilbake til hvordan ting var før, noe også Generalsekretæren har påpekt mange ganger. Denne prosessen har endret måten vi tenker på både her i FN, i land, blant gruppene, NGOer - og hele agendaen er et bevis på at verden har endret seg, sa Gass.

- Vi må tenke nytt rundt hvordan vi løser verdens utfordringer og vi har kommet langt fra å tenke; ”å, ditt land har et helseproblem – la oss fikse det problemet for deg” til at bærekraftsmålene tar inn over seg at et problem i et land henger sammen med utviklingen andre steder. Ingenting er isolert og handlinger andre steder, i andre land kan være de som er årsaken – og løsningen – til et problem som dukker opp, understreket Gass.

- At folk er nervøse nå og har høye forventninger til veien videre er helt selvfølgelig og kanskje noe vi bare må godta og venne oss til. Ting er i endring og det tar tid. At vi alle er her og fremdeles er inkludert er i seg selv et viktig resultat. Det har også skapt styrken og kraften til Agendaen og det er viktig at vi holder på den; for det kommer alltid til å komme noen som vil komme å prøve å endre bærekraftsmålene til å bare bli en fortsettelse av Tusenårsmålene. Det vi ikke la skje. Dette er ikke en utviklingsagenda. Dette er en strategi og en visjon for menneskeheten, understreket Gass.

- Husk at mange av prosessene i FN startet som frivillige, for eksempel, Universal Periodic Reviews (UPR) (dvs. alle lands faste, obligatoriske rapportering til menneskerettighetsrådet) prøvde Gass å berolige med. Store endringer tar tid, mente han.

Det var også eksempler fra flere grupper i flere land som delte sine erfaringer med utfordringer og planer med å implementere bærekraftsmålene og Agenda 2030 lokalt og nasjonalt.