Høynivåforumet for bærekfraftig utvikling (HLPF) skal være en plattform for oppfølging og gjennomgang av Agenda 2030 som ble adoptert av FN i september 2015 og den første i sitt slag. Prosessen som ledet frem til de 17 bærekraftsmålene og de 169 delmålene har fått mye oppmerksomhet i FN-systemet for sin åpenhet og inkludering av sivilsamfunn og andre involverte grupper. Lukkede prosesser ble åpnet opp for innspill fra NGOer og andre grupper og det har vært knyttet store forhåpninger til hvordan dette arbeidet blir fulgt opp.

- Det er ingen vei tilbake for hvordan vi jobber med verdens utfordringer, sier FNs generalsekretær Ban Ki-Moon om fremtidens inkludering i de tidligere lukkede FN-prosessene.

Sammen med mange andre sivilsamfunnsorganisasjoner og nettverk fra hele verden har ForUM vært en aktiv deltaker i utformingen av målene og vil følge og bidra til arbeidet med implementering og oppfølging.

- Den nye måten å jobbe på og inkluderingen av involverte grupper er en direkte årsak til at Agenda 2030 har blitt såpass ambisiøs som den er. Det må vi verne om, sier Thomas Gass, assisterende generalsekretær i FN-sekretariatets avdeling for økonomiske og sosiale spørsmål (UN DESA).

Nervøs stemning

Av samme grunn er det stor forventning og en nervøs stemning hos sivilsamfunn og NGO-miljøene. Forventningene til HLPF har vært høye og håpet om at engasjementet og den spesielle ”driven” fra forhandlingene skulle bli med videre i arbeidet med implementering og oppfølging.

- Til nå har HLPF vært skuffende likt ”business as usual” i FN – veldig mange land og involverte leser opp prefabrikkerte innlegg om hvor flinke de er til dette og hint. Noen ordstyrere har gått langt for å prøve å brekke opp denne strukturen, men følelsen av at HLPF enda ikke helt har funnet sin ideelle form sitter i, sier en representant for nettverket ”Together 2030” som også var aktive i utformingen av målene.

- La oss minne oss på at bærekraftsmålene kan være en ”game-changer” og nå er ballen på vår felles banehalvdel. Sivilsamfunnet kan gjerne være vaktbikkje, vi er komfortable med det, men denne Agendaen krever mer. Det er nå opp til oss – kollektivt – å oversette ”hva-spørsmålet” til handling. Lokalt, regionalt og globalt. Det er avgjørende for suksess, sa Inge Rydland i Utenriksdepartementet i et innlegg.

- Så la oss anerkjenne ulikhet som styrke, og minne oss selv om at ulikhet ikke er feil. For å komme i mål med hvordan vi skal nå agendaen er vi avhengige av innsikten til nettverkene av alle dedikerte personer i alle grupper. Å inkludere dem i våre diskusjoner er helt avgjørende for om vi vil lykkes, sa Rydland.