Bærekraftsmålene – til ingen nytte?

I panelet: Trine Skei Grande, leder i Venstre, Hans Morten Haugen professor ved VID vitenskapelige høgskole, Mari Gjengedal, SPIRE, og Arvid Solheim, seniorrådgiver i Forum for utvikling og miljø. Ordstyrer: Andrew Kroglund

Bærekraftsmålene – til ingen nytte?

Utfordringene står i kø skal vi tro panelet: Smørbrødliste, treghet i byråkratiet, underfinansiering, manglende internasjonale finansieringsmekanismer, manglende oppmerksomhet, ansvarsfraskrivelse og internasjonal polarisering er noe av det som truer implementeringen.

Ikke prioritert

Norge har ikke prioritert forhandlingene om bærekraftsmålene slo Forum for utvikling og miljø fast på #utviklingsmandag i regi av Utviklingsfondet på litteraturhuset i går. Et 30-talls oppmøtte fikk høre at det er flere utfordringer som må møtes hvis bærekraftsmålene og Agenda 2030 skal bli så viktig som de burde.

- Norge har jobbet med bærekraftsmålene helt siden Rio, men UD har ikke prioritert dette høyt. I klimaforhandlingene hadde UD med rundt 25 eksperter i alle forhandlinger med hver sine spesialfelt, mens det i bærekraftprosessen kun har vært et par tre som har fulgt forhandlingene tett, forklarte Arvid Solheim i Forum for utvikling og miljø.

Oppfølging og implementering

Trine Skei Grande var, som flere av de andre paneldeltakerne, redd for at de 17 målene (og 169 delmålene) kan bli en «smørbrødliste» det vil være lett for politikere å velge fra slik at alle kan «skryte» av at de får noe gjort.

- Det er en fare at dette blir brukt som en slags skryteliste man kan velge fra, i stedet for å støtte et fullt trøkk på alle målene som virkelig er det verden trenger. En annen utfordring er den sterke poliariseringen vi nå ser internasjonalt, som gjør at slike prosesser som dette får mindre fokus enn de burde, understreket Grande.

- At oppfølgingen av bærekraftsmålene har blitt lagt til Utenriksdepartementet viser tydelig hvordan regjeringen tenker. Dette er ikke bare noe som skal skje «i Afrika». Vi ønsker at statsministerens kontor eller et annet sentralt organ får hovedansvar for å følge opp målene. Vi trenger en tydelig ledelse som tar innover seg at dette også handler om Norge og vi må få på plass gode rapporteringsrutiner, sa Mari Gjengedal fra Spire.

Mens Arvid Solheim kunne informere om at det går rykter om at finansdepartementet får rapporteringsansvar - så får vi kanskje den nasjonale delen over til et kraftig departement i hvert fall.

Fremtidsombud

Spire jobber for å få på plass et fremtidsombud som blant annet kan jobbe langsiktig med slike saker som er i fremtidige generasjoners interesse. Det er ikke Skei Grande noen tilhenger av.

- Jeg mener at det å «outsource» ansvar på den måten, og opprette flere og flere ombud er en ansvarsfraskrivelse. Barneombud er greit fordi barn ikke har en stemme selv, men ellers er jeg mot denne utviklingen. Det er vi politikere som er valgt til å gjennomføre slike prosesser og jeg mener det er vår forbanna plikt å ta det ansvaret. Det er enkelt å outsource til et ombud å si «det kan dere drive med», men jeg mener at det er alle politikernes ansvar, sa en engasjert Grande.

Mari Gjengedal påpekte på sin side at fremtidige generasjoner heller ikke har en stemme, og at det er nettopp derfor de mener det trengs et ombud som kan jobbe med disse viktige utviklingspolitiske sakene og de store linjene. Et ombud som ikke blir sittende i gjørma og detaljene sammen med de små uenighetene og partiskillelinjene.

Så hva kan vi gjøre?

Det er faktisk en del som kan og bør gjøres i følge vårt panel. For det første er det avgjørende at sivilsamfunnet nå jobber med å få på plass gode indikatorer, mente Hans Morten Haugen. Og det haster.

- I utarbeidelse av indikatorene er det fremdeles rom for endring og dette kan bli veldig viktig. Hvis vi for eksempel ser på bærekraftsmål nummer to (utrydde sult, sikker tilgang til mat m.v.) så har indikatoren blitt svakere enn selve målet, fordi ordet «tilgang» har falt ut. Her er det en veldig viktig jobb som må gjøres av sivilsamfunnet og den må gjøres nå, poengterte Hans Morten Haugen.

Skei Grande mente derimot at det viktigste sivilsamfunnet og NGOene kunne gjøre var å være en skikkelig vaktbikkje.

- Den viktigste oppgaven nå fremover er å gå politikerne i sømmene. Sivilsamfunnet kan selv ta initiativ, knuse tall, skrive rapporter og stille spørsmål. Det gir en dynamikk som gir opposisjonen mer å jobbe med. Ikke vent på hva byråkratene eventuelt gjør, oppfordret Grande.

Solheim kunne da svare på stående fot at det arbeidet er vi allerede i gang med. Sammen med Cicero og Fafo har ForUM startet et bærekraftsforum som skal jobbe tverrfaglig med å sette fokus på implementering av målene fremover og også levere en "skyggerapport" til FN og myndighetene. Kick off for forumet blir en stor konferanse om bærekraftsmålene og Agenda 2030 i Oslo den 11. mai.

Solheim og Gjengedal mente også at staten Norge her har glimrende muligheter til å bidra; og at de har det største handlingsrommet, særlig med tanke på finansiering.

- Det kommer til å bli store problemer med å finne finansiering nok, både til bærekraftsmål og klimafinansiering. I dag går veldig mye til kortsiktig bistand til Syria, Eritrea osv. Her kan Norge virkelig bli en viktig bidragsyter og finne nye måter å finansiere langsiktig og samstemt utvikling på, mente Arvid Solheim i ForUM.

- Et globalt og rettferdig skattesystem, basert på fordeling, handel og nasjoners handlingsrom, er det vi trenger i følge Mari Gjengedal i Spire.

I panelet: Trine Skei Grande (leder i Venstre), Hans Morten Haugen (professor ved VID vitenskapelige høgskole), Mari Gjengedal, (Spire) og Arvid Solheim (seniorrådgiver i Forum for utvikling og miljø). Ordstyrer: Andrew Kroglund