På vei mot Addis Abeba
I regi av det europeiske nettverket for gjeld og utvikling, Eurodad, har sivilsamfunnsorganisasjoner fra hele verden denne uken møttes i Brussel for å varme opp til det tredje store toppmøtet om finansiering for utvikling (FfD) som skal avholdes i Addis Ababa sommeren 2015. FfD er i utgangspunktet ikke knyttet opp mot Tusenårsmålene eller Post-2015 agendaen, men ettersom det er stor bekymring for at finansieringsspørsmål vil presses ut av Post-2015 debatten blir FfD–konferansen en viktig arena for sikre ressurser til de nye utviklingsmålene.
- Sivilsamfunnsorganisasjoner over hele verden har allerede begynt planleggingen for å sikre at konferansen ikke bare blir en diskusjon om bistandsnivået, men også et spørsmål om skatt, gjeld og kapitalflukt, sier Gina Ekholt fra Slett U-landsgjelda som deltok på Eurodad-konferansen for ForUM.
Monterrey, Doha og Addis Abeba
Konferansen som skal avholdes i Addis Abeba i Etiopia er den tredje i rekken av FfD-konferanser. Det første høynivåmøtet kom i kjølvannet av FNs tusenårsmål, og ble arrangert i Monterrey i Mexico i 2002. I forkant av møtet hadde FNs medlemsland diskutert nye tiltak for utviklingsfinansiering slik som skatt på valutatransaksjoner og reformer av de internasjonale finansinstitusjonene, men sluttdokumentet ble for mange en skuffelse.
Det andre toppmøtet ble avholdt i 2008 i Doha, Qatar, der planen var å vurdere hvor langt man var kommet, se på nye problemstillinger og planlegge veien videre. Men Doha-møtet var preget av finanskrisen, og få land var villige til å forplikte seg til nye finansieringsavtaler. På tross av noe bedre tekst på ulovlig kapitalflyt og skatteflukt i sluttdokumentet var dette møtet også et nederlag for økonomisk rettferdighet.
Norge i førersetet
Utviklingsland har de siste to årene jobbet for at FfD-konferansen skal avholdes i forkant av FNs høynivåmøtet i 2015, men forslaget deres ble lenge blokkert av land i Nord. Forrige uke ble det avgjort at FfD vil arrangeres før toppmøtet i 2015, til stor glede for utviklingsland og sivilsamfunnsorganisasjoner.
Når FfD-konferansen avholdes i forkant av FN-toppmøtet er det sannsynlig at FNs medlemsland gir mer finansiell støtte til utvikling enn dersom FfD hadde blitt arrangert i 2016. En annen god nyhet er at Norge sammen med Guyana leder arbeidet som leder opp til konferansen, og med stor sannsynlighet også vil velges til å lede konferansen i Addis Abeba.
–Vi håper Norge får denne oppgaven, slik at de fortsetter å være aktive i debatten om finansiering for utvikling. Rollen som co-chair kan både gi Norge innflytelse over utfallet og verdifull innsikt i finansieringsspørsmål, sier Gina Ekholt.
Hva kan vinnes og tapes?
Stor oppmerksomhet og spenning er knyttet til arbeidet med de nye utviklingsmålene. I følge Ekholt har spørsmålet om finansering av utvikling, slik som reform av det internasjonale finanssystemet, gjeldsslette, regler for ansvarlig långiving, regulering av ulovlig kapitalflukt og skattespørsmål dessverre forsvunnet mer og mer ut av Post-2015-agendaen.
- FfD-konferansen blir derfor en svært viktig plattform for å diskutere strukturelle økonomiske utfordringer, men også for å sikre at rike land forplikter seg til å faktisk betale for løftene de gir på FN-toppmøtet i september 2015, sier Ekholt.
En av svakheten med FfD-forhandlingene er at sluttdokumentet ikke er bindende for FNs medlemsland, og at det dermed ikke eksisterer noen sanksjonsmekanisme mot land som ikke innfrir forpliktelsene sine. Likevel har tidligere FfD-konferanser bidratt til å skape en følelse av et felles ansvar, og konferansen har også mandat til å følge opp målene som medlemslandene setter seg.
– FfD er først og fremst viktig fordi det er en konferanse som gir plass til utviklingsland og sivilsamfunnsorganisasjoner, noe som dessverre er en mangelvare i internasjonale forhandlingsprosesser, sier Ekholt.