Framtidstoppmøtet og hvordan sivilsamfunnet kan bidra til et ambisiøst resultat var tema under et medlemsmøte i Forum for utvikling og miljø (ForUM) tirsdag 2. april
Representanter fra Utenriksdepartementet (UD) var på plass for å informere om prosessen rundt toppmøtet og framtidspakten, norske forventninger, Global Digital Compact og samarbeidet med sivilsamfunn.
- Det er veldig bra at norske myndigheter er åpne for dialog med sivilsamfunnet i dette arbeidet. Framtidstoppmøtet er det store FN-høydepunktet i 2024 og det er viktig at sivilsamfunnet er koblet på, sier Kathrine Sund-Henriksen, generalsekretær i ForUM.
- Håper på å lande en framtidspakt
Toppmøtet avholdes 22. og 23. september under generalforsamlingens høynivåuke, og har som mål å «skape en ny internasjonal konsensus om hvordan vi leverer en bedre nåtid og sikre framtiden». Håpet er at medlemsstatene på møtet blir enige om en ambisiøs pakt for framtiden som skal gi en retning for det videre arbeidet i FN.
Det første utkastet til framtidspakten, Pact for the Future, et såkalt nullutkast, er allerede sendt ut til FNs medlemsstater for en første runde med innspill, men det er langt igjen til den endelige teksten er klar.
- Det er fortsatt en lang prosess for å komme fram til et større dokument, men man håper på å lande en framtidspakt som skal vedtas på toppmøtet, fortalte Anne Ødegaard Røtzer, seniorrådgiver i UDs seksjon for FN-politikk.
Selv om mye fortsatt er gjenstand for forhandlinger i framtidspakten vet vi allerede hva de overordnede temaene skal være: finansiering; fred og sikkerhet; teknologi, innovasjon og samarbeid; ungdom og framtidige generasjoner; og reform av globale styringsstrukturer. I tillegg til disse overordnede temaene vil det være flere tverrgående hensyn som vil være reflektert gjennomgående.
- Klima er for eksempel ikke en tematikk i framtidspakten, men ligger der formulert som et tverrgående hensyn. Framtidstoppmøtet vil være slutten for vedtaket av pakten, og starten for en retning man skal bevege seg i, sa hun videre.
Å rette blikket framover i en krevende tid
Framtidstoppmøtet er en arena for å diskutere de store utfordringene verden står overfor, og har som mål å gi en ny retning for globalt samarbeid. Samtidig befinner vi oss i en krevende tid for multilateralt samarbeid, og det knirker i flere internasjonale prosesser. Diskusjonene om framtidspakten er intet unntak og Vebjørn Heines, som jobber med menneskerettigheter og likestilling, fortalte at svekket tillit mellom grupper av medlemsland og til det multilaterale system overordnet også forplanter seg inn i dette arbeidet. Et viktig mål blir derfor å ikke ende opp med en framtidspakt som har de facto tilbakegang på viktige rettigheter, særlig knyttet til likestilling og menneskerettigheter.
Reform av flere globale styringsstrukturer er også en del av diskusjonen, med flere medlemsstater som ønsker endringer for å ha en jevnere maktfordeling som blant annet er tenkt å reflektere situasjonen i verden i dag bedre enn nåværende strukturer fra FNs opprettelse. I lys av pågående konflikter har også Sikkerhetsrådets sammensetning igjen blitt gjenstand for debatt, særlig vetoretten de fem permanente medlemmene har, og om denne bør fjernes eller de permanente medlemmene skal utvides.
Global Digital Compact
Under framtidstoppmøtet skal det også bli enighet om en global digital pakt, Global Digital Compact, som forventes å «utforme felles prinsipper for en åpen, fri og sikker digital framtid for alle».
Ideen om en global digital pakt har røtter i rapporten «The age of digital independence», utgitt av FNs generalsekretærs høynivåpanel om digitalt samarbeid i 2019, hvor blant annet daværende utviklingsminister Nikolai Astrup deltok. Generalsekretær António Guterres fulgte opp anbefalingene fra panelet med sitt veikart for digitalt samarbeid i 2020.
- Norge har et spesielt ansvar for det som går på å ha en global allianse for fellesgoder. Vi mener det er veien å gå på mange områder, for at land i Sør ikke skal bruke masse penger på å låse seg til private selskaper, sa Kristin Sverdrup, prosjektleder i UD.
Nullutkastet for Global Digital Compact kom 1. april.
Overordnede målsetninger i nullutkastet er å minske det digitale gapet og akselerere framgang for bærekraftsmålene; utvide muligheter for inkludering i den digitale økonomien; fremme et inkluderende, åpent, trygt og sikkert digitalt rom for alle, uten diskriminering; fremme rettferdig internasjonal datastyring; og, regulere og ha prinsipper rundt fremvoksende teknologier, inkludert kunstig intelligens, til det beste for menneskeheten.
- Fra norsk side skal vi løfte fram de gode tingene. Og så er vi opptatt av at multilateralt og digitalt samarbeid skal forankres bredt, ikke bare blant medlemslandene, fortalte Sverdrup.
Hun oppfordret sivilsamfunnet til å aktivt delta i prosessen rundt Global Digital Compact.
Sivilsamfunnet og People’s pact for the future
Daniel Perell, som koordinerer sivilsamfunnsnettverket Coalition for the UN We Need, fortalte om hvordan internasjonalt sivilsamfunn jobber i denne prosessen og hvordan det er mulig å involvere seg.
Han snakket særlig om sivilsamfunnskonferansen i Nairobi forbindelse med framtidstoppmøtet og deler av sivilsamfunnets egen framtidspakt, People’s Pact for the Future, som vil ferdigstilles i etterkant. Konferansen finner sted 9.-10. mai.
Arbeidet vil også organiseres i flere tematiske koalisjoner, ImPACT Coalitions.
- Målet er at koalisjonene skal påvirke utfallet av framtidstoppmøtet. Koalisjonene vil fokusere på områder flere bekymrer seg for, og som også kan fremmes etter toppmøtet, sa han.
- Vi som sivilsamfunn må jobbe for at utfallet ikke kun er ord på papir. Framtidstoppmøtet kan bli et viktig øyeblikk for det å begynne å skifte retning, fortsatte Perell.
Arbeidet med People’s Pact for the Future er allerede godt i gang, og har den samme oppbyggingen som framtidspakten medlemsstatene diskuterer. Eksperter på ulike felt fra sivilsamfunn verden over bidrar i arbeidet til «folkepakten» som vil både sende signaler til medlemsstatene inn mot framtidstoppmøtet og være noe resultatet måles opp mot.
ForUM vil være til stede i Nairobi og arbeidsgruppa for bærekraftsmålene følger prosessen mot framtidstoppmøtet. For mer informasjon, kontakt:
