FNs klimarapport gir et varsko for naturen
Stater og sivilsamfunn fra hele verden møtes mellom 14. og 29. mars for å forhandle om en ny naturavtale med den knappe to uker gamle klimarapporten fra FN som tydelig pekte på sammenhengen mellom naturkrisa og klimakrisa friskt i minne. Dette er den tredje og siste runden i FNs forberedende forhandlinger om en global naturavtale, og den finner sted i Genève. Representanter for verdens land skal senere i år møtes i Kunming i Kina for å vedta den endelige naturavtalen.
- Denne siste klimarapporten fra FN gikk lenger enn tidligere i å peke på sammenhengene mellom klima, mennesker og naturmangfold. Dette må også få konsekvenser for ambisjonene i en ny naturavtale, sier Rostad.
FNs klimarapport trekker blant annet fram tiltak for å styrke naturen som avgjørende i møte med klimakrisa, samtidig som den anerkjenner at noen av klimatiltakene har hatt utilsiktede, negative konsekvenser for både mennesker og natur. Dette er noe ForUM har pekt på i sitt posisjonsnotat om naturbaserte løsninger, og er også noe vi prioriterer i forhandlingene.
- For oss er det helt avgjørende at naturavtalen blir et sterkt vern for videre ødeleggende utnyttelse av naturen, med konsekvenser for både menneskerettigheter og naturmangfold, forklarer Rostad.
Naturavtalen må verne minst 30 prosent av land og hav
Norge er en del av høyambisjonskoalisjonen som går inn for et globalt mål om 30 prosent vern av land og marine områder innen 2030, og har fått følge av en rekke stater som stiller seg bak denne ambisjonen. ForUM støtter dette målet, og ønsker enda tydeligere formuleringer på representativitet.
- 30 prosent vern på verdensbasis er et viktig mål, men har ikke like stor verdi hvis vi verner kun én eller noen få typer natur. For oss er det viktig med tydelige formuleringer på intakte økosystemer og sjelden natur, men også at det er en tydelig forventning om at områdene som vernes skal være representative for naturmangfoldet, forklarer Rostad.
Høyambisjonskoallisjonen har møtt motbør fra urfolksgrupper som er bekymret for at et konkret mål om vern skal kunne føre til fortrenging av tradisjonell og bærekraftig bruk av naturen. En betydelig andel av verdens intakte natur er å finne i urfolksområder, og når urfolk har eierskap til land og forvalter naturen, er de blant de mest effektive beskytterne av for eksempel regnskog. Dette viser at urfolkskunnskap og tradisjonell bruk av naturressurser er spesielt godt egnet til å ivareta naturen. Samtidig har det vært diskusjon rundt rettigheter til land og marine områder og hvordan lokalsamfunn som lever i områder som er aktuelle for vern skal ivaretas.
- Det er helt avgjørende at de som har gjort en god jobb med å ivareta naturen de lever i ikke skal straffes ved å få livsførselen sin begrenset av vernekrav. Det er verken riktig i henhold til menneskerettigheter og urfolksrettigheter, eller hensiktsmessig for ivaretakelse av naturmangfoldet, sier Rostad.
Menneskerettighetene må være gjennomgående i den nye naturavtalen
Det er ikke bare i diskusjonene om vern menneskerettighetene står sentralt. En rekke stater presser på for å begrense referansene til menneskerettigheter i målene i en ny avtale, noe som møtes med sterk motstand fra sivilsamfunnet internasjonalt, inkludert ForUM.
- Retten til et levelig miljø er anerkjent av menneskerettighetsrådet i FN, og vi ser på menneskerettighetene som uløselig knyttet til målene i en ny naturavtale. Det er ikke enten natur eller mennesker, det er natur og mennesker. For å motvirke denne kunstige motsetningen mener vi det er viktig med tydelige referanser til rettigheter gjennom hele naturavtalen, avslutter Rostad.
For mer informasjon kontakt:
Nina Krizan
