Hvor er vi? Hvordan skal vi komme helt i mål innen 2030? Hva kan vi gjøre hver for oss og felles, for å sikre at alle land og mennesker får være med på framgangen? Hvordan skal vi betale for det hele? Dette er spørsmålene både myndigheter, sivilsamfunn, privat sektor, akademia, barn og ungdom spør seg når de samles i New York.
Langt mellom de gode nyhetene
Fire år etter at verdens ledere ble enige om historiske mål for bærekraftig utvikling, er det dessverre langt mellom de gode nyhetene. Bærekraftsmål 2 om å bekjempe sult er ett eksempel på et område der pilene peker feil vei.
− For første gang på over ti år melder FN at antall sultne mennesker i verden øker. Med dagens fremdrift vil omtrent 6 prosent av verdens befolkning fortsatt leve i ekstrem fattigdom i 2030, ifølge FAO. Vi snakker ikke lenger om klimaendringer, men om klimakatastrofen, sier Irene Dotterud-Flaa (Redd Barna), som representerer ForUM under høynivåforumet.
Mindre frihet
Et annet område der pilene i noen grad peker feil vei er sivilsamfunnets handlingsrom. Den norske regjeringen påpeker i Meld. St. 27 om Norges rolle og interesser i multilateralt samarbeid at selv om flere mennesker nå enn før får oppfylt sine sosiale og økonomiske rettigheter, skjer det tilbakeskritt og innstramming i folks sivile og politiske rettigheter.
Organisasjonen Freedom House dokumenterte svekkede politiske rettigheter og lavere grad av frihet i 68 land i 2018, mens bare 50 land opplevde fremgang. Utviklingen har gått feil vei hvert år de siste 13 årene.
− Denne trenden må snus, sier Dotterud-Flaa. − Miljø- og menneskerettighetsforkjempere, inkludert barn og unge, må beskyttes og ikke angripes. Norge må bidra til å sikre at sivilsamfunnsaktører trygt kan stille regjeringer og myndighetspersoner til ansvar. Det er det rette å gjøre. Men det er også det smarte å gjøre, dersom vi ønsker å nå bærekraftsmålene, sier hun.
Irene Dotterud-Flaa brukte talerstolen til å sette fokus på miljø- og menneskerettighetsforkjempere.
Les innlegget Irene Dotterud-Flaa holdt her!
Finn alle de norske innleggene her!
Utvalgte mål
Hvert år har HLPF viet spesiell oppmerksomhet til utvalgte bærekraftsmål. Målene i fokus for årets høynivåmøte var SDG 4 om utdanning, SDG 8 om anstendig arbeid, SDG 10 om ulikhet, SDG 13 om klima, SDG 16 om fred og rettferdige samfunn, og SDG 17 om partnerskap for å nå målene.
I forkant av HLPF har ForUM gitt en rekke policy-innspill til norske myndigheter (se faktaboks). Under den andre uken av høynivåforumet kommer ministre fra hele verden til FN. Hele 47 land skal legge frem sine lands rapporter om arbeidet med bærekraftsmålene i form av Voluntary National Reviews (VNR).
Formålet med HLPF er å samles for å diskutere hvor den felles veien går videre. Årets høynivåforum bereder også grunnen for flere viktige møter under FNs generalforsamling (UNGA) i september.
Etterlyser plan
Norge er ikke blant landene som avleverte en VNR i år, men regjeringen rapporterer på arbeidet med bærekraftsmålene i form av den den årlige One Year Closer-rapporten hver sommer.
ForUM har kritisert den norske rapporteringen for å bære mer preg av å være skrytelister, enn en analyse av hvor Norge står i forhold til målene.
− I motsetning til Norge, Sverige og Danmark, har ikke Norge en samlet handlingsplan for hvordan vi vil nå bærekraftsmålene, sier Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder i ForUM. − Sivilsamfunnet er henvist til en svært overordnet rapportering i stats- og nasjonalbudsjettet og en underskog av handlingsplaner på enkeltmål for å holde regjeringen til ansvar.
Les kronikken "Tar du bærekrafts-ballen, Erna?", der 30 organisasjoner etterlyser en nasjonal handlingsplan for bærekraftsmålene her!
Les ForUMs posisjonsnotat om en nasjonal handlingsplan for bærekraftsmålene her!
Les diskusjonsnotatet "Norge trenger en nasjonal handlingsplan for bærekraftsmålene her!
