Farlig aktivisme

Foto: Together 2030

Farlig aktivisme

Å jobbe for en bedre verden er livsviktig. Mange steder er det dessverre også livsfarlig. Forum for utvikling og miljø har i mange år støttet sivilsamfunn i andre land, og er bekymret over utviklingen.

Sivilsamfunnets handlingsrom minker mange steder. Fredelige aktivister, uavhengige journalister og andre kritiske røster blir forsøkt stilnet. Forsvarere av menneskerettigheter er under angrep i mange deler av verden. Trenden dokumenteres også av organisasjonen Civicus i deres årlige rapport om sivilsamfunnets tilstand.

I år er det 20 år siden FNs generalforsamling vedtok FN-erklæringen om menneskerettighetsforkjempere. Norge ledet arbeidsgruppen som utarbeidet FN-erklæringen, og  har i mange år prioritert støtte til menneskerettighetsforkjempere i FN. Miljø- og landrettighetsforkjempere inkludert urfolk er blant de som utsettes for hardt press fra myndigheter, næringsliv og kriminelle.  I 2017-rapporten til FNs generalforsamling tok FNs spesialrapportør for menneskerettighetsforkjempere Michel Forst opp situasjonen for miljøforkjempere, med særlig fokus på næringslivets rolle i menneskerettighetsbrudd mot denne gruppen.

Utviklingen uroer Forum for utvikling og miljø, et nettverk av 50 norske organisasjoner:

-Vi når hverken FNs bærekraftsmål eller Parisavtalen uten bokstavelig talt levende samfunn i rike og fattige land som bryr seg om framtida og står på for en bedre verden, sier daglig leder Borghild Tønnessen-Krokan i Forum for utvikling og miljø (ForUM). 

I Norge koordinerer ForUM sivilsamfunnets arbeid med bærekraftsmålene og Parisavtalen som ble vedtatt i 2015 og skal nås innen 2030. Både politikere og eksperter har påpekt at de banebrytende avtalene neppe hadde blitt vedtatt uten sivilsamfunnet som pådrivere, og at målene ikke vil nås uten sivilsamfunnet. 

-ForUM samarbeider med toneangivende sivilsamfunnsorganisasjoner og koalisjoner internasjonalt. Flere av disse når ut til hundrevis av organisasjoner i utviklingsland og utviklede land som igjen styrkes i arbeidet for bærekraftig utvikling. Slik skapes ringer i vann. Men for mange er dette arbeidet for risikabelt, forklarer ForUMs leder. 

Blant de internasjonale sivilsamfunnsnettverkene ForUM har støttet faglig og økonomisk de  siste årene er Together 2030 som koordinerer arbeid med FNs bærekraftsmål, Climate Action Network og afrikanske ungdomsorganisasjoner som arbeider med å nå Parisavtalen, og Control Arms som var blant favorittene til Nobels fredspris som pådriver for bedre våpenkontroll for å skape fredelig, bærekraftig utvikling og hindre korrupsjon, kriminalitet og væpnet vold. 

Det fredelige, felles arbeidet for FNs bærekraftsmål og klimamål forener organisasjonene på tvers av landegrenser, alder, politisk og religiøs orientering. Nylig lanserte ForUM en rapport sammen med sin internasjonale partner Together 2030 som kartlegger hvordan sivilsamfunnskoalisjoner i Afrika, Asia, Latin-Amerika og Europa arbeider for å nå FNs bærekraftsmål. Sammen vil de presentere noen av funnene under en side-event i FNs høynivåpolitiske forum (HLPF) i juli, der Tønnessen-Krokan deltar som medlem av Norges offisielle delegasjon.  

Tønnessen-Krokan satt også i den norske delegasjonen under klimaforhandlingene i Bonn som ble avsluttet forrige uke, der landene forhandlet om reglene for Parisavtalen om å begrense temperaturstigningen til 1,5-2 grader. Dessverre er det mange lands myndigheter som ikke lytter til uavhengige organisasjoner og aktører som arbeider for klima, miljø og landrettigheter. De uavhengige organisasjonene anses gjerne å stå i veien for nødvendig utvikling og økonomisk framgang. 

Noen betaler den ultimate prisen: Bare i fjor ble 197 miljøforkjempere drept, ifølge tall fra avisene the Guardian og Aftenposten samt organisasjoner som Global Witness og Regnskogfondet. Ofrene kjempet mot ulovlig hogst, oljeutvinning, dambygging og kvegdrift som ødelegger regnskog og andre naturområder. Brasil, Colombia og Filippinene topper statistikken. Urfolk er blant de mest utsatte.

Dette er også et av temaene for Oslo Tropical Forest Forum som regjeringen arrangerer 27-28 juni, der miljøforkjempere fra en rekke land er invitert. 

Regnskog bremser klimaendringer, og er hjem for flesteparten av verdens dyre- og plantearter samt 260 millioner mennesker. Der urfolk har fått rettigheter til eget landområde er det mye mindre avskoging. 

-Å kjempe for en bedre verden der miljø og mennesker tas vare på er jo livsviktig, men mange steder dessverre også livsfarlig. Derfor bør disse modige stemmene høres, støttes og beskyttes bedre, avslutter Tønnessen-Krokan.  

Les også:

ForUMs internasjonale samarbeid (ForUM-nettsak mai 2018)
- Etterlyses: Større klimaambisjoner (ForUM-nettsak mai 2018)

National Civil Society Coalitions on the Sustainable Development Goals: A Mapping (Rapport fra Together 2030 og Forum for utvikling og miljø, mars 2018)
Ny resolusjon om menneskerettighetsforsvarere (ForUM-nettsak desember 2017)
- Ti år med regnskogmilliarder (ForUM-nettsak desember 2017)
Menneskerettane i praksis (NUPI-artikkel av Borghild T. Krokan, oktober 2016)
Sivilsamfunnet under press  (nettsak fra ForUMs årsmøtedebatt i april 2016)

box

Å forsvare forsvarerne

Beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere er en hovedprioritering i Norges menneskerettighetspolitikk i tråd med Meld. St. 10 (2014-15) Muligheter for alle – menneskerettighetene som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken. Målet er at arbeidet for å fremme og verne om menneskerettigheter verden over skal kunne utføres uten hindringer og trusler mot liv og helse for menneskerettighetsforkjempere og deres familier.

Menneskerettighetsforkjempere er personer eller grupper som arbeider for å styrke vernet og gjennomføringen av menneskerettighetene uten bruk av vold eller våpenmakt. Menneskerettighetsforkjempere forsvarer andres rettigheter og er ofte talspersoner for sårbare og marginaliserte grupper eller for mennesker som ikke har mulighet til å forsvare seg selv. De representerer i mange tilfeller lokale krefter som arbeider for endringer i sitt nærmiljø.

Å kjempe for menneskerettighetene kan være utfordrende og risikofylt, særlig i eget land. Mange lands myndigheter oppfatter menneskerettighetsforkjemperes arbeid som en trussel mot etablerte maktstrukturer. FN har under Norges ledelse i flere sammenhenger uttrykt sterk bekymring for at menneskerettighetsforkjempere i økende grad blir utsatt for trusler, stigmatisering, intimidering, represalier, vold og drap, og for manglende straffeforfølgelse av de ansvarlige. FNs spesialrapportør fremhever særlig trusler rettet mot spesielt utsatte menneskerettighetsforkjempere, herunder mennesker og organisasjoner som arbeider med kvinners rettigheter, lesbiske, homofile, bifile og transpersoners (LHBT) rettigheter, og menneskerettighetsspørsmål knyttet til landrettigheter og utnyttelse av naturressurser.