Etterlyses: Større klimaambisjoner

Fattige land som har bidratt minst til klimaendringer rammes hardest. Her fra den såkalte Suva-dialogen under klimaforhandlingene i Bonn 2. mai 2018, der spørsmålet om tap og skade som følge av klimaendringer sto sentralt. 

Etterlyses: Større klimaambisjoner

I år skal regler for Parisavtalen vedtas. –Vi må øke ambisjonene for å hindre farlige klimaendringer, sier Forum for utvikling og miljø som deltar på klimaforhandlinger i Bonn denne uka.  

Denne uken startet FN mellomforhandlinger om klima i Bonn under det såkalte SB48.

Flere av Forum for utvikling og miljøs (ForUMs) medlemsorganisasjoner deltar i Bonn: WWF, Regnskogfondet, Spire, Changemaker, KFUK-KFUM Global og Kirkens Nødhjelp. ForUMs leder Borghild Tønnessen-Krokan er i Bonn som del av den offisielle norske delegasjonen sammen med ulike departementer og direktorater samt Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU). 

«I året der regler og veiledning for Parisavtalen skal ferdigstilles er framdriften på sentrale områder utilstrekkelig. Forhandlingsmøtet i Bonn blir derfor avgjørende for å øke farten og løse opp i stillstanden som finnes på enkelte områder i forhandlingene,» heter det i strateginotatet fra den norske delegasjonen som ledes av klima- og miljødepartementets Henrik H. Eriksen.

Under Bonn-møtet i dag startet også en internasjonal diskusjon om hvor vi står mot Parisavtalens langsiktige utslippsmål, den såkalte Talanoa-dialogen. Gjennom en kollektiv gjennomgang og ikke-dømmende historiefortelling skal de nasjonalt fastsatte bidragene som skal sendes inn i 2020 informeres og ambisjonene økes. Dialogen tar for seg tre spørsmål: Hvor er vi med tanke på Parismålene for utslippsreduksjoner? Hvor vil vi være for å nå dem? Hvordan kommer vi dit? 

(Kritiske røster i Bonn mente imidlertid at historien utelates - at et like betimelig spørsmål er "Hvordan i h...kom vi dit?")

"Skal arbeidet med Paris-regelverket ferdigstilles i 2018 må forhandlingene skyte fart under Bonn-møtet. Den største barrieren for framdrift har vært at noen få, men betydelige utviklingsland, ønsker et todelt regelverk mellom industriland og utviklingsland. Dette anses som å ligge utenfor enigheten fra Paris. Det vil neppe kunne finne sin løsning før COP 24", tror Norge. 

 ForUMs klimagruppe, der mange av medlemsorganisasjonene deltar, sendte et innspill til den norske delegasjonen i forkant der det understrekes at det nå er viktig å bygge tillit mellom partene. Norske utslipp må kuttes ytterligere og forutsigbar klimafinansiering til fattige land må sikres, mener organisasjonene. Organisasjonene møtte i går den norske delegasjonslederen for å diskutere forhandlingenes framgang og presentere anbefalinger.

Norge vil arbeide for inkluderende prosesser under Klimakonvensjonen, blant annet gjennom den videre utviklingen av urfolksplattformen, der forhandlinger startet i dag. Norge ba om at møtene skulle være åpne.

Sivilsamfunnets rett til informasjon og involvering fremmes også av den norske delegasjonen. Det er Forum for utvikling og miljø glad for:

-Å arbeide for klima og miljø er livsviktig, men mange steder også livsfarlig. I fjor ble 197 miljøforkjempere drept, mange av dem urfolk i tropiske skogland, påpeker daglig leder i ForUM Borghild Tønnessen-Krokan i Bonn.

Under klimaforhandlingene arrangerte ForUM også møter mellom norske myndigheter og sivilsamfunn i andre land:

-Vi må øke ambisjonene for å hindre farlige klimaendringer. Skal landene lykkes med å nå målene i Parisavtalen må de ha med sivilsamfunnet som pådriver og partner, avslutter Tønnessen-Krokan. 

box
Norske Org På Møte M No Del Bonn 2018

KFUK-KFUM Global (til venstre), LNU, WWF og ForUM-sekretariatet møtte den norske delegasjonen sammen med Regnskogfondet, Changemaker og Spire. 

Norske Delegasjonen I Bonn 2018 Sb

Forutsigbar og tilstrekkelig klimafinansiering til fattige land var blant spørsmålene som ble diskutert. Fra venstre: Borghild Tønnessen-Krokan (ForUM) sammen med Henrik H. Eriksen, Marianne Karlsen og Gard Lindseth (Klima- og miljødepartementet). 

Norge I Bonn 2018

ForUMs medlemsorganisasjoner sammen med den norske delegasjonen i Bonn. 

Unge Medlemmer I Bonn 2018

De unge arver klimaproblemene som voksne har skapt. Ungdomsorganisasjonene Changemaker, Spire og KFUK-KFUM Global er glade for at LNU har fått plass i den norske delegasjonen.  

Urfolk I Bonn Ecuador 2018

Regnskog bremser klimaendringer, og er hjem for flesteparten av verdens dyre- og plantearter samt 260 millioner mennesker. Der urfolk har fått rettigheter til eget landområde er det mye mindre avskoging. Disse skogvokterne bør høres i spørsmål som angår deres livsgrunnlag. I dag startet FN klimaforhandlinger om en urfolksplattform, der blant annet Ecuador (bildet) tok ordet. 

Img 8332

Under klimaforhandlingene arrangerte ForUM møte mellom den globale sivilsamfunnskoalisjonen Climate Action Network (CAN) og norske myndigheter. Bildet viser CAN-medlemmer under et strategimøte for sivilsamfunnet dagen før klimaforhandlingene i Bonn startet. 


​Norges posisjoner

For utslippsreduksjoner skal det utvikles ytterligere veiledning og regler for utforming og bokføring av de nasjonalt fastsatte bidragene (NDCer). Partene har meldt inn mange ulike typer mål, fra økonomidekkende utslippsreduksjonsmål til kvalitative tiltaksmål. Norge mener det er behov for mer detaljert informasjon om bidragene sammenlignet med det som foreligger i Parisbeslutningen (§27) for at Partene kan imøtekomme Parisavtalens krav om transparens, åpenhet og forståelse av landenes utslippsmål. Det er viktig at denne veiledningen favner alle typer utslippsmål, og inkluderer alle sektorer og aktiviteter som er relevant for de respektive målene. Det bør gis informasjon om forutsetninger og tilnærminger brukt både i utforming og i bokføringen av målet.  

Tilpasning til klimaendringer er for mange utviklingsland sentralt for deres tilslutning til Parisavtalen. Innretningen av tilpasningskommunikasjon bør bidra til at land kan dele kunnskap kunnskap slik at arbeidet både på nasjonalt, regionalt og internasjonalt nivå styrkes, samt å bidra til den globale gjennomgangen og til å vurdere framgang mot det globale målet om klimatilpasning. Norge mener at hovedformålet med tilpasningskommunikasjonen bør være å dele kunnskap som et ledd i å styrke landenes kapasitet til å tilpasse seg klimaendringer. 

Klimafinansiering til utviklingsland er viktig for å understøtte handling. Det skal utvikles veiledning for rapportering av finansiering som er gitt og mobilisert. Rapporteringssystemet må bygge på det eksisterende systemet, herunder hovedkategorier for rapportering som allerede er etablert. Et viktig element vil være å utvikle veiledning på rapportering av mobilisert klimafinansiering fra private kilder og for hvordan støtte kanalisert gjennom multilaterale kanaler skal medregnes. Det vil også være forhandlinger om hvordan industrilandene skal levere oppdatert informasjon annethvert år for klimafinansiering, i tråd med Parisavtalens artikkel 9.5. Norge vil arbeide for at rapportering og kommunikasjon av finansiering vil styrkes under Parisavtalen. Det kan bl.a. bygges på erfaringene industrilandene har med å levere strategier for oppskalering av klimafinansiering, mener Norge.     

Talanoa-dialogen er svært viktig for å vise at verden står samlet bak Parisavtalen. Som en pådriver og brobygger i forhandlingene har vil Norge bidra aktivt inn i dialogen. Dialogen må gi et klart signal til verden om at Parisavtalen ga en reell endring i internasjonal klimapolitikk. Den innebar full deltakelse fra alle land og tilslutning til en global omstilling til lavutslippssamfunnet.

(Kilde: regjeringens strateginotat for klimaforhandlingene i Bonn 2018)