En spe start på en samstemthetsreform?

Regjeringen tar gode, men for få og uforpliktende steg mot det som kan bli en viktig reform, mener Forum for utvikling og miljø

En spe start på en samstemthetsreform?

I årets statsbudsjett viser regjeringen hvordan den ønsker å jobbe for en mer samstemt politikk for utvikling. Regjeringen tar gode, men for få og uforpliktende steg mot det som kan bli en viktig reform, mener ForUM.

I 2017 ba Stortinget regjeringen om å legge frem et opplegg for en samstemthetsreform. I årets statsbudsjett har regjeringen lagt fram hvordan de ønsker å jobbe for en mer samstemt politikk for utvikling. Regjeringen tar gode, men for få og uforpliktende steg mot det som kan bli en viktig reform, mener Forum for utvikling og miljø.

I årets statsbudsjett presenteres hovedsakelig tre tiltak i samstemthetsrapporten (Kapittel 10 i Utenriksdepartementets proposisjon): Etableringen av et samstemthetsforum, en ny og mer kritisk rapportering i statsbudsjettet og en spørsmålsliste til bruk når ny politikk utvikles.

- Regjeringen presenterer her tre gode tiltak for å styrke arbeidet med å gjøre norsk politikk samstemt med forpliktelsene fra bærekraftsmålene. Men at dette er et forslag til en helhetlig reform, slik Stortinget har bedt om, er vel å overdrive, sier daglig leder i Forum for utvikling og miljø, Borghild Tønnessen-Krokan.

Tiltakene er gode tiltak hver for seg, og kan føre til en åpnere og ærligere diskusjon rundt utfordringer i dilemmaer mellom norske interesser og utviklingspolitiske mål, tror Forum for utvikling og miljø. Men alle tiltakene har sine begrensninger. Samstemthetsforumet møtes for sjeldent og blir begrenset til å gi råd til Utenriksdepartementet, ikke hele regjeringen. En årlig rapportering i statsbudsjettet drukner i alle andre saker denne dagen og skaper ikke en reell debatt i stortinget. Regjeringen har heller ingen konkrete føringer for hvordan spørsmålslisten skal brukes, og den understrekes at skal være frivillig.

Hva må til?

En samstemthetsreform må innebære endringer i hvordan politikk utvikles og hvordan politikken på tvers av departementer koordineres. Videre må en samstemthetsreform sørge for at regjeringen og Stortinget har en åpen debatt om utfordringene og dilemmaene mellom norske interesser og utviklingspolitiske mål.

- Skal vi nærme oss det vi kan kalle en reform, må vi sette alle kluter til, sier Tønnessen-Krokan. Hun sier regjeringen særlig bør fokusere på tre tiltak utover de allerede foreslåtte:

1.   Et koordinerende organ for samstemthet på tvers av departementer.

Når analysene er gjort og det konkluderes om et tiltak eller en del av norsk politikk bryter med utviklingspolitiske mål, må noen eller noe ha fullmakt og myndighet til å konkludere. 

2.   En stortingsmelding med påfølgende reell debatt i Stortinget om samstemthet.

Samstemthet må være et tema for en ny stortingsmelding for å sikre en skikkelig stortingsdebatt om samstemtheten.

3. En trinnvis og målretta handlingsplan for hvordan nå bærekraftsmålene.

Bærekraftsmålene er plattformen for regjeringens samstemtpolitikk. Det er avgjørende at regjeringen utarbeider en handlingsplan for hvordan bærekraftsmålene skal nås. En slik plan må være trinnvis, med delmål som skal nås innen 2020, 2025 og til slutt 2030.


De tre viktigste punktene i regjeringens forslag til en samstemthetsreform.

1. Etableringen av et samstemthetsforum der sivilsamfunn, næringsliv, akademia og et knippe utvalgte departementer møtes minst to ganger i året.

2. En fast struktur i den årlige rapporteringen i statsbudsjett, for en åpen og inkluderende diskusjon om potensielle dillemmaer og hvordan disse skal håndteres.

3. En spørsmålsliste til bruk når ny politikk utvikles