Klimalov uten norske kutt

Det er bra en klimalov er på plass, men det er en stor svakhet er at loven tar ikke stilling til om utslippskuttene skal skje hjemme i Norge eller utenlands, og den lener seg tungt på EUs
kvotesystem som per i dag ikke fungerer for å minke utslipp, mener Forum. 

Bildet: Svalbard, FN-foto

Klimalov uten norske kutt

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen la i dag fram klimaloven, som i fjor ble sendt på høring.

Loven møtte den gang mye motbør.Regjeringen vil lovfeste Norges klimamål for 2030 og 2050. Ifølge lovforslaget skal Norge redusere klimagassutslippene med minst 40 prosent i 2030 sammenlignet med 1990. For 2050 skal målet være å kutte klimagassutslippene med 80 til 95 prosent sammenlignet med 1990.

Forslaget til den nye loven får støtte av Venstre og KrF, som har klart å pushe gjennom noen forbedringer sammenlignet med forlaget som ble sendt ut på høring og kritisert av miljøbevegelsen for å være utvannet, tannløst og skuffende. I den nye versjonen er klimamålet for 2050 tallfestet slik det ble avtalt i budsjettavtalen mellom de borgerlige samarbeidspartiene i 2016. Dessuten innføres det en syklus for gjennomgang av klimamål hvert femte år etter samme prinsipp som i Parisavtalen.

I 2020 og deretter hvert femte år skal regjeringen legge fram oppdaterte klimamål for Stortinget. Klimamålene skal ifølge lovforslaget utgjøre en progresjon fra forrigemål og fremme gradvis omstilling fram mot 2050. Stortinget skal også regelmessig få informasjon om statusen og framdriften i arbeidet for å nå klimamålene, og det skal rapporteres om hvordan regjeringen
forbereder og tilpasser Norge til klimaendringene. Hvert år vil regjeringen redegjøre for Stortinget om utviklingen i blant annet klimagassutslippene, utslippsframskrivningene og gjennomføringen av
lovfestede klimamål. Statsbudsjettet skal inneholde klimaeffekter av det fremlagte budsjettet.

Men en stor svakhet er at loven tar ikke stilling til om utslippskuttene skal skje hjemme i Norge eller utenlands, og den lener seg tungt på EUs kvotesystem som per i dag ikke fungerer for å minke utslipp. I tillegg er det som WWF understreker ikke lagt opp til et uavhengig kontrollorgan som kan sørge for at Stortinget får en vurdering av hvorvidt regjeringen når klimamålene som er satt.

Sverige har lagt fram et forslag til klimalov med støtte fra syv partier som er betydelig mer forpliktende. Forslaget legger opp til netto nullutslipp av klimagasser i Sverige innen 2045. Sverige skal kutte egne utslipp med minst 80 prosent fra 1990-nivå, mens de siste prosentene skalnulles ut ved at Sverige betaler for tilsvarende utslippskutt i utlandet. Loven inkluderer delmål som blant annet innebærer kutt på 63% til 2030.

WWF har laget et eget forslag til lovtekst i samarbeid med jussprofessor Hans Christian Bugge