Samstemt om samstemtreform

Mer samstemt politikk for utvikling var blant forslagene som Kristelig Folkepartis leder, Knut Arild Hareide, lanserte i partiets utviklingspolitiske melding. Flere av forslagene fikk støtte av Stortingsflertallet. Bildet er fra KrFs dialogmøte der Forum for utvikling og miljø innledet om samstemthet sammen med Krikens Nødhjelp og Fellesrådet for Afrika. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Scanpix

Samstemt om samstemtreform

Et flertall på Stortinget vil ha reform for samstemt politikk for utvikling. -Flott! Skal politikken være effektiv må den trekke i samme retning for utvikling, slik bærekraftsmålene fordrer, sier Forum for utvikling og miljø som har kjempet lenge for dette. 

Noen dager før regjeringen presenterer sin Stortingsmelding om langsiktig utviklingspolitikk og bærekraftsmålene diskuterte Stortingets utenriks- og forsvarskomité et forslag om reform av utviklingspolitikken fremmet av flere KrF-representanter. Mange av forslagene ble senere utformet som representantforslag og drøftes også i regjeringens nye Stortingsmelding.

Et flertall i komiteen (Arbeiderpartiet, KrF, Senterpartiet, Venstre og SV) mener regjeringen jevnlig må rapportere til Stortinget om konsekvensene av norsk politikk på andre relevante områder for utviklingsland. Denne rapporten mener de må inneholde uavhengige eksterne vurderinger og inngå i en større samstemthetsreform i tråd med FNs bærekraftsmål.

Det samme flertallet mener det også er viktig å understreke at «utviklingshensyn skal veie tyngre enn norske interesser i vurderinger av hvor vi skal bidra med økonomisk bistand.»

-Flott! For at politikken skal være effektiv må den trekke i samme retning for bærekraftig utvikling, slik bærekraftsmålene fordrer, sier daglig leder Borghild Tønnessen-Krokan i Forum for utvikling og miljø.

Tønnessen-Krokan tok til orde for dette da hun innledet for KrF på Stortinget i fjor før KrF laget sin alternative utviklingsmelding og også sendte skriftlig innspill til KrF om samtstemthet. Der var samstemtreform et av forslagene.

-Det er ikke bare gjennom utviklings- og bistandspolitikken at norsk politikk påvirker utvikling i fattige land. Som en økonomisk stormakt bidrar Norge også vesentlig gjennom blant annet handel og investeringer. Samstemt politikk for utvikling og godt arbeid på tvers er nødvendig for å hindre at tiltak som på kort sikt synes å tjene norske interesser ikke undergraver bærekraftig utvikling som verden sårt trenger, sier lederen i Forum for utvikling og miljø. 

Ifølge Sundvollen-erklæringen vil regjeringen ”føre en samstemt
utviklingspolitikk, hvor tiltak innen ulike sektorer i størst mulig grad
trekker i samme retning”.

-Det vil alltid oppstå dilemmaer og interessekonflikter, men regjeringen kan med fordel være mer åpen om slike vurderinger. Det må forhindres at utviklingspolitikken blir for sprikende, sier Tønnessen-Krokan.
Forum for utvikling og miljø har i mange år tatt til orde for en mer samstemt politikk for utvikling. På oppdrag fra Forum for utvikling og miljø skrev forskere fra Fridtjof Nansens Institutt i 2015 en rapport med anbefalinger til en mer samstemt politikk for utvikling.

Kirkens Nødhjelp, som lanserte en samstemtrapport i fjor under Arendalsuka med politisk ledelse, Arbeiderpartiet, KrF, Norfund, Kirkens Nødhjelp og Forum for utvikling og miljø i panelet sier til Bistandsaktuelt at det er "fantastisk" at flertallet i komiteen ber om en samstemthetsreform.

- Med dette kommer vi et skritt nærmere å forhindre at vi gir med den ene og tar med den andre hånden, sier Næss-Holm.

Nå vil også Norads evalueringsavdeling ta konsekvensen av den økende
integreringen av utenriks- og utviklingspolitikk og evaluere ulike deler
av Norges innsats i arbeidet for en mer samstemt politikk for
utvikling.


Finans

17.1 Styrke mobiliseringen av nasjonale ressurser, blant annet gjennom internasjonal støtte til utviklingsland, med sikte på å bedre landenes evne til å kreve inn skatter og andre avgifter

17.2 Påse at de utviklede landene fullt ut gjennomfører sine offisielle bistandsforpliktelser (ODA) overfor utviklingslandene, blant annet forpliktelsen som mange av dem har påtatt seg til å gi 0,7 prosent av ODA/BNI i bistand til utviklingsland og 0,15–0,20 prosent av ODA/BNI til de minst utviklede landene; ytere av ODA oppfordres til å vurdere å gi minst 0,20 prosent av ODA/BNI i bistand til de minst utviklede landene

17.3 Mobilisere ytterligere finansielle ressurser til utviklingslandene fra flere kilder

17.4 Bistå utviklingslandene i å oppnå langsiktige og bærekraftige gjeldsvilkår gjennom en samordnet politikk for å fremme gjeldsfinansiering, gjeldslette eller omstrukturering av gjeld, og behandle de fattigste og mest gjeldstyngede landenes utenlandsgjeld på en måte som reduserer gjeldsrelatert nød

17.5 Vedta og gjennomføre investeringsfremmende ordninger for de minst utviklede landene

Teknologi
17.6
Bedre tilgangen til og styrke samarbeidet mellom nord og sør, sør og sør og det triangulære samarbeidet regionalt og internasjonalt om vitenskap, teknologi og innovasjon, og forbedre kunnskapsdelingen på gjensidig avtalte vilkår, blant annet gjennom bedre samordning av eksisterende ordninger, særlig på FN-nivå, og gjennom en global ordning for tilgjengeliggjøring av teknologi

17.7 Fremme utvikling, overføring, spredning og formidling av miljøvennlig teknologi til utviklingsland på gunstige vilkår, blant annet på konsesjonelle og preferensielle vilkår, etter gjensidige avtaler

17.8 Fullt ut igangsette teknologibanken og ordningen for kapasitetsoppbygging innenfor vitenskap, teknologi og innovasjon for de minst utviklede landene innen 2017, og øke bruken av tilpasset teknologi, særlig informasjons- og kommunikasjonsteknologi
Kapasitetsbygging

17.9 Øke den internasjonale støtten til gjennomføring av en effektiv og målrettet kapasitetsoppbygging i utviklingsland og dermed støtte nasjonale planer for gjennomføring av alle bærekraftsmålene, blant annet gjennom samarbeid mellom nord og sør, sør og sør og triangulært

Handel
17.10
Fremme et allment, regelbasert, åpent, ikke-diskriminerende og likeverdig multilateralt handelssystem underlagt Verdens handelsorganisasjon, blant annet ved å sluttføre forhandlingene under organisasjonens Doha-runde

17.11 Betydelig øke utviklingslandenes eksport, særlig med sikte på å doble de minst utviklede landenes andel av verdens eksport innen 2020

17.12 I praksis gi alle de minst utviklede landene betimelig og varig avgifts- og kvotefri markedsadgang, i samsvar med beslutninger i Verdens handelsorganisasjon, blant annet ved å sikre at det anvendes klare og enkle preferanseopprinnelsesregler på importvarer fra de minst utviklede landene, og bidra til å lette markedsadgangen

Systemiske spørsmål

Politisk og institusjonell samstemthet

17.13 Styrke stabiliteten i verdens makroøkonomi, blant annet gjennom politisk samordning og samstemthet

17.14 Oppnå en mer samstemt politikk for bærekraftig utvikling

17.15 Respektere hvert lands politiske handlingsrom og lederskap med hensyn til å etablere og gjennomføre egen politikk for fattigdomsbekjempelse og bærekraftig utvikling

Partnerskap mellom flere interessenter

17.16 Styrke det globale partnerskapet for bærekraftig utvikling, som følges opp av partnerskap mellom flere interessenter med sikte på å mobilisere og dele kunnskap, ekspertise, teknologi og finansielle ressurser for å bidra til at alle land, særlig utviklingslandene, når bærekraftsmålene

17.17 Stimulere til og fremme velfungerende partnerskap i det offentlige, mellom det offentlige og private og i det sivile samfunn, på grunnlag av partnerskapenes erfaringer og ressursstrategier

Data, overvåkning og ansvarlighet

17.18 Innen 2020 øke støtten til kapasitetsoppbygging i utviklingsland, også i de minst utviklede landene og små utviklingsøystater, for i betydelig grad å bedre tilgangen på pålitelige og aktuelle data av høy kvalitet fordelt etter inntekt, kjønn, alder, rase, etnisitet, migrasjonsstatus, funksjonsevne, geografisk plassering og andre kjennetegn som er relevante i nasjonal sammenheng

17.19 Innen 2030 bygge videre på eksisterende initiativer for å utarbeide metoder for å måle den framgangen som gjøres i retning av bærekraftig utvikling, og som utfyller bruttonasjonalproduktet, samt støtte utviklingslandenes kapasitetsoppbygging på statistikkområdet

Kilde: Utenriksdepartementet


Relevante emner


Eksempler på manglende samstemthet

Her er tre eksempler på manglende samstemthet for utvikling:

  • Regjeringen vil hindre ulovlig kapitalflukt og klimaendringer, men Oljefondet og annen norsk virksomhet investerer i skatteparadiser og virksomhet som ødelegger regnskog og miljø.
  • Regjeringen fremmer fred og menneskerettigheter, men selger samtidig militærmateriell til undertrykkende regimer som Saudi-Arabia, som også anklages for krigsforbrytelser i Jemen.
  • Regjeringen vil stanse klimaendringer, men kritiseres for å satse mer på fossil enn fornybar energi.