Styrker klimafinansieringen

Foto: Høyre

Styrker klimafinansieringen

Norsk klimafinansiering skal styrkes og rapporteringen skal bli mer presis. Forum for utvikling og miljø (ForUM) berømmer Erna Solbergs regjering for dette, og foreslår samtidig mer bærekraftige oljefondsinvesteringer og andre tiltak som kan styrke satsningen ytterligere.

Tidligere i desember ba ForUM og 10 andre organisasjoner Erna Solberg vise klimalederskap gjennom å gjøre tre tiltak på Macrons klimatoppmøte i Paris: Øke norsk klimafinansiering, endre praksis med overrapportering, og investere oljefondet bærekraftig. I et svar til organisasjonene, sier Klima- og miljøminister Vidar Helgesen at regjeringen vil øke klimafinansieringen framover og nå også vil endre Norges praksis med overrapportering slik organisasjonene foreslo. Det er ForUM fornøyd med.

Vil telle det som teller

- Vi er veldig glade for at Norge vil styrke klimafinansieringen og også skal begynne å telle det som teller. Å gjøre den norske rapporteringen mer presis er viktig nå som landene skal bli enig om felles regler for rapportering i 2018 under Parisavtalen, sier Borghild Tønnessen-Krokan, daglig leder for Forum for utvikling og miljø (ForUM).

Norge har tidligere rapportert 100 prosent av prosjektbeløpet i bistandsprosjekter som klimafinansiering, uavhengig av hvor stor klimakomponenten i prosjektet er. Organisasjonene har bedt om en endring i denne praksisen. Dette er også viktig for å skape tillit i FN-forhandlingene om klimafinansiering som må komme i mål i 2018.

Helgesen melder at “Regjeringen har bestemt at vi skal endre rapporteringen slik at pengene som faktisk går til klima, reflekteres bedre. Konkret betyr dette at avtaler der klima bare er et delmål, endres fra å telle 100 prosent til å telle 40 prosent.” Dette er en seier for organisasjonene, og bidrar til å styrke arbeidet for bedre klimafinansiering.

Klimaleder

Selv om organisasjonene er glade for de positive endringene, påpeker de at Erna Solbergs regjering  fortsatt har et stykke å gå:

En klimaleder fører en politikk som bidrar til at Parisavtalens mål vil nås, og inspirerer andre til å gjøre det samme. Men Climate Action Tracker (CAT) slo nylig fast at Norges klimainnsats er utilstrekkelig i sin vurdering av Norges klimamål for 2030. Hvis alle land legger seg på samme ambisjonsnivå som Norge, vil det gi en global temperaturstigning på 2-3°C eller mer. Om vurderingen hadde vært basert på regjeringens nåværende politikk, ville verden bevege seg mot 3-4°C om alle fulgte vårt eksempel. Samtidig har klimafinansieringen de siste tre årene minket. Med en slik politikk bidrar ikke Norge til å nå Parisavtalen, påpeker organisasjonene, som påpeker at det derfor er så viktig at innsatsen trapper opp.


Øk klimafinansiering

Giverlandene må oppfylle Parisavtalens mål om 100 milliarder dollar i årlig klimafinansiering. Dette inkluderer betydelige økninger i finansiering av klimatilpasning for å oppnå balanse mellom støtte til utslippskutt og tilpasning. Dette slås fast i Parisavtalen og er dermed noe Norge er forpliktet til. Kun 9% av norsk klimafinansiering gikk imidlertid til tilpasningstiltak mellom 2011-2016, viser en ny rapport fra Kirkens Nødhjelp, WWF Verdens naturfond, Regnskogfondet og ForUM. Skal Solberg kalle seg klimaleder, må hun øke totalen av norsk klimafinansiering, og da særlig andelen til tilpasning, og jobbe for at andre land gjør det samme, mener organisasjonene.

-Fattige land rammes hardest av klimaendringene. Økt klimafinansiering til fattige land er nødvendig for at de skal kunne tilpasse seg klimaendringene og utvikle lavutslippssamfunn, noe som er blant Parisavtalens formål, sier Tønnessen-Krokan.

Hun understreker at Norge blant annet gjennom regnskogmilliardene de siste ti årene har spilt en viktig rolle i å hjelpe land i Sør-Amerika, Afrika og Sørøst-Asia med å få ned klimagassutslippene, og er også glad for regjeringens varslede dobling av bistanden til fornybar energi. Samtidig minner hun om at mange land som i liten grad har bidratt til klimaproblemet trenger mer hjelp hvis de skal klare å tilpasse seg klimaendringene.


Invester oljefondet bærekraftig

Organisasjonene ba også om at oljefondet investeres bærekraftig. En reell bærekraftig investering ville vært å trekke investeringene i olje og gass, slik Norges Bank også foreslår. I tillegg bør det åpnes for at oljefondet får investere bærekraftig i fornybar energi i unotert infrastruktur. Dette kan gi utslippskutt tilsvarende mange ganger Norges årlige utslipp.

Disse to utfordringene lar Helgesen stå ubesvart. Imidlertid svarer klima- og miljøministeren at oljefondet skal delta i en internasjonal arbeidsgruppe med statlige investeringsfond, som skal utvikle rammeverk for bærekraftige investeringer. ForUM mener det er flott at oljefondet har fått en plass i denne gruppen. Dette gir oljefondet både en mulighet og et ansvar til å sette en høy klimastandard for private investeringer. 

- Ved å trekke investeringene i olje og gass, og åpne for bærekraftige investeringer i fornybar energi i unotert infrastruktur, kan oljefondet bidra til å sette en høy internasjonal klimastandard for investeringer, sier Tønnessen-Krokan.

Helgesen mener statministeren allerede er klimaleder, og at organisasjonene derfor slår inn åpne dører. Hans svar viser imidlertid at sivilsamfunnet må fortsette å banke hardt på døren. Det gjenstår altså fortsatt klimatiltak før Solberg fullt ut kan kalle seg klimaleder.