Dette sier partiene om skattetriksing

Dette sier partiene om skattetriksing

Flere partier omtaler skatt- og kapitalflukt i siste utkast til partiprogram før valget. -Gledelig. Det må bli vanskeligere å gjemme unna penger, mener ForUM.

Panama papers, Swiss leaks, Lux leaks og andre skatteavsløringer fra medier og sivilsamfunn har bidratt til et sterkere fokus på skatt også i utviklingspolitikken. Det framgår også av siste uktast til partipolitiske program. Det er Forum for utvikling og miljø fornøyd med:

-Det må bli vanskeligere å gjemme unna penger. Skatt- og kapitalflukt tapper rike og ikke minst fattige land for milliarder som kunne finansiert velferd og jobber. Hemmeligholdet bidrar til korrupsjon og kriminalitet. For å skape bærekraftig utvikling er derfor åpenhet og tiltak mot skatteunndragelser essensielt. Det er derfor bra at de fleste partiene endelig  omtaler dette i partiprogammene, sier daglig leder Borghild Tønnessen-Krokan i Forum for utvikling og miljø (ForUM), et netverk av 50 norske organisasjoner. 

I flere år har ForUM og medlemsorganisasjoner i en rekke innspill til Storting og regjering foreslått konkrete tiltak mot skatt- og kapitalflukt. Blant annet mener ForUM at et tettere globalt skattesamabeid trengs for å tette igjen smutthull og lage bedre globale regler. I forbindelse med de norskledede FN-forhandlingene om finansiering for utvikling i 2015 tok ForUM til orde for et mellomstatlig skatteorgan der alle land har en plass ved bordet og kan styrke det globale arbeidet mot skatt- og kapitalflukt. Andre viktige verktøy er bedre land-for-land-rapportering og et offentlig eierskapsregister som viser skjulte eiere, slik Stortinget og sivilsamfunn har påpekt.

En gjennomgang av de siste utkastene til partiprogrammene som Rorg har gjort viser at alle partiene unntatt FrP omtaler skatt og kapitalflukt.

Dette sier partiene om skatt- og kapitalflukt:



Høyre:

Hos regjeringspartiene FrP og Høyre nevnes ikke kapitalflukt og skatteundragelser i partiprogrammene i tilknytning til utviklingspolitikken, men Høyre vil i følge sitt programutkast:

"... fortsette arbeidet med å utvikle internasjonale avtaler som forhindrer aggressiv skatteplanlegging i multinasjonale virksomheter, og avtaler som sikrer åpenhet om formuesposisjoner i andre land."

FrP - som styrer Finansdepartementet - omtaler ikke temaet i partiprogrammet.

KrF:

Samarbeidspartiet KrF er i sitt utkast klar på at "bruk av skatteparadiser en helt sentral del av den ulovlige kapitalflukten fra utviklingsland". KrF vil:

  • at Norge skal jobbe for en internasjonal skatteavtale for å sikre at selskaper skatter til stedene der de har sin virksomhet og for å hindre skatteunndragelse via skatteparadiser.
  • innføre enhetlig skattlegging av multinasjonale selskaper.
  • opprette et offentlig åpent register over egentlig eierskap.
  • at land-for-land-rapportering skal utvides til å omfatte alle bransjer og selskaper av alle størrelser, og at land med støttefunksjoner skal inkluderes. 

Venstre skriver i sitt programutkast at:

 "Skatteparadisene bidrar til å undergrave etablering av effektive skattesystemer i fattige land, ved at inntekter som opptjenes av multinasjonale selskap kan overføres til beskatning i andre land. Venstre mener det er viktig å arbeide for internasjonale reguleringer for å hindre hemmelighold i skatteparadiser og fremme en mer rettferdig beskatning av internasjonale selskaper."

De tidligere regjeringspartnere i Den rødgrønne regjeringen er alle klare på at det må satses mer på dette området.

Arbeiderpartiet vil "at Norge inntar en ledende rolle i det internasjonale arbeidet for å bekjempe ulovlig kapitalflyt og skatteunndragelse" og utdyper det slik i sitt programutkast:

"Arbeiderpartiet har lenge hatt kampen mot skatteunndragelser høyt på agendaen. Vi har de siste årene fått flertall for våre forslag om et offentlig eierskapsregister for å sikre åpenhet om eierskap i norske selskaper, og utvidet land-for-land-rapportering, slik at norske selskaper må rapportere sine inntekter hos datterselskaper registrert i skatteparadiser. Dette arbeidet må følges opp i neste fireårsperiode."

SVuttrykker i partiprogrammet et ønske om mer ambisiøs skattepolitikk:

"Internasjonalt er skattesystemet under press fra skatteparadiser. Skatteparadisene undergraver demokratiet og velferden for alle, spesielt for utviklingsland. Norge skal gå i front for å bekjempe skatteparadiser og kapitalflukt."

Senterpartiet vil "styrke arbeidet mot kapitalflukt og skatteparadis".

MDG har også dette i sitt programutkast og vil bl.a.:

  • Styrke det internasjonale samarbeidet mot skatteparadiser og økonomisk hemmelighold og arbeide for en internasjonal konvensjon om økonomisk åpenhet på tvers av landegrenser.
  • Styrke skattemyndighetenes muligheter til å forfølge finanskriminalitet på tvers av landegrensene.

Finans

17.1 Styrke mobiliseringen av nasjonale ressurser, blant annet gjennom internasjonal støtte til utviklingsland, med sikte på å bedre landenes evne til å kreve inn skatter og andre avgifter

17.2 Påse at de utviklede landene fullt ut gjennomfører sine offisielle bistandsforpliktelser (ODA) overfor utviklingslandene, blant annet forpliktelsen som mange av dem har påtatt seg til å gi 0,7 prosent av ODA/BNI i bistand til utviklingsland og 0,15–0,20 prosent av ODA/BNI til de minst utviklede landene; ytere av ODA oppfordres til å vurdere å gi minst 0,20 prosent av ODA/BNI i bistand til de minst utviklede landene

17.3 Mobilisere ytterligere finansielle ressurser til utviklingslandene fra flere kilder

17.4 Bistå utviklingslandene i å oppnå langsiktige og bærekraftige gjeldsvilkår gjennom en samordnet politikk for å fremme gjeldsfinansiering, gjeldslette eller omstrukturering av gjeld, og behandle de fattigste og mest gjeldstyngede landenes utenlandsgjeld på en måte som reduserer gjeldsrelatert nød

17.5 Vedta og gjennomføre investeringsfremmende ordninger for de minst utviklede landene

Teknologi
17.6
Bedre tilgangen til og styrke samarbeidet mellom nord og sør, sør og sør og det triangulære samarbeidet regionalt og internasjonalt om vitenskap, teknologi og innovasjon, og forbedre kunnskapsdelingen på gjensidig avtalte vilkår, blant annet gjennom bedre samordning av eksisterende ordninger, særlig på FN-nivå, og gjennom en global ordning for tilgjengeliggjøring av teknologi

17.7 Fremme utvikling, overføring, spredning og formidling av miljøvennlig teknologi til utviklingsland på gunstige vilkår, blant annet på konsesjonelle og preferensielle vilkår, etter gjensidige avtaler

17.8 Fullt ut igangsette teknologibanken og ordningen for kapasitetsoppbygging innenfor vitenskap, teknologi og innovasjon for de minst utviklede landene innen 2017, og øke bruken av tilpasset teknologi, særlig informasjons- og kommunikasjonsteknologi
Kapasitetsbygging

17.9 Øke den internasjonale støtten til gjennomføring av en effektiv og målrettet kapasitetsoppbygging i utviklingsland og dermed støtte nasjonale planer for gjennomføring av alle bærekraftsmålene, blant annet gjennom samarbeid mellom nord og sør, sør og sør og triangulært

Handel
17.10
Fremme et allment, regelbasert, åpent, ikke-diskriminerende og likeverdig multilateralt handelssystem underlagt Verdens handelsorganisasjon, blant annet ved å sluttføre forhandlingene under organisasjonens Doha-runde

17.11 Betydelig øke utviklingslandenes eksport, særlig med sikte på å doble de minst utviklede landenes andel av verdens eksport innen 2020

17.12 I praksis gi alle de minst utviklede landene betimelig og varig avgifts- og kvotefri markedsadgang, i samsvar med beslutninger i Verdens handelsorganisasjon, blant annet ved å sikre at det anvendes klare og enkle preferanseopprinnelsesregler på importvarer fra de minst utviklede landene, og bidra til å lette markedsadgangen

Systemiske spørsmål

Politisk og institusjonell samstemthet

17.13 Styrke stabiliteten i verdens makroøkonomi, blant annet gjennom politisk samordning og samstemthet

17.14 Oppnå en mer samstemt politikk for bærekraftig utvikling

17.15 Respektere hvert lands politiske handlingsrom og lederskap med hensyn til å etablere og gjennomføre egen politikk for fattigdomsbekjempelse og bærekraftig utvikling

Partnerskap mellom flere interessenter

17.16 Styrke det globale partnerskapet for bærekraftig utvikling, som følges opp av partnerskap mellom flere interessenter med sikte på å mobilisere og dele kunnskap, ekspertise, teknologi og finansielle ressurser for å bidra til at alle land, særlig utviklingslandene, når bærekraftsmålene

17.17 Stimulere til og fremme velfungerende partnerskap i det offentlige, mellom det offentlige og private og i det sivile samfunn, på grunnlag av partnerskapenes erfaringer og ressursstrategier

Data, overvåkning og ansvarlighet

17.18 Innen 2020 øke støtten til kapasitetsoppbygging i utviklingsland, også i de minst utviklede landene og små utviklingsøystater, for i betydelig grad å bedre tilgangen på pålitelige og aktuelle data av høy kvalitet fordelt etter inntekt, kjønn, alder, rase, etnisitet, migrasjonsstatus, funksjonsevne, geografisk plassering og andre kjennetegn som er relevante i nasjonal sammenheng

17.19 Innen 2030 bygge videre på eksisterende initiativer for å utarbeide metoder for å måle den framgangen som gjøres i retning av bærekraftig utvikling, og som utfyller bruttonasjonalproduktet, samt støtte utviklingslandenes kapasitetsoppbygging på statistikkområdet

Kilde: Utenriksdepartementet