Åtte menn eier like mye som halve verden

Skal vi nå Bærekraftsmålene og skape en fredelig verden er vi nødt til å bekjempe de enorme forskjellene i tilgang til makt og ressurser som vi ser i verden i dag, sier daglig leder i ForUM Borghild Tønnessen-Krokan.

Åtte menn eier like mye som halve verden

Verdens åtte rikeste menn eier like mye som halvparten av jordens befolkning, ifølge Oxfam. Skillet mellom fattig og rik har aldri vært større enn i dag.

-Dette skjer samtidig som én av ti sulter og overlever på mindre enn to dollar om dagen. Mange av verdens rikeste bidrar betydelig til jobbskaping, bærekraftig økonomisk vekst, fattigdomsbekjempelse og/eller andre viktige formål, men veldig få er tjent med at den økonomiske ulikheten øker så dramatisk. Det må vi ta på alvor. Dette er stikk i strid med FNs bærekraftsmål som verdens ledere har forpliktet seg til å oppfylle, sier Borghild Tønnessen-Krokan, daglig leder i Forum for utvikling og miljø.

Rikdommen verdens 3,6 milliarder fattigste eier tilsvarer de samlede verdiene seks amerikanere, en spanjol og en mexicaner sitter på. De åtte rikeste er Microsoft-grunnlegger Bill Gates, Facebook-gründer Mark Zuckerberg, Inditex-grunnlegger Amancio Ortega, investor Warren Buffett, Mexicos Carlos Slim, Oracles Larry Ellison, tidligere New York-ordfører Michael Bloomberg og Jeff Bezos, som startet Amazon.

I rapporten ”Projecting progress: reaching the SDGs by 2030" går den britiske tenketanken Overseas Development Institute (ODI) gjennom statusen for et utvalg av bærekraftsmålene. På mange områder er verden heldigvis på rett vei. På ulikhet skriver ODI derimot at ikke bare er vi langt unna å oppnå målet om å redusere inntektsulikhet, vi beveger oss i feil retning.

-Den store økonomiske ulikheten er urettferdig, og skaper frustrasjon og uro. Dette må vi snu. Her hjemme har vi nytt godt av likestilling, velferdsstat, god ressursforvaltning og like muligheter. Norge kan vise vei på flere områder, sier Tønnessen-Krokan. 

Hun ber blant annet regjeringen om å ta til orde for felles globale regler og samarbeid for å tette igjen smutthull som gjør at milliarder havner i skatteparadiser, penger som kunne finansiert helse, utdanning og jobbskaping som kan løfte kvinner og menn ut av fattigdom og bidra til bærekraftig og inkluderende økonomisk vekst. Både myndigheter og næringsliv må holdes ansvarlig av egen befolkning, sier hun.


Demokratisk problem 

Konsentrasjon av rikdom og kontroll over ressurser gir politiske og økonomiske eliter uforholdsmessig stor innflytelse til å befeste og fremme sine privilegier og dominere offentlig debatt. Samtidig har de som har minst, både i velstand og muligheter, verken stemme og plass rundt bordet når beslutninger tas. Dette undergraver demokratiske prosesser.  Gjennom å støtte folkelig organisering og frie medier kan man styrke demokrati og åpenhet, og legge til rette for positiv endring, mener ForUM. 

Forrige uke trakk World Economic Forum fram økende ulikhet i inntekt og formue som trussel nummer én de neste ti årene for verdens stabilitet. Topplederne i USA tjener nå 10 ganger mer enn for 30 år siden, og 300 ganger mer enn sine egne arbeidere.

Les mer hos Oxfam

Les mer om Bærekraftsmål 10 - mindre ulikhet

10.1 Innen 2030, og raskere enn for det nasjonale gjennomsnittet, oppnå en gradvis og varig inntektsøkning for de fattigste 40 prosent av befolkningen

10.2 Innen 2030 sørge for å myndiggjøre alle og fremme deres sosiale, økonomiske og politiske inkludering, uten hensyn til alder, kjønn, funksjonsevne, rase, etnisitet, nasjonal opprinnelse, religion eller økonomisk eller annen status

10.3 Sikre like muligheter og redusere forskjellsbehandling, blant annet ved å avskaffe diskriminerende lover, politikk og praksis og ved å fremme lovgivning, politikk og tiltak som er egnet til å nå dette målet

10.4 Vedta politikk, særlig når det gjelder skatter og avgifter, lønn og sosialomsorg, med sikte på å oppnå en gradvis utjevning av forskjeller

10.5 Bedre reguleringen av og tilsynet med globale finansmarkeder og finansinstitusjoner, og styrke gjennomføringen av regelverket

10.6 Sikre at utviklingslandene blir bedre representert og får større grad av medbestemmelse i beslutningsprosessene i globale finansinstitusjoner, slik at institusjonene blir mer velfungerende, troverdige, ansvarlige og legitime

10.7 Legge til rette for migrasjon og mobilitet i ordnede, trygge, regelmessige og ansvarlige former, blant annet ved å gjennomføre en planmessig og godt forvaltet migrasjonspolitikk

10.a Gjennomføre prinsippet om særbehandling og differensiert behandling av utviklingsland, særlig de minst utviklede landene, i samsvar med avtaler med Verdens handelsorganisasjon

10.b Stimulere til offentlig utviklingsbistand og kapitalflyt, blant annet direkte utenla3ndske investeringer, til statene der behovet er størst, særlig de minst utviklede landene, afrikanske land, små utviklingsøystater og kystløse utviklingsland, i samsvar med landenes egne planer og programmer

10.c Innen 2030 redusere transaksjonsgebyrene til under tre prosent ved pengeoverføringer fra utflyttede til hjemlandet, og avskaffe overføringsordninger der gebyrene overstiger fem prosent