Veien fra Paris

"We will move ahead" - også uten USA - men i hvilken fart? Sivilsamfunn var frustrert over hvor lite man fikk gjort med å konkretisere Paris-avtalen på COP22. 

Veien fra Paris

Valget i USA og lite fremgang i konkretisering av Paris-avtalen preger oppsummeringen av COP22 som ble avsluttet ti timer på overtid.

Den beste nyheten fra COP22 er at det til slutt ble enighet for at regelverket for Parisavtalen skal være ferdig innen 2018. Det var også stor vilje til fremgang, og forsikringer om at valget i USA og en eventuell uttrekning ikke vil ha konsekvanser for andre lands videre arbeid med avtalen.

Det var ikke knyttet veldig store forventinger til COP 22 som på mange måter er et teknisk forhandlingsmøte om hvordan prosessene og vedtakene i Paris-avtalen skal konkretiseres og videreføres. Likevel er både sivilsamfunn og den norske delegasjonen skuffet over at man ikke kom lenger.

- Dette møtet har handlet om å forankre Parisavtalen og gjøre den gjennomførbar. Kompromisset vi ble enige om på overtid er i tråd med det som Norge var med på å forhandle fram den siste dagen. De to ukene har vist sterk politisk støtte til Parisavtalen, samtidig har noen land også prøvd seg på noen omkamper, sa miljøminister Vidar Helgesen.

Neste skritt: 2018

Forhandlingene startet arbeidet med å konkretisere Paris-avtalen, men kom ikke veldig langt. De fleste spørsmål av betydning er skjøvet videre til 2017 og 2018 og det viktigste som har skjedd i positiv forstand er at det ble enighet om å sette forhandlingsmøtet i 2018 som frist for å enes om regelverket.

- Her er det et stort og omfattende regelverk og veiledningssystem som må utvikles for at Paris- avtalen skal bli operativ i 2020. Vi trenger systemer for måling og rapportering, gjennomganger, bokføring, tilpassingskommunikasjon, en komite for å gjennomgå etterlevelse og så videre. Marked skal ha sitt eget system, og landsektor må også på plass, forklarer Marianne Karlsen, forhandler i den norske delegasjonen.

- Det er mye teknisk tungt arbeid som må på plass de neste to årene. Det har vært substansdiskusjoner og vi har fått på plass en slags arbeidsplan for hvordan vi skal ta arbeidet med måling og rapportering videre. Det har vært avgjørende og sikrer at vi bevarer miljømessig integritet, sier hun.

På  utslippsreduksjoner har man ikke hatt den fremdriften forhandlerne hadde håpet på. En av grunnene det pekes på er at det på COP22 var mindre tid til forhandlinger – hele to dager mindre enn det som har vært vanlig. Usikkert av hvilken grunn, men de norske forhandlerne mener disse ekstra dagene kunne blitt utslagsgivende.

Sterk vilje til fremdrift

På tross av en del vanskeligheter har det vært bra med trøkk under COP22 likevel og mange mener at det ser lysere ut de neste årene med tanke på fremdrift.

- På den positive siden har jeg aldri sett så stort engasjement for å bidra inn til regelverksdiskusjonene. Frustrerende i mange grupper fordi det er vanskelig å komme videre, mens engasjementet blant mange er stort, noe som er et godt tegn, forklarer Per Stiansen, KLD.

- Bare noen få av de som hadde de hardeste posisjonene før Paris som holder igjen nå. Det er ikke som det var. Jeg har tenkt mange ganger her; dette hadde ikke skjedd for noen få år siden, avslutter Marianne Karlsen.

Sivilsamfunnets plass

- Det er en generell bekymring her i Marrakech blant sivilsamfunn, og det er at observatører får mindre og mindre rom og tilgjengelighet til prosessene, sier Ingrid Aas Borge fra Regnskogsfondet. En bekymring også CICERO stiller seg bak.

- Jeg har aldri hatt så mye tid til å sitte å skrive på en COP før, fordi vi ikke har tilgang til de stedene det faktisk skjer forhandlinger, sier forskningsleder Steffen Kvernland i CICERO.

Uformelle konsultasjoner og intense forhandlinger i sluttspurten på COP22 som ble avsluttet 02.47 natt til lørdag.