Hemmelig om åpenhetstiltak

Ikea, Pepsi og 340 andre store internasjonale selskaper har hatt hemmelige skatteavtaler i Luxembourg. Derfor slipper mange av dem unna skatt, viser en lekkasje av 28.000 sider med konfidensielle skatteavtaler godkjent av myndighetene i Luxembourg. Bedre og offentlig rapportering land-for-land er nødvendig mot skatteunndragelser, påpeker ForUM i et nytt høringsinnspill. 

Hemmelig om åpenhetstiltak

Land-for-land-rapportering er effektivt mot skattesnyteri. I et høringsnotat foreslår imidlertid Finansdepartementet at denne rapporteringen unntas offentlighet. -Ironisk, mener ForUM som i høringssvar i dag foreslår offentlig tilgjengelig rapportering.

Milliarder som lures unna fellesskapet havner i skatteparadiser - inntekter som kunne blitt brukt til helse, utdanning og å nå FNs nylig vedtatte bærekraftsmål som forplikter alle land og blir førende for den globale innsatsen de neste 15 årene. Bærekraftsmålenes delmål 16.4 er da også å «significantly reduce illicit financial and arms flows (…). Thabo Mbeki som ledet UNECAs høynivåpanel mot ulovlig kapitalflukt som Norge er medlem av, ba også det internasjonale samfunnet sikre at opplysninger om selskapenes finanser er offentlig tilgjengelig.

På det norskledede FN-toppmøtet i Addis Abeba i juli i fjor om Finansiering for utvikling samt under debatten i Stortingets finanskomite måneden før var det bred enighet om at mer må gjøres for å stanse ulovlig kapitalflukt og skatteunndragelser. Land-for-land-rapportering er et viktig verktøy for å lykkes med dette. Det innebærer at at selskaper må være åpne om hvor pengene de tjener i hvert enkelt land tar veien.

Det enstemmige Stortingsvedtaket fra juni 2015 lyder: ”Stortinget ber Regjeringen gjennomgå effekten av forskriften for land-for-land-rapportering (LLR) målt mot Stortingets målsetting om å synliggjøre uønsket skattetilpasning og sikre at relevante opplysninger knyttet til LLR rapporteringen fra datterselskaper og støttefunksjoner i tredjeland fremkommer i regnskapet. Stortinget ber Regjeringen også vurdere hvordan det kan etableres et tilsyn med regnskapspliktige etter LLR-regelverket”.

Som Finansdepartementet påpeker er forslaget de nå har lagt på høring med svarfrist i dag en oppfølging av tiltak 13 i de såkalte Base Erosion and Profit Shifting-tiltakene (BEPS) som OECD utviklet, om internprisingsdokumentasjon («Transfer Pricing Documentation and Country-by-Country Reporting»). Forslaget er forskjellig fra, og kommer i tillegg til, LLR-plikten som foretak med virksomhet innen utvinnings -og skogdriftsindustrien har etter den norske regnskapsloven og verdipapirhandelloven.

Offentlighetens tilgang til informasjon var et av formålene med LLR. Denne åpenheten er nødvendig blant annet for at sivilsamfunn, journalister og andre skal kunne stille myndigheter og selskaper til ansvar, og for at forskere, investorer og andre bedre skal kunne vurdere selskapene i hvert enkelt land. Slik åpenhet og automatisk informasjonsutveksling vil også gjøre det mulig for land med mindre ressurser å innhente nødvendig informasjon for bedre å skattlegge selskapene som opererer i landene deres. 


BEPS-tiltak 13 handler imidlertid om opplysninger som kun skattemyndigheter skal få tilgang til. Det er ikke nok. EU har for eksempel offentlig tilgjengelig LLR for banksektoren, og andre sektorer følger etter. 

-Finansdepartementet bør legge til rette for mer åpenhet slik at det blir vanskeligere for selskapene å snyte på skatten, ikke mindre åpenhet, sier seniorrådgiver Borghild Tønnessen-Krokan i Forum for utvikling og miljø. 

I høringsinnspillet foreslår Forum for utvikling og miljø (ForUM) at land-for-land rapporteringen blir offentlig tilgjengelig informasjon, hjemlet i lov. BEPS-tiltak 13 må også sees i sammenheng med Norges eksisterende Land-for-land rapportering, mener ForUM.

-Det ville være nok så ironisk dersom rapportering som skal gi mer finansiell åpenhet blir unntatt offentligheten, påpeker Tønnessen-Krokan fra Forum for utvikling og miljø, som får følge av andre norske organisasjoner som i årevis har jobbet for finansiell åpenhet, deriblant Tax Justice Network, Publish What You Pay, Changemaker, Redd Barna og Transparency International.