Brett opp ermene Vidar!

Norge gjør alt for lite for å følge opp Paris-avtalen, mener seniorrådgiver Arvid Solheim.

Brett opp ermene Vidar!

Debattinnlegg i VG 26.6.2016:
Etter å ha fulgt klimaforhandlingene oppsummerer vi slik: norske myndigheter har alt for svake ambisjoner og kommer ikke til å etterleve intensjonene i Paris-avtalen.

Etter å ha fulgt klimaforhandlingene denne forsommeren oppsummerer vi slik: norske myndigheter har alt for svake ambisjoner og kommer ikke til å etterleve intensjonene i Paris-avtalen som ble ratifisert av Norge mandag denne uken.

Dagens norske klimapolitikk er ikke i tråd med Paris-avtalen om å holde global oppvarming under 1,5 – 2 graders oppvarming, noe Norge har forpliktet seg til, mener Forum for Utvikling og Miljø, som representerer over 50 norske sivilsamfunnsorganisasjoner.

Vi har derfor følgende anbefalinger til Vidar Helgesen og regjeringen:

Ikke vent på EU-forhandlingene
Norges klimamål for 2030 må styrkes til minst 50 % kutt, uten å vente på forhandlingene med EU. Så mye som mulig av utslippskuttene må gjøres hjemme.

Ny norsk energipolitikk Det grønne skiftet innebære en total omlegging fra fossil til fornybar energiforsyning. Sol- og vindkraft har skutt fart, og hav-vind kan bli det neste store industrieventyret for Norge, men da må vi satse.

Oljefondet må investeres i fornybartLa Oljefondet få investere i infrastruktur for fornybar energi, slik regjeringens eget ekspertutvalg anbefaler.

Klimafinansiering
Norge må arbeide hardt med de andre giverlandene for å få på plass en best mulig opptrappingsplan for finansiering. Norge har selv lovet en milliard dollar per år til klimafinansiering - dette løftet må bekreftes og konkretiseres. Norges bidrag må regnes uavhengig av bistandsbudsjettet, og må komme opp i 1% av BNI innen 2030.

Prioritere tilpasning
Negative effekter av klimaendringer vil tilta, uansett om vi greier å stanse veksten i klimagassutslippene eller ikke. Det må gjenspeiles i hvordan klimafinansieringen innrettes.

Landsektorens bidrag
Skog- og landsektoren må bli en opptakskilde, ikke en utslippskilde, noe som innebærer både stans i avskoging og restaurering av økosystemer.

Tap og skade
Noen effekter av klimaendringer kan man ikke tilpasse seg og arbeidet med å få på plass en handlekraftig mekanisme for tap og skade må trappes opp. Hvert år flykter allerede 26 millioner mennesker fra ekstremvær og naturkatastrofer som storm og flom. Det tilsvarer ett menneske hvert sekund. Og det vil bli verre.

Ikke sats på negative utslipp
Norge må få til reelle, globale utslippsreduksjoner nå, og motarbeide krefter som vil satse på storstilt fangst av CO2 fra atmosfæren, en gang i fremtiden. Slike teknologier er usikre, og vi vet ikke nok om hverken de miljømessige og sosiale effektene eller utslippspotensialet av dette.