Målet for dette møtet var å komme til enighet om et felles dokument som skal inneholde alle elementer som de forskjellige landene og grupper av land ønsker skal være med i Paris.
Utgangspunktet var en liste med mange elementer som ble samlet opp gjennom diskusjonene i Lima i desember.
Etter at alle land la fram sine ønsker gjennom de første tre forhandlingsdagene, ser Solheim det som et fremskritt av ingen slo seg vrange.
Streng, men rettferdig markering for klimarettferdighet utenfor forhandlingslokalene.
Tålmodige framskritt
Det Solheim definerer som framskritt i denne sammenhengen, er når forhandlingene oppnår det eller de mål som er satt for det ene eller andre møtet, uten tilbakeslag, åpen krangling eller walkouts.
Og dette har de lykkes med i Genève. Partene har blitt enige om og forseglet et dokument som skal debatteres i neste runde. Som igjen åpner for en ny runde forhandlinger. Men slik er prosessen og dette er derfor et fremskritt som ikke fant sted under møtet i Lima.
- På fredag var målet av man på slutten av dagen vedtar en komplett forhandlingstekst, som skal legge grunnlaget for videre forhandlinger. Komplett og forseglet med brackets og options. Det har man ikke hatt før, sier han.
Mindre iver og mer konsentrasjon måtte til for ruslende framskritt innenfor forhandlingsveggene.
Åpner for videre forhandlinger
Det er med andre ord fremskritt i enighet om noe nytt å krangle om.
- Nå er man enige om at de 86 sidene som blir utfallet herfra, skal være det dokumentet som det skal krangles videre om i Bonn i juni. Og deretter på de to møtene som finner sted mellom møtet i Bonn i juni og det endelige forhandlingsmøtet i Paris.
Han ser nå for seg at mye kommer til å skje i kulissene i månedene som kommer. I tillegg noen gjennomganger for å komprimere og konsentrere teksten.
- I Bonn vil det trolig tas på detaljnivå ved tekst på skjerm hvor man vil gå igjennom det hele linje for linje.