Stortingsmelding uten ambisjoner

Stortingsmelding uten ambisjoner

ForUM-rådgiver Arvid Solheim mener det kan være positivt at Norge nå melder seg inn i EUs klimaregime. Men at den nye stortingsmeldingen mangler konkrete tiltak for å gjennomføre "klimakuren" for utslippskutt. 

I det hele tatt mener klimarådgiver Arvid Solheim i Forum for utvikling og miljø at meldingen kommer med lite nytt og ambisiøst.

- Klimameldingen som kom fredag inneholder ikke klare nok tiltak for å kutte klimagassutslippene, mener Solheim og bedyrer at meldingen viser til "klimakuren" uten konkrete tiltak av hvordan gjennomføre "kuren".

- Meldingen er uklar på om man i det hele tatt skal redusere utslippene fra petroleumssektoren, sier Solheim.

- Det går heller ikke klart fram av stortingsmeldingen hvor mye man legger opp til Norge skal redusere utslippene fra transportsektor og landbruk. I følge klimaforliket skal Norge skal være klimanøytralt i 2030. Da passer det dårlig kun å ha redusert utslippene med en tredjedel, sier Solheim.

- Den setter heller ikke mål for reduksjon av utslipp fra samferdselssektoren.

Se også - Regjeringen utsetter det grønne skiftet

Meldingen er uklar på om man i det hele tatt skal redusere utslippene fra petroleumssektoren

EUs klimanettverk

Stortingsmeldingen går inn for å melde oss inn i EUs klimaregime. Flere har kritisert dette, men Solheim synes ikke nødvendigvis dette er negativt.

- EU er av de mest ambisiøse aktørene i klimaforhandlingene, og de har verksatt tiltak for å få ned sine utslipp. Det hviler med andre ord ikke bare på planene i EU, sier Solheim.

På den ene siden har vi kvotepliktig sektor, som omfatter industri, energiproduksjon og petroleumsindustrien. På den andre siden har vi ikke-kvotepliktig sektor, som omfatter transport, boliger og landbruk.

- Det er ennå ikke er fastsatt klart tall for norske utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor. Disse skal fastsettes i forhandlinger med EU, og legges på omkring 35 prosent.

Dramatisk lav kvotepris

Kvotesystemet Emissions Trading Scheme (ETS). har hatt en rekke problemer. Kvoteprisen er for tiden så dramatisk lav at det i realiteten ikke er tilstrekkelig for en bedrift til å redusere utslipp, mener Solheim.

- Men man kan jo satse på at EU vil stramme inn rammene innen 2020, når avtalen skal tre i kraft, slik at man virkelig blir tvunget til å redusere. Vi får også håpe at EU innen den tid finner måter å kvitte seg med de store mengder med overskuddskvoter som «flyter rundt» på markedet, sier han og viser til at det er mulig kjøpe opp kvoter, eller få de gratis av staten, for så å sitte på de i årevis - for der igjen å selge dem dersom prisen går opp.

- Slik kan bedrifter nå kjøpe billige, gamle kvoter, utstedt for flere år siden, og slik fortsette å slippe ut sine klimagasser. I denne sektoren er EUs mål å redusere 43 prosent innen 2030.

Han er overrasket over at det åpnes det for kjøp av kvoter.

- Altså kan rike Norge snike seg unna sine forpliktelser gjennom å redusere utslipp i Romania eller andre «billigere» EU-land, sier klimarådgiver Solheim.

Bilde av Arvid Solheim

Arvid Solheim

Seniorrådgiver (permisjon til 2019)
Kontaktperson for: Klima og matsikkerhet
+ 47 23 01 03 00+ 47 97 02 21 62

Klimakur 2020

Klimakur 2020 har hatt i oppdrag å vurdere mulige tiltak og virkemidler for å oppfylle målet om at norske utslipp av klimagasser skal reduseres med 15 til 17 millioner tonn innen 2020 når skog er inkludert.

Det er lagt til grunn at Norge vil få kreditert opptak av skog med tre millioner tonn. Målet blir dermed at utslippene skal reduseres med 12–14 millioner tonn i 2020.

Målet er satt i forhold til referansebanen for framtidige klimagassutslipp slik den er uttrykt i statsbudsjettet for 2007. 

Klimakur 2020 har kun utredet tiltak som kommer i tillegg til de forventede utslippsreduksjonene som allerede ligger i referansebanen.

Klimakur-utredningen vil være grunnlag for regjeringens vurdering av norsk klimapolitikk, som skal legges fram for Stortinget i 2011. Etatene som står bak rapporten viser hvilke muligheter som finnes uten å velge eller anbefale tiltak og virkemidler.

Klima- og forurensningsdirektoratet har ledet arbeidet, som er utført i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat, Statens vegvesen, Statistisk sentralbyrå og Oljedirektoratet.

Kilde: Miljødirektoratet

Se rapporten "Tiltak og virkemidler for å nå norske klimamål mot 2020," i fra 2010