Slik finner du milliardene, Erna

Finanskomiteens Siri Meling (H, til høyre) tok imot den store gaven til statsminister Erna Solberg som fant veien inn på Stortinget med hjelp fra Mona Thowsen i PWYP, Judith Klein i Rorg og Borghild Tønnessen-Krokan i Forum for utvikling og miljø.

Slik finner du milliardene, Erna

Bedre land-for-land-rapportering trengs mot kapitalflukt og skatteunndragelser som rammer de fattigste hardest, sa ForUMs Borghild Tønnessen-Krokan som sammen med andre organisasjoner overrakte julegave til regjeringen på verdens antikorrrupsjonsdag.

Ulovlig kapitalflukt fra utviklingsland er ti ganger så stor som verdens samlede bistand. Utviklings- og fremvoksende industriland ble i perioden 2003-2012 tappet for 6600 milliarder USD i ulovlig kapitalflukt. Ulovlig kapitalflukt har økt med gjennomsnittlig 9,4 prosent per år, dobbelt så raskt som BNP globalt. Tall fra det internasjonale pengefondet (IMF) viser at noen land taper opp mot 15 prosent i skatteinntekter.

-Milliarder havner i skatteparadiser og lures unna fellesskapet. De fattigste rammes hardest av ulovlig kapitalflukt og selskapers skatteunndragelser. For å stanse dette og få oversikt og mer åpenhet ber norske organisasjoner regjeringen innføre utvidet land-for-land-rapportering nå, slik et samlet Storting åpner for, sa Borghild Tønnessen-Krokan i Forum for utvikling og miljø (ForUM), et nettverk av 50 organisasjoner. 

Sammen med andre organisasjoner inkludert PWYP, Rorg, Tax Justice Network, Redd Barna, KFUK-KFUM, Changemaker, Attac og SAIH holdt ForUM appell ved Stortinget og overrakte en gave til statsminister Erna Solberg: Forslag til utvidet land-for-land-rapportering. Gaven ble overrakt avIda Lindtvedt fra KrFU og mottatt av finanskomiteens Siri Meling (H, se bildet).

Viktige skritt, men ikke nok

Den 19. juni 2015 ble et samlet Storting enige om å styrke land-for-land-forskriften.

Forslaget ble lagt fram av finanskomiteens leder Hans Olav Syversen (KrF) på Stortinget og lyder som følger: ”Stortinget ber Regjeringen gjennomgå effekten av forskriften for land-for-land-rapportering (LLR) målt mot Stortingets målsetting om å synliggjøre uønsket skattetilpasning og sikre at relevante opplysninger knyttet til LLR rapporteringen fra datterselskaper og støttefunksjoner i tredjeland fremkommer i regnskapet. Stortinget ber Regjeringen også vurdere hvordan det kan etableres et tilsyn med regnskapspliktige etter LLR-regelverket”.

Norske organisasjoner påpekte da at vedtaket åpner opp for å få på plass en utvidet land-for-land-rapportering. Det er et viktig skritt, men ikke nok.

Høring i januar: Hemmelig åpenhetsrapportering?

Da Truls Wickholm (Ap) spurte Siv Jensen (FrP) om hvordan arbeidet nå skulle følges opp fra Finansdepartementet, fremsto svaret fra Siv Jensen som om Finansdepartementet først ville ha en evaluering etter to rapporteringsår, og at de skulle sende ut et forslag til regelendringen på høring høsten 2015.

Finansdepartementet sendte ut en ”høring om land –for- land- rapporteringfor skatteformål” den 2. desember 2015.

Men det Finansdepartementet har sendt ut er ikke en høring om utvidet land-for-land-rapportering og at selskapsopplysninger skal være tilgjengelig for offentligheten.

-Det vil være nokså ironisk dersom en rapportering som skal gi mer åpenhet ikke blir offentlig tilgjengelig, påpeker ForUMs Borghild Tønnessen-Krokan.

Høringen er en del av oppfølgningen av OECD sitt ”BEPS-prosjekt” om aggressiv skatteplanlegging, og handler om opplysninger som kun skattemyndigheter skal få tilgang til, ikke om land-for-land-rapportering, sier PWYP.

Les: PWYP Norges innspill til OECDs skattepolitikk

Høringen er dermed ikke i tråd med det som er forventningen fra norsk sivilsamfunn eller det som er etterlyst fra fattige land i Sør, representert ved Thabo Mbeki i FNs høynivåkommisjon for ulovlig kapitalflukt og det de ba det internasjonale samfunnet om å gjøre:  Sikre at opplysninger om selskapenes finanser er offentlig tilgjengelig.

Les: United Nations Economic Commission for Africa: Illicit Financial Flows: Why Africa needs to ”track it, stop it and get it”.


Utvidet land-for-land-rapportering nå

Et samlet norsk organisasjonsliv krever at Regjeringen innfører de gjenstående kravene i utvidet land-for-land-rapportering, slik at Norge kan vise reelt lederskap på hvilken finansiell åpenhet som bør gjelde internasjonalt:

1) Fulle kostnader må inkluderes i land-for-land rapporteringen.

2) Selskaper må rapportere fra alle land de er registrert i uten unntak.

3) Opplysningene må tas inn som noter til årsregnskapet for å unngå at annet enn reelle regnskapstall rapporteres.

Les: Hvor nær er vi en utvidet land-for-land-rapportering i Norge? Hva gjenstår?

Dette mener organisasjonene:

-Hvert år tappes fattige land for milliarder som kunne gått til for eksempel helse og klima. På det norskledede FN-toppmøtet om finansiering for utvikling i juli varslet verdens ledere at de ville gjøre mer for å stanse skatteunndragelser og kapitalflukt. Bedre land–for-land-rapportering er et viktig verktøy for å lykkes med det, sier Borghild Tønnessen-Krokan i Forum for utvikling og miljø, et nettverk av 50 norske organisasjoner.

-Alle har krav på å vite hva selskaper skatter og tjener, og EU og verden for øvrig går i retning av mer finansiell åpenhet. Finansdepartementet vil derimot ha mindre åpenhet og foreslår å taushetsbelegge informasjonen i sitt forslag til land-for-land-rapportering, sier Sigrid Jacobsen i Tax Justice Norge.

-Norge har brukt store bistandsmidler på å bistå land i Sør med å få bukt med kapitalflukt slik at fattige skal kunne beskatte egen industri, i stedet for å motta bistand. Selskapsåpenhet som tilflyter det offentlige er viktig slik at borgere kan holde sine myndigheter ansvarlige for at investeringer går til en bærekraftig utvikling. Vi oppfordrer Regjeringen til å følge opp Stortingets vedtak og innføre utvidet land-for–land-rapportering nå, sier Mona Thowsen, generalsekretær i PWYP Norge

-En utvidet land for land rapportering vil på sikt kunne sikre utviklingsland nødvendige og rettmessige skatteinntekter. Da er det også viktig at offentligheten får innsyn i rapportene. På den måten blir det vanskeligere å unndra seg beskatning. Det er vesentlig at sivilsamfunn kan følge opp i land hvor myndighetene selv fasiliteter skatteflukten. Slik kan vi både styrke demokratiet og bidra til utvikling, sier Lise Rødland, nestleder i Attac.

Bakgrunn:

Finans

17.1 Styrke mobiliseringen av nasjonale ressurser, blant annet gjennom internasjonal støtte til utviklingsland, med sikte på å bedre landenes evne til å kreve inn skatter og andre avgifter

17.2 Påse at de utviklede landene fullt ut gjennomfører sine offisielle bistandsforpliktelser (ODA) overfor utviklingslandene, blant annet forpliktelsen som mange av dem har påtatt seg til å gi 0,7 prosent av ODA/BNI i bistand til utviklingsland og 0,15–0,20 prosent av ODA/BNI til de minst utviklede landene; ytere av ODA oppfordres til å vurdere å gi minst 0,20 prosent av ODA/BNI i bistand til de minst utviklede landene

17.3 Mobilisere ytterligere finansielle ressurser til utviklingslandene fra flere kilder

17.4 Bistå utviklingslandene i å oppnå langsiktige og bærekraftige gjeldsvilkår gjennom en samordnet politikk for å fremme gjeldsfinansiering, gjeldslette eller omstrukturering av gjeld, og behandle de fattigste og mest gjeldstyngede landenes utenlandsgjeld på en måte som reduserer gjeldsrelatert nød

17.5 Vedta og gjennomføre investeringsfremmende ordninger for de minst utviklede landene

Teknologi
17.6
Bedre tilgangen til og styrke samarbeidet mellom nord og sør, sør og sør og det triangulære samarbeidet regionalt og internasjonalt om vitenskap, teknologi og innovasjon, og forbedre kunnskapsdelingen på gjensidig avtalte vilkår, blant annet gjennom bedre samordning av eksisterende ordninger, særlig på FN-nivå, og gjennom en global ordning for tilgjengeliggjøring av teknologi

17.7 Fremme utvikling, overføring, spredning og formidling av miljøvennlig teknologi til utviklingsland på gunstige vilkår, blant annet på konsesjonelle og preferensielle vilkår, etter gjensidige avtaler

17.8 Fullt ut igangsette teknologibanken og ordningen for kapasitetsoppbygging innenfor vitenskap, teknologi og innovasjon for de minst utviklede landene innen 2017, og øke bruken av tilpasset teknologi, særlig informasjons- og kommunikasjonsteknologi
Kapasitetsbygging

17.9 Øke den internasjonale støtten til gjennomføring av en effektiv og målrettet kapasitetsoppbygging i utviklingsland og dermed støtte nasjonale planer for gjennomføring av alle bærekraftsmålene, blant annet gjennom samarbeid mellom nord og sør, sør og sør og triangulært

Handel
17.10
Fremme et allment, regelbasert, åpent, ikke-diskriminerende og likeverdig multilateralt handelssystem underlagt Verdens handelsorganisasjon, blant annet ved å sluttføre forhandlingene under organisasjonens Doha-runde

17.11 Betydelig øke utviklingslandenes eksport, særlig med sikte på å doble de minst utviklede landenes andel av verdens eksport innen 2020

17.12 I praksis gi alle de minst utviklede landene betimelig og varig avgifts- og kvotefri markedsadgang, i samsvar med beslutninger i Verdens handelsorganisasjon, blant annet ved å sikre at det anvendes klare og enkle preferanseopprinnelsesregler på importvarer fra de minst utviklede landene, og bidra til å lette markedsadgangen

Systemiske spørsmål

Politisk og institusjonell samstemthet

17.13 Styrke stabiliteten i verdens makroøkonomi, blant annet gjennom politisk samordning og samstemthet

17.14 Oppnå en mer samstemt politikk for bærekraftig utvikling

17.15 Respektere hvert lands politiske handlingsrom og lederskap med hensyn til å etablere og gjennomføre egen politikk for fattigdomsbekjempelse og bærekraftig utvikling

Partnerskap mellom flere interessenter

17.16 Styrke det globale partnerskapet for bærekraftig utvikling, som følges opp av partnerskap mellom flere interessenter med sikte på å mobilisere og dele kunnskap, ekspertise, teknologi og finansielle ressurser for å bidra til at alle land, særlig utviklingslandene, når bærekraftsmålene

17.17 Stimulere til og fremme velfungerende partnerskap i det offentlige, mellom det offentlige og private og i det sivile samfunn, på grunnlag av partnerskapenes erfaringer og ressursstrategier

Data, overvåkning og ansvarlighet

17.18 Innen 2020 øke støtten til kapasitetsoppbygging i utviklingsland, også i de minst utviklede landene og små utviklingsøystater, for i betydelig grad å bedre tilgangen på pålitelige og aktuelle data av høy kvalitet fordelt etter inntekt, kjønn, alder, rase, etnisitet, migrasjonsstatus, funksjonsevne, geografisk plassering og andre kjennetegn som er relevante i nasjonal sammenheng

17.19 Innen 2030 bygge videre på eksisterende initiativer for å utarbeide metoder for å måle den framgangen som gjøres i retning av bærekraftig utvikling, og som utfyller bruttonasjonalproduktet, samt støtte utviklingslandenes kapasitetsoppbygging på statistikkområdet

Kilde: Utenriksdepartementet