Fra siste uka i Lima

Fra siste uka i Lima

ForUM-rådgiver Arvid Solheim fra siste dag i COP20 i Lima: Ligger i hver sin skyttergrav og skyter argumenter på hverandre. Kina og USA hviler på laurbærene og skaper uro blant de andre. Les mer om spirende frustrasjon hos enkelte.

- Nå begynner det virkelig å haste her i Lima. Det er kun en dag igjen av den offisielle forhandlingstiden, men alle regner med at man vil holde på til utpå lørdag morgen en gang, sier ForUMs klimarådgiver, Arvid Solheim.

Han melder om uro som oppstår rundt Kina og USA. De hviler på laurbærene etter at de før COP20 kom fram til en klimaavtale seg i mellom.

-  Den avtalen gjorde de utenfor klimakonvensjonen, og nå kan det se ut som de to største og sterkeste aktørene på den globale scenen føler at de ikke trenger å jobbe så hårdt for en avtale her i Lima. De tar det rolig, og går bare inn for ting som passer for begge land. Det skaper mye uro blant andre land, og drenerer forhandlingene ytterligere, sier Solheim.

Han prøver å se det positive som alltid og trekker fram en god nyhet. 

- En god nyhet er at man har fått til en enighet om det som skal til for å få mekanismen for Tap & skade i gang fra neste år.

Les også: Klimasukk fra Lima

Kompromissløst

Tirsdag fortsatte plenumsforhandlingene til kl 21, samtaler og arbeidsgrupper går nærmest døgnet rundt. Aktiviteten er hektisk på det store området Peru har rigget til for anledningen, men likevel går forhandlingene i sakte film.

- Det viktigste forhandlingssporet her er det som dreier seg om forpliktelsene/bidragene som alle land skal presentere i løpet av neste år, de såkalte INDC (Intended Nationally Determined Contributions).

Hvert land skal presentere en INDC som skal svare på hvor mye landet vil redusere sine utslipp fra 2020 til 2030. I tilfellet utviklingsland, dreier det seg om hvor mye de skal redusere veksten i utslippene sine. Solheim påpeker nødvendigheten av å fastsette reglene for disse før forhandlingene ebber ut i morgen.

- Utviklingslandene vil ha forsikringer om at de rike landene bidrar med finansiering for å kompensere for merkostnaden ved å gå direkte til fornybare energikilder, i stedet for å basere seg på kullkraft, som de fleste rike land har gjort. Men så langt har det vært veldig liten vilje til å lete etter kompromisser eller «middle ground».

Lima1

Det rusler og går i Lima. Foto: Arvid Solheim/ForUM

Frustrasjon

Antydning til dannet frustrasjon viste seg etter lange forhandlinger i går kveld.

- "We are going home, you can stay for informal talks if you wish", sa formann Kishan Kumarsingh en smule frustrert da han avsluttet møtet om retningslinjene for utslippskutt klokka 21.00 i går kveld. Han begynner nok å bli litt frustrert, sier Solheim som velger å se glasset som halvfullt enda.

- Man har nå begynt å forhandle konkret om tekst, basert på et utkast fra formennene. Utkastet er på 18 sider, og stadig vekk blir det lagt til tekst av land som vil ha inn sine formuleringer, sier Solheim.

- I går ble de ferdige med side 2, legger han til.

Utkastet er på 18 sider. I går ble de ferdige med side 2

Krav mot krav

- Med andre ord er oppgaven som gjenstår disse dagene formidabel. Utviklingslandene vil ha forsikringer om finansiell støtte flere steder, og de vil beskrive de tiltak de må ta for å tilpasse seg til klimaendringene, mens de rike landene vil ha et klart fokus på utslippsreduserende tiltak, sier Solheim.

Hvor finanseringen skal komme fra tar de rikeste med knusende ro.

- De rike landene sier at pengene skal nok komme etter hvert, og støtte til tilpasning skal det ikke stå på. Men av en eller annen grunn er ikke utviklingslandene fornøyde med slike vage formuleringer, og vil ha det svart på hvitt, sier han. 

Da en amerikansk forhandler på et tidspunkt trampet foten i gulvet og sa at "Nå går det for langt! Dette er ment å skulle dreie seg om utslippskutt," tok de små øystatene til motmæle.

- Det ble slått hardt ned på av de små øystatene. De gjorde det klart at dette dreier seg om deres overlevelse som nasjoner, uten solid støtte til tilpasningstiltak vil de skylles ut i havet etterhvert som havet stiger og stormene øker.

Flere kokker

I går kom en rekke ministre til forhandlingene, sammen med to presidenter. Blant dem president Evo Morales fra Bolivia.

- Morales holdt en tale på 40 minutter i går, uten å ta nevneverdig hensyn til den fastsatte taletiden på 3 minutter per land, sier Solheim og bedyrer at ministrenes oppgave er å løse problemene som oppstår når forhandlerne tviholder på de posisjoner de har med seg hjemmefra sine mandater.

- Uheldigvis er det ministrene som ikke har satt seg godt nok inn i problemstillingene og bidrar positivt, sier Solheim.

Andre tenker heldigvis mer resultatrettet. 

Manuel Pulgar Vidal fra Peru, leder for det peruanske ledelsen, truet med å la forhandlingene gå døgnkontinuerlig, dersom dette må til for å finne de nødvendige kompromisser. 

- Erfaring fra tidligere har vist at når presset blir sterkt nok utpå fredagen, stiger kompromissviljen. Så det er enda mulig.