Norge er et lite land, men våre veivalg i utviklingspolitikken blir lagt merke til internasjonalt. Ferske eksempler på det er vår etiske forvaltning av investeringer gjennom Statens pensjonsfond-Utland (SP-U) og pådriverrollen vi har hatt i den internasjonale Våpenhandelsavtalen (ATT) som ble vedtatt tidligere i år.
ForUM-fellesskapet ønsker at utviklingspolitiske spørsmål skal få en sentral plass i valget. Flere av våre medlemsorganisasjoner er også sterke pådrivere for dette, også for å gjøre det enklere for velgerne å se forskjellen på partiene. Sjekk ut flere analyser og undersøkelser her:
- Fremtiden i våre hender har vurdert partienes klimapolitikk
- Kirkens Nødhjelp har gitt partiene terningkast på utviklingspolitikk
- Atlas-Alliansen har vurdert partienes programmer i forhold til funksjonshemmede
- FN-Sambandet har laget en guide til partienes internasjonale politikk
- Redd Barna viser gjennom rapporten «Hvem skal få?» konsekvensene av partienes bistandspolitikk
- WWF Norge har testet partiene på 12 viktige miljøsaker.
- Oikos - Økologisk Norge har vurdert partienes økopolitikk.
- Attac Norge har utformet et eget Solidaritetsbarometer.
ForUM har selv gjennomført en spørreundersøkelse hvor hensikten har vært å kartlegge partienes utviklingspolitiske prioriteringer. Spørreundersøkelsen består av 18 spørsmål som til sammen uttrykker ForUM-organisasjonenes utviklingspolitiske interesser.
Temaer som har blitt tatt opp dreier seg blant annet om klima, matsikkerhet, våpeneksport, norske investeringer i utviklingsland, kapitalflukt, land-for-land-rapportering, SP-U og gjeldsslette.
Partienes svar på undersøkelsen er representert i et diagram som kan lastes ned til høyre.
I korte trekk viser spørreundersøkelsen blant annet at:
· Bistands- og utviklingspolitikk: Det er stor avstand i partienes programmer her, noe som også flere av de andre undersøkelsene og analysene har avdekket. Svarene i vår undersøkelse viser likevel også en bred konsensus på tvers av politiske fløyer. Alle partiene vil at Norge skal føre en utviklingspolitikk som bidrar til å redusere økonomiske forskjeller og fremmer omfordeling. Alle er også opptatt av at målene for utviklingspolitikken ikke undergraves av andre politiske mål.
· Kapitalflukt og skatteunndragelser: Hvert år forsvinner verdier tilsvarende et norsk helsebudsjett i skatteunndragelser. Det er gledelig at det er tverrpolitisk enighet om at Norge skal bidra til å unngå skatteunndragelse og kapitalflukt gjennom å avvikle bruk av skatteparadis for norske selskaper. Men Høyre, FrP og Ap svarer at de ikke vil innføre land-for-land-rapportering (LFL) for alle sektorer. LFL anser vi som det viktigste redskapet vi har for nettopp å sikre åpenhet om kapitalstrømmer.
· SP-U/Oljefondet: Alle partiene, med unntak av Høyre, sier «ja» på at Norges Bank må bli mer åpen og dokumentere hvordan de utøver sitt aktive eierskap i selskaper som er definert som problematiske med tanke på miljø og arbeidstaker- og menneskerettigheter. Høyre mener dagens praksis fungerer bra, og at det i noen tilfeller oppnås mer ved fortrolig kontakt med selskaper enn gjennom «aktivistisk, åpen kritikk». Miljøpartiet De Grønne vil «gi etikkrådet for Statens pensjonsfond utland økte ressurser til å gjennomføre sitt mandat».
· Våpeneksport: Det er også bred enighet om at Norge skal stanse all eksport av militærutstyr til autoritære regimer. Men Ap poengterer at det allerede føres «en streng eksportkontrollpraksis fra norsk side». De fleste partiene stiller seg også positive til at Norge skal innføre bruk av sluttbrukererklæringer for all eksport av militært materiell. Kun Høyre er helt imot. Dette er for øvrig noe Regjeringen forpliktet seg til i Soria Moria II-erklæringen, men som fortsatt ikke har skjedd.
· Klima: Kun FrP sier som kjent nei til å forplikte seg til reduksjon av nasjonale klimautslipp på 40 prosent og er skeptisk til Norges aktive deltagelse i internasjonale klimaforhandlinger. Det er gledelig at alle småpartiene – Rødt, SV, MDG, V og KrF – vil jobbe for å redusere egne nasjonale klimautslipp med 40 prosent innen 2020, og dermed gå lengre enn klimaforliket. Ap, Senterpartiet og Høyre vil holde seg til klimaforlikets mål om å kutte globale utslipp med 30%, hvor 2/3 av kutt skal tas hjemme. Alle partiene, unntatt FrP, går inn for å opprettholde bidragene til internasjonal klimafinansiering.
Den neste tiden vil vi også gå nærmere inn på spørreundersøkelsens hovedfunn i egne saker.
Les også RORGs oppsummering av utviklingspolitikk og årets stortingsvalg.