Siden 2001 har OECD arrangert en årlig konferanse om næringslivets samfunnsansvar. På årets konferanse var revisjonen av OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv hovedtema.

OECDs retningslinjer for ansvarlig næringsliv skiller seg fra andre CSR- instrumenter ved at de inkluderer et vidt spekter av elementer som skal sikre at internasjonale selskaper oppfører seg i tråd med grunnleggende menneskerettigheter og miljøhensyn. Alle OECDs medlemsland er folkerettslig forpliktet til å opprette nasjonale kontaktpunkt, som skal behandle klagesaker ved brudd på retningslinjene og gjøre retningslinjene kjent.

Positive forbedringer

De reviderte retninglinjene ble  adoptert av 42 land 25.mai 2011og man fikk på plass en rekke klare forbedringer. Forbedringer  som ble fremhevet under konferansen i Paris  var nytt kapittel om menneskerettigheter, som er basert  på rammeverket ”Protect, respect and remedy”, utviklet av FNs spesialrepresentant for for menneskerettigheter og næringsliv, professor John Ruggie. Rammeverket slår fast at myndigheter har en plikt til å beskytte menneskerettighetene, mens næringslivet har et ansvar for at ingen får disse rettighetene krenket som følge av næringslivets aktiviteter.

De nye retningslinjene slår fast at bedriftene bør unngå å forårsake eller bidra til negativ påvirkning gjennom egen virksomhet eller gjennom forretningsrelasjoner. De nye retningslinjene anbefaler også at selskapene utfører prinsippet om due diligence, som kan beskrives som at selskapene skal utøve tilbørlig aktsomhet, for å sikre at de lever opp til sitt ansvar.  Arbeidstakerrettighetene er også styrket og oppdatert i henhold til ILOs trepartserklæring om grunnleggende prinsipper for multinasjonale selskaper og sosiale hensyn. Nytt er  også at arbeidere uten et fast, kontraktsmessig forhold skal dekkes av retningslinjene. Leverandørkjeden blir nå også omfattet av retningslinjene.

Bekymring: Etterlevelse og sanksjoner?

Det er dessverre slik at mange selskaper ikke kjenner til retningslinjene. OECD Watch, som ForUM er medlem av og Trade Union  Advisory Commitee (TUAC) var blant dem som på konferansen i Paris fremhevet gang på gang at statene må ta ansvar for å gjøre retningslinjene kjent og for å omsette prinsippene til endret atferd i næringslivet.

Det finnes ikke minimumsstandarder for å sikre at retningslinjene er anvendt konsekvent  og det er kontaktpunktene som er de avgjørende instrumentene for etterlevelse av  retningslinjene. Det er imidertid svært ulike standarder i ulike land hvordan kontaktpunktene  er organisert, og det har frem til idag vært store forskjeller hvorvidt kontaktpunktene faktisk fungerer og bidrar til etterlevelse av retningslinjene. Det ble derfor løftet som viktig ønske fra mange interessenter at nasjonale kontakpunktet blir styrket og rustes for å håndtere de viktige utfordringene som ligger i deres mandat.

Det norske kontaktpunktet skiller seg ut internasjonalt, etter at det ble omorganisert og nå er uavhengig  bestående av et ekspertpanel på fire medlemmer, ledet av professor dr. juris og dekan Hans Petter Graver.  Kontaktpunktet er også  samlokalisering med Etikkrådet for Statens Pensjonsfond – Utland, og det har blitt betraktelig styrket med eget sekretariat med to fulltidsansatte og disponere et eget budsjett.

ForUM er positive til dette men vil  fortsette med å utfordre norske myndigheter  hvordan de vil sikre at norsk næringsliv kjenner til og  etterlever OECDs retningslinjer.

Les også Elin Enges innlegg på NHOs frokostmøte om nye retningslinjer, OECD Watchs uttalelse, og RORGs samlesak om temaet: Samfunnsansvar à la laissez-faire.