Ukraina: Hva gjør ForUMs medlemmer?

Ukraina: Hva gjør ForUMs medlemmer?

Krigen i Ukraina: Dette jobber Forum for utvikling og miljø sine medlemmer med nå.

Forum for utvikling og miljø fordømmer Putins angrep på Ukraina og var en av over 46 medarrangører for Punktmarkering mot den russiske invasjonen av Ukraina i Oslo. Krig ødelegger mennesker. Deres frihet, selvstendighet og muligheter. Deres trygghet, hjem, demokrati, utdanning, jobb, familier, liv og livsgrunnlag. Derfor må det alltid søkes andre utveier enn krig. Forum for utvikling og miljø er også den norske fredsbevegelsen sitt nettverk, og nettverk for en rekke organisasjoner som nå har nødhjelpsarbeid for Ukrainske ofre for krigen.

I denne saken har vi laget en oversikt over noe av arbeidet som gjøres av våre medlemsorganisasjoner.

NB! Dette er ikke en fullstendig oversikt over alt som gjøres i våre medlemsorganisasjoner. Mange av nødhjelpsorganisasjonene driver også politisk forebyggende fredsarbeid som ikke er.

For en fullstendig og oppdatert oversikt anbefaler vi derfor å se oversikten over alle ForUMs medlemmer her, og å klikke seg videre til organisasjonenes egne nettsider.

Redd Barna

Redd Barna peker på at eskaleringen av krigshandlingene allerede har resultert i en økning av skadede og døde. 14 barn er rapportert drept i krigen. Viktig infrastruktur, som skoler og sykehus, har også vært utsatt for store ødeleggelser. De siste tallene fra FN viser at minst seks utdanningsinstitusjoner har blitt utsatt for angrep de siste dagene.

- Uten en snarlig deeskalering vil krisen forverre seg, med voldsomt ødeleggende konsekvenser for barn og familier i landet. Det bor 7,5 millioner barn under 18 år i Ukraina. Over 400.000 av dem bor i Øst-Ukraina, hvor de nå er direkte berørt av soldater og artilleri i gatene og i høy risiko for å bli skadd eller drept av våpen og landminer, skriver Redd Barna på sine nettsider

Redd Barna har siden 2014 jobbet med livreddende arbeid i store deler av det østlige Ukraina. Redd Barna gir de mest sårbare familiene støtte til mat, et sted å bo, klær, medisiner, brensel og kontantstøtteordninger. Redd Barna er på bakken og bistår nå der det er trygt og mulig. Mens kamphandlingene pågår er Redd Barnas prosjekter i Øst-Ukraina suspendert, men Redd Barna jobber inntil videre gjennom sine lokale partnere for å nå barna som trenger det.

Støtt Redd Barnas arbeid i Ukraina her

Kirkens Nødhjelp

Kirkens Nødhjelp jobber med sine partnerorganisasjoner for å tilby akutt nødhjelp som mat, rent vann ,tepper og hygieneartikler. Ukrainske flyktninger på grensen til Ungarn har mottatt 28 tonn med mat og hygieneartikler fra Kirkens Nødhjelp og deres partner Hungarian Interchurch Aid. De har også satt opp et flyktningemottak.

Søndag 27. februar etablerte de også et flyktningmottak på den ukrainske siden av grenseområdet Beregsuaray og forteller at flyktningene strømmer på i tusentall. Mottaket sørger for telt og mobile toaletter. Flyktningene får vann, mat, ulltepper og essensielle hygieneartikler. I tillegg til den konkrete hjelpen ved mottaket, får flyktningene også informasjon om hvordan de kan få midlertidig innkvartering i Ungarn, skriver Kirkens Nødhjelp på sine nettsider

Støtt Kirkens Nødhjelps arbeid i Ukraina her

Amnesty International Norge

Akkurat nå er dokumentasjon viktig i Ukraina. Dette er allerede en krig om sannheten, med mye desinformasjon. Amnesty arbeider for å bidra til at fakta kommer frem og at de som står bak blir stilt til ansvar. Amnestys bevis har tidligere blitt brukt i internasjonale rettsaker.

- Våre kolleger på bakken i Ukraina forteller at sivile blir oppfordret til å gjemme seg i nedlagte bombetilfluktsrom. Vi mobiliserer nå ressurser for å beskytte menneskerettigheter og liv i Ukraina, skriver Amnesty på sine nettsider.

Amnestys etterforskere geolokaliserer angrep og vil følge opp med intervjuer på bakken for å verifisere og sjekke fakta. Blant annet har Amnesty verifisert et missilangrep utenfor et sykehus i Ukraina som drepte minst to sivile. Amnesty jobber også for å sette menneskerettighetene i sentrum, og tar til orde for at sivile må beskyttes.

Støtt Amnestys arbeid i Ukraina her

UNICEF

UNICEF fordømmer også den russiske invasjonen av Ukraina, og retter sin innsats inn mot de 7,5 millioner barna som nå er i fare.

- Etter åtte år med konflikt er det barna som lider mest. UNICEF gjentar appellen fa FNs generalsekretær om en umiddelbar våpenhvile, og ber alle parter om å respektere sine internasjonale forpliktelser om å beskytte barn, og å sikre humanitære aktører trygg og rask tilgang for å gi hjelp til barn i nød, skriver UNICEF på sine nettsider.

Støtt UNICEFs arbeid i Ukraina her

Også SOS Barnebyer, CARE, Caritas og Adra Norge samler inn penger til nødhjelp til ofre for krigen.

Norsk folkehjelp: Krever nye regler mot bombing i byer

Norsk Folkehjelp er ikke i Ukraina, men har jobbet i flere årtier med beskyttelse av sivile mot eksplosive våpen. Nå jobber Folkehjelpa med å få regler mot bruken av eksplosive våpen, altså det meste annet enn kuler, i byområder, skriver Dagsavisen

– De fleste eksplosiver er utvikla for bruk på åpne sletter, ikke i byer. Ni av ti som rammes når eksplosive våpen rammer i urbane strøk er sivile, sier Generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Henriette Westhrin til Dagsavisen.

Folkehjelpa peker på at krigen i Ukraina nok en gang er en krig som pågår i byer, og først og fremst rammer sivile. Folkehjelpa mener vi kan se tydelige resultater av reglene mot for eksempel klasevåpen, selv om ikke alle land følger forbudet.

Folkehjelpa er også bekymret for at Ukrainas oppfordring til befolkningen om å lage egne våpen gjør sivile til legitime mål i krigen.

- Har du kasta en molotov har motstanderen rett til å angripe tilbake, sier Westhrin i det samme intervjuet med Dagsavisen.

Folkehjelpa jobber for at Norge vil bidra inn i arbeidet med regulering av eksplosive våpen i tettbebygde strøk (EWIPA). Nå i februar skulle det vært et større møte i Geneve om en EWIPA-erklæring. Les mer om Norsk Folkehjelp sitt arbeid med dette her.

IKFF – Åpent brev til Statsminister Støre. Hva vil det si å være løsningsorientert i dag?

På Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet sine hjemmesider er et åpent brev til statsminister Støre publisert. I brevet løftes en rekke ikke-voldelige alternativer til et norsk engasjement for Ukraina, som å arbeide i FNs sikkerhetsråd for en dialogbasert løsning på konflikten.

Hvis vi skal være løsningsorientert, må ikke mer våpen sendes inn i området. I stedet må få til en umiddelbar våpenhvile – få våpnene bort! I et land med så mange atomreaktorer er det ekstra viktig. Du har innsikt og posisjon til å kunne bidra til det, står det i brevet, skrevet av Ingeborg Breines, tidligere direktør i UNESCO og president i Det internasjonale fredsbyrået.

En realisering av Minsk II avtalen kunne hindret krigen. Kanskje er det mulig å få Russland til å avslutte krigshandlingene umiddelbart hvis Ukraina blir overbevist om at landet bør være alliansefritt?, står det i brevet.

Les hele brevet her

Naturvernforbundet med oppfordring fra deres Ukrainske partner

Naturvernforbundet har nære samarbeidspartnere både i Ukraina og Russland. Vi står alle samlet om fordømmelsen av angrepet på Ukraina, skriver Naturvernforbundet på sine sider.

På sine nettsider videreformidler Naturvernforbundet en oppfordring fra Ecoaction, deres Ukrainske partner:

- "Fortell at Russland har invadert Ukraina og at de ikke har noen rett til å gjøre det. Utrykk din støtte. Krig kjempes ikke bare med våpen, men også med falske nyheter. Dobbeltsjekk all informasjon".

Nei til atomvåpen

Faren for atomkrig øker, skriver Nei til Atomvåpen i sin uttalelse om krigen i Ukraina. Nei til Atomvåpen fordømmer Russlands uberettigede og ulovlige invasjon, og Russlands trussel om bruk av atomvåpen. Nei til Atomvåpen skriver:

- Russland må trekke tilbake sine styrker fra Ukraina og avstå fra trusler om bruk av atomvåpen. NATO har på sin side et ansvar for å sørge for at atomvåpen ikke blir en større del av denne konflikten, og til å unngå videre eskalering. I den pågående krigssituasjonen ser vi det akutte behovet for tillitsskapende tiltak og gjensidige begrensninger på utplassering av atomvåpen i Europa. Det er helt nødvendig, spesielt i krigssituasjoner, å opprettholde kommunikasjon mellom Russland og NATO for å redusere faren for bruk av atomvåpen.

SAIH

SAIH fordømmer også Russlands invasjon og peker særlig på hvordan krigen hindrer akademikere og studenters kritiske kunnskapsproduksjon og -formidling, noe som er svært viktig i en periode preget av propaganda. SAIH hjelper derfor studenter og akademikere - uansett nasjonalitet, etnisiet, kjønnsidentitet - som påvirkes av krigen til å fortsette med sine studier og sin forskning i trygge rom der deres menneskerettigheter ivaretas.

Les mer om SAIHs arbeid for studenter og akademikere her

Norges Fredslag

I en uttalelse fra Norges Fredslag vektlegges behovet for å løse konflikten med ikkevoldelige midler.

- Vi forstår Ukrainas behov for beskyttelse mot krigsangrep. Norges Fredslag er likevel bekymret for at den norske regjering har bestemt seg for å bryte sin tidligere praksis ved å donere våpen til Ukraina. [...] Alle valgene den norske regjering tar nå i forhold til krigen i Ukraina, kan ha uforutsette konsekvenser, både for vårt forhold til Russland, og med fare for at disse valgene kan eskalere situasjonen i stedet for å de-eskalere. Norges Fredslag oppfordrer derfor det norske folk og styresmaktene til å gjøre alt de kan for å stanse denne krigen på en mest mulig fredelig måte. Vi bør først og fremst arbeide for å bruke de ressursene og musklene vi har innen fredsmekling til å bistå i fredelige forhandlinger og humanitær hjelp, skriver Fredslaget i sin uttalelse.

Les hele uttalelsen her.

FN-sambandet

FN-sambandet jobber særlig opp mot skole, elever og lærere, og oppdaterer jevnlig sine nettsider med informasjon om konflikten. Her har de svart på vanlige spørsmål knyttet til krigen i Ukraina.

Se også deres hjemmeside for flere saker om krigen.