Klimasikkerhet må prioriteres i Sikkerhetsrådet

Klimasikkerhet må prioriteres i Sikkerhetsrådet

Klimaendringene setter menneskeheten i stor fare. Med bare 1,1 graders oppvarming drev klimaendringene i fjor over 30 millioner mennesker på flukt. I 2050 kan antallet fordrevne ifølge Verdensbanken øke til 143 millioner. Dette øker faren for usikkerhet og konflikt.

Norge bør derfor fremme en resolusjon om at klimasikkerhet skal ha en viktig rolle i Sikkerhetsrådets arbeid. Norge har i januar 2022 presidentskapet i rådet. Samtidig er de i sitt andre og siste år. Dette gir en gylden mulighet til påvirkning, samtidig som det haster med å innfri.

Hva har Norge oppnådd, og er det tilstrekkelig? Klimasikkerhet var ett av fire tema som Norge ville prioritere. På regjeringens nettside står det at Norge har jobbet systematisk for å få sikre at både klima og sikkerhet reflekteres i felles uttalelser og resolusjoner. Dette virker bra, men når det kommer til resultater, så refereres det kun til at koblingen mellom klimaendringer og sikkerhet nevnes i sammenheng med fredsbevarende oppdrag på Kypros og i Irak. Klimasikkerhet bør være et overordnet prinsipp dersom det skal få en reell innvirkning på Sikkerhetsrådets arbeid.

Norges hittil oppnådde resultater er langt ifra nok sammenlignet med utfordringene klimaendringene bringer med seg. Klima og konflikt henger sammen. Ettersom temperaturen øker og været blir mer og mer ekstremt, fordrives flere og kampen om ressursene øker, noe som vil skape økte spenninger og konflikter. Klimaendringene vil på sikt kunne undergrave norsk og internasjonal velstand, sikkerhet og stabilitet. Klimasikkerhet må derfor bli et fast agendapunkt og behandles med det største alvor i Sikkerhetsrådet.

Hele 90 prosent av fordrevne fra hus og hjem er fra de fattigste landene. Utgiftene for tilpasning til klimaendringene var i de fattige landene i 2021 på 70 milliarder dollar årlig. Innen 2030 er de beregnet til å øke til 300 milliarder dollar. Derfor vil et viktig sikkerhetstiltak være at 100- milliardersmålet for klimafinansiering nås, slik det er avtalt i Parisavtalen, og deretter økes spesielt til tilpasning, tap og skade. Under klimatoppmøtet i Glasgow kom det tydelig frem at verden ikke vil klare å sikre 1,5-2-gradersmålet dersom ikke klimafinansieringen til utviklingslandene er tilstrekkelig. Derfor bør klimafinansiering og implementering av tiltak ses på som et relevant tema for Sikkerhetsrådets arbeid.

Norge bør derfor argumentere for klimasikkerhet som et fast tema i Sikkerhetsrådet, samt bidra til å sikre et nødvendig og rettferdig klimafinansieringssystem. Hvis ikke, så tar vi ikke faren klimaendringene setter verden i på alvor.

Debattinnlegget er skrevet av Lillian Bredal Eriksen, seniorrådgiver i Forum for utvikling og miljø, og publisert i Dagsavisen 10. januar 2022.


For mer informasjon kontakt:

Bilde av Lillian Bredal Eriksen

Lillian Bredal Eriksen

Seniorrådgiver
Kontaktperson for: matsikkerhet, klima
+47 469 69 033

Relevante emner