Alvorstynget FN-jubileum

Bildetekst: Bilde fra side-eventet «50 years of environmental policies» hvor ForUM var medarrangør. Jan Gunnar Strandenæs ved podiet og i panelet f.v. Maria Ivanova, Daniel Magraw, John Scanlon, Leida Rijnhout og Ingrid Rostad.

Bildebeskrivelse: Publikum i forgrunnen og på en lav scene en eldre mann i dress ved et podium, og på andre siden av scenen fem panelister sittende på høye stoler. En Stockholm+50-logo på hvit bakgrunn projektert i bakgrunnen.

Alvorstynget FN-jubileum

50 år etter FNs første miljøvernkonferanse møttes representanter fra land og sivilsamfunn verden over i Stockholm til jubileet Stockholm+50. – Få oss ut av dette rotet, oppfordret FNs generalsekretær Guterres.

Fossilnasjoner hindrer arbeidet for utvikling, klima og miljøet

Selv om konferansen i Stockholm ikke tok noen formelle beslutninger, manglet det ikke på klare budskap fra deltakerne. FNs generalsekretær Antonio Guterres åpnet konferansen med en alvorstung tale:

- Vi vet hva vi skal gjøre. Og i økende grad har vi det som trengs til å gjøre det. Men vi mangler fortsatt ledelse og samarbeid. Derfor appellerer jeg i dag til ledere i alle sektorer: Før oss ut av dette rotet!

I talen ba Guterres rike land om å doble støtten til utviklingsland slik at de kan tilpasse seg klimaendringene. Han manet G20 landene til å avvikle kullinfrastruktur og fase ut bruk innen 2030, noe som ble møtt av applaus i deler av salen, spesielt de unge på bakerste rad. Unge klimaaktivister var blant dem som markerte seg tydeligst under konferansen, og Alejandro Luque (18) fra Ecuador og ungdomsorganisasjonen You Report hadde følgende kommentar å dele med ForUM om Norges oljeutvinning:

- Norge må stoppe sin oljeproduksjon fordi det trengs! Norge må slutte å påvirke sitt biologiske mangfold bare for penger. Norge må slutte, men også andre land som mitt hjemland Ecuador, å ikke bare ødelegge biologisk mangfold, men også hus, avlinger og mat fra lokalbefolkninger og urfolkssamfunn, og maten og vannet til alle andre. Det er ikke bare et økonomispørsmål for en enkelt regjering eller ett land. Det er penger og livsgrunnlaget også for alle andre.

Bilde Alejandro Luque

Bildebeskrivelse: Alejandro Luque (18), ung gutt fra Ecuador med mørkt hår iført dress, står foran et banner i blått med Stockholm+50-logoen.

ForUM hadde en plass i den norske delegasjonen på konferansen, og den hadde Kristina Fröberg fra WWF. Delegasjonen ble ledet av Espen Barth Eide.

- Med tanke på at hensikten med Stockholm +50 var å øke handlingstakten for å nå bærekraftsmålene, er det skuffende at de fleste land fokuserte på utfordringene, og hva de allerede gjør, i sine innspill, heller enn å komme med nye tiltak, ideer og samarbeidsinitiativ. Men det er positivt at en rekke viktige land pekte på vekten av å få på plass en naturavtale som beskytter minst 30% av land og hav, en bindende plastavtale, behovet for å minke det økologiske fotavtrykket, alternative økonomiske systemer, å fase ut fossile subsidier, og for å sterke retten til et sundt og levelig miljø. De ti anbefalingene som presidentene for møtet oppsummerte Stockholm+50 med er også relativt progressive. Hvis de hadde utgjort en internasjonal avtale hadde vi kommet langt, sier Fröberg.


Retten til et levelig miljø på den internasjonale dagsorden

De siste årene har retten til et levelig miljø blitt diskutert i FNs menneskerettskonvensjon, og FNs menneskerettighetsråd vedtok 8. oktober 2021 en resolusjon som anerkjenner tilgangen til et sunt og bærekraftig miljø som en universell rett. Djatougbe Aziaka fra Togo er, sammen med ForUMs rådgiver Ingrid Rostad, koordinator for gruppa av ikke-statlige organisasjoner i FNs miljøprogram, UNEP. Hennes organisasjon Welfare Togo jobber for retten til et levelig miljø:

- Retten til et levelig miljø og en levelig planet er veldig viktig, først av alt fordi det er en av de fundamentale rettighetene til et menneske. Om du for eksempel tar de sosiale, kulturelle og økonomiske menneskerettighetene, så er det rettigheter knyttet direkte til mennesket og vårt dagligliv, og det er veldig viktig å være i et godt og levelig miljø, uttalte Aziaka til ForUM.

Bilde Djatougbe

Bildebeskrivelse: Djatougbe Aziaka fra Togo, ung kvinne med mørkt kort hår i mønstret beige jakke står foran et blått banner med Stockholm+50-logo

Siden 1992 har retten til et levelig miljø vært nedfelt i den norske grunnloven, med en presisering i 2014 som plasserte den under paragraf 112. I dag blir denne ansett som en av de tydeligste og mest eksplisitte grunnlovsfestingene av retten til et levelig miljø i verden. Nå arbeides det for å få vedtatt en resolusjon om tema i FNs generalforsamling i høst. Selv om denne retten er anerkjent i en rekke lands lover og grunnlover, vil en internasjonal anerkjennelse kunne sørge for mer ambisjoner og mer samstemt politikk for å beskytte miljøet.

- Retten til et levelig og sunt miljø er ikke bare avgjørende for å oppfylle menneskerettighetene, det er en menneskerettighet i seg selv. Ekstremvær ødelegger hjemmene til folk, forurensning skader helsen og naturødeleggelser truer selve livsgrunnlaget til mennesker verden over. Samtidig vet vi at miljøforsvarere er de mest utsatte menneskerettighetsaktivistene. Det er rett og slett pinlig at Norge, som i mange år har profilert seg på støtten til nettopp menneskerettighetsforsvarere, ikke aktivt støtter denne overmodne anerkjennelsen av forholdet mellom miljø og menneskerettigheter, sier Ingrid Rostad, rådgiver på natur i ForUM.


Sivilsamfunn samlet over landegrenser igjen

Selv om konferansen ikke skulle fatte beslutninger, skapte den en viktig møteplass for stater og sivilsamfunn, som har vært forhindret fra å møtes grunnet koronapandemien i en tid hvor både naturkrisen og klimakrisen har blitt stadig mer akutt. Det foregikk en rekke spennende side-events under konferansen som kombinerte perspektiver fra alle sektorer og verdensdeler, og med en stor bredde i tematikk fra matproduksjon til fred og fra blå økonomi til kvinnelige miljøaktivister.

ForUM arrangerte et eget side-event sammen med Stakeholder Forum med tittelen «50 years of environmental policies» om arven etter den første Stockholm-konferansen og veien videre. Arrangementet var en suksess med full sal og gode spørsmål fra publikum, og kan sees på ForUMs Facebookside. Side-eventet var en avslutning av prosjektet «Towards Stockholm +50», som ForUM har vært med på, og hvor sivilsamfunn fra hele verden har kommet sammen for å drive kapasitetsbygging og dele ideer.

- Stockholmkonferansen i 1972 var en milepæl for sivilsamfunnets deltagelse, som det første FN-møtet hvor sivilsamfunnet fikk et sete i salen og sin tid på talerstolen. Vi var mange som håpet at Stockholm+50 skulle hedre denne arven, men dessverre ble dette møtet nok et eksempel på de stadig trangere kårene for sivilsamfunn verden over. Blant annet så vi at flere titalls sivilsamfunnsdeltagere fra det globale sør ikke kunne delta som følge av at de ikke fikk visum. Til og med inviterte talere med finansiering fra Sverige eller FN ble hindret i å delta som følge av visum-problemer, sier Rostad. - Det vi har sett i opptakten til Stockholm+50 viser med all tydelighet at det finnes et A-lag og et B-lag, hvor vi som er heldige nok til å være på A-laget får fri innreise, mens de andre blir utestengt. Særlig når vi vet at de som ikke får innreise også ofte er de som kommer fra de hardest rammede områdene, blir dette et alvorlig demokratisk problem. Det er tydelig at vi ikke er i samme båt, noen av oss er i luksusyachter, mens andre er i hjemmesnekrede kanoer, og noen prøver å holde seg flytende alene. Vi kan ikke akseptere en slik forskjellsbehandling, avslutter hun.


For mer informasjon, kontakt:

Bilde av Ingrid Rostad

Ingrid Rostad

Fagrådgiver
Kontaktperson for: natur og biologisk mangfold (CBD), FNs miljøprogram (UNEP), sivilsamfunns handlingsrom
+47 908 91 440