– Uten naturlig karbonlagring ville målet om 1,5-2 graders oppvarming vært sprengt for lenge siden, sier Jon Bjartnes, politikkansvarlig i WWF Verdens naturfond.

Han snakker om noe de færreste har hørt om, men som han håper og tror vil få stor oppmerksomhet i tiden fremover. Enkelt forklart er naturlig karbonlagring naturens egen måte å ta opp og lagre karbon på, som har flere positive sider. Det kan være med på å redusere global oppvarming, verne om naturen i karbonrike områder og bidra til sunnere jord, som gir bedre avlinger og økt matsikkerhet.

Naturlig karbonlagring er ikke noe nytt, men det er først i den senere tiden at verden har fått øynene opp for hvilke løsninger naturen selv kan tilby. Temaet er satt på agendaen i viktige internasjonale prosesser som FNs naturtoppmøtet, klimatoppmøtet og mattoppmøtet, hvor det blir mer og mer fokus på hvordan alt henger sammen, også alle FNs bærekraftsmål.

Fremtidens klimapolitikk

Bjartnes mener naturlig karbonlagring vil være en del av fremtidens klimapolitikk. De neste generasjonene kan ikke bare kutte i fossile utslipp. En viktig oppgave vil også være å styrke naturens egen karbonlagring.

– Jo lavere fossile utslipp, desto viktigere blir naturens karbonopptak i politikken, sier Bjartnes.

Å unngå nedbygging eller annen skade på karbonrike områder, finne og stimulere driftsmåter i skog- og jordbruk som er bra for den naturlige karbonlagringen og restaurere natur som kan binde mye karbon, som myr og tareskoger, er måter å styrke karbonopptaket på.

Naturlig karbonlagring i Norge – muligheter i skog, myr og landbruk

I Norge er den største andelen av karbon lagret i fjell, skog og våtmark. I tillegg finnes det i åpent lavland og økosystemer i vann.

I skogen er det jorden som inneholder mest karbon med nærmere 80 % lagret, og sopp har en viktig rolle med å bringe karbonet videre ned i bakken. Hvordan vi driver skogbruk er derfor viktig.

– Vi er nødt til å ha et skogbruk som tar vare på soppen for å ivareta karbonbindingen som foregår i skogen, sier Bjartnes.

Det kan være dobbelt så mye karbon i naturskog sammenlignet med produksjonsskog. Bjartnes mener derfor at karbonlagre må bli et skogbruksprodukt.

– De som driver med skogbruk, må levere karbonlagring, og ikke bare tømmer.

For å få til det, må det å drive skog på en måte som øker den totale naturlige karbonlagringen fra år til år være lønnsomt. I dag er mye av skogbruket flathogstdrevet, som vil si at man hogger alle trærne i et område samtidig. Når trærne vokser gradvis tilbake, vil alle ha omtrent samme alder. Flergenerasjonshogst, som Oslo kommune satser på, er bedre, ifølge Bjartnes.

– Selv om det fortsatt foregår mye forskning på hvilke hogstmetoder som er best for den naturlige karbonlagringen, er mer bruk av flergenerasjons skogbruk en tydelig anbefaling fra mange forskere. Da hogger man kun noen trær samtidig, som vil føre til at det alltid vil være trær av ulike aldre i samme område.

Muligheter i myrer

Myrer inneholder også store karbonlagre. Selve magien skjer i den mangfoldige torvmosen, som vi har over 57 forskjellige typer av i Norge. Torvmosen vokser som et tynt lag på toppen av myra, og er myras fundament.

– I snitt inneholder myr helt enorme karbonlagre. Ingen naturtyper har mer karbon per kvadratmeter enn det myr har, sier Christian Steel fra Sabima.

Han nevner Jødahlsmåsan, en myr på én kvadratkilometer på grensen mellom Nes og Ullensaker kommune.

– I de to øverste meterne av Jødahlsmåsan ligger det lagret karbon tilsvarende utslipp fra 150 000 biler i ett år. Vi snakker om nasjonale størrelser selv på et relativt lite areal med myr.

Restaurering må skje raskere

Til tross for myras fantastiske lagringsegenskaper, forsvinner stadig mer myr i Norge. Minst én tredjedel av myrer er ødelagt som følge av menneskelig aktivitet. Mennesker har bygd ned, tatt opp torv til hagejord og dyrket opp til matproduksjon, fôrproduksjon eller tømmerproduksjon.

Nå går det heldigvis i riktig retning, og det ser ut til at Norge har skjønt at det lønner seg å restaurere myr. I fjor ble det forbudt å dyrke ned myr i Norge og det er bevilget nærmere 25 millioner kroner i året til å restaurere allerede ødelagte myrer. Steel er likevel bekymret.

– Skal vi nå de nasjonale målene om å restaurere 15 % av forringet økosystemer, vil det ta over 100 år med det bevilgningstempoet vi har nå.

Han er i tillegg redd for at kommunene vil tillate dyrking på myr til tross for forbud, noe de har myndighet til å gjøre etter dispensasjon.

– Vi syns dessverre det er for mange unntak. Sabima mener vi trenger helt klare forbud mot bygging på myr, på samme måte som det er forbud mot bygging i strandsonen.

Myrer inneholder store karbonlagre. Foto: Max Langelott/Unsplash.

Flere bønder må på banen

For mer diskusjon rundt naturlig karbonlagring, er det viktig at norske bønder kommer på banen, som har beina godt plantet i jorda. Hellek Berge fra Norsk Bonde- og småbrukarlag har lenge vært fascinert av jorden han har dyrket som bonde i mange år. Han har lagt om til økologisk drift og er svært opptatt av karbonlagring og god jordhelse.

– God jordhelse gir god plantehelse, som gir god dyrehelse og menneskehelse, sier Berge.

Han mener husdyrene spiller en viktig rolle for god jordhelse, men at beitet må skje på riktig måte.

– Lar du plantene bli nokså store, og har mange dyr inne på samme område i kort tid, og så lar området få en lang pause, tar du ut det fulle potensialet til plantene.

At ikke flere bønder er klar over og opptatt av dette med jordhelse og derigjennom naturlig karbonlagring, er for Berge underlig.

– Teknologien koster penger for bønder, mens biologien er gratishjelp fra naturlige prosesser.

Naturlig karbonlagring i et internasjonalt perspektiv

Naturlig karbonlagring er også viktig i et internasjonalt perspektiv. Økt karbonlagring og bedre jordhelse kan blant annet øke matsikkerheten.

Mennesker har brukt over 70 % av landjorda på landbruk, og mye av jorden har blitt dårligere enn den var, som er en viktig grunn til svekket matsikkerhet. Samtidig bidrar langbruket globalt til både klimakrisa og naturkrisa.

– Den gode nyheten er at landbruket også representerer en løsning, sier Jan Thomas Odegard fra Utviklingsfondet.

Han peker på flere positive effekter av naturlig karbonlangring for landbruket i sør.

– Økt karbonnivå i jorda gjør at jordsmonnet tåler tørke og flom bedre. At bønder kan fange og lagre karbon i landbruksjorden med bedre landbruksteknikker er også positivt, ettersom det kan være med på å nøytralisere økningen av CO₂. I tillegg fører det til økt biomangfold, som er viktig for mikroliv, som igjen vil gjøre at planter trives bedre.

Må endre hvordan man bearbeider jorda

Odegard mener det er svært viktig med klimatilpasning i landbruket i sør. Klimaendringer som flom og tørke rammer verdens bønder først og hardest. Det finnes over 500 millioner småbruk i verden og 3 milliarder mennesker bor på landsbygda. Det er derfor viktig å få til endring.

– Man må endre hvordan man bearbeider jorda. Ikke pløye på samme måte, la vekster stå, bytte på vekster, plante flere trær og drive rotasjonsbeite med dyr, slik at ikke dyrene beiter på samme sted hele tiden. I tillegg må man regenerere landbruksjorden, bedre forvaltningen av vann og bruke mer naturlig gjødsel, som mikrolivet liker best, sier Odegard.

Han mener småbøndene ikke prioriteres av myndighetene, og at de trenger råd og veiledning for å klare å legge om.

– Det er også behov for foregangsbønder, som går foran og viser at det er mulig.

Landbruket i sør kan ha stor nytte av økt naturlig karbonlagring. Foto: Kamal Hossain/Unsplash.

Billigere med informasjon og forebygging

Det er flere ting Norge kan gjøre for å øke karbonlagringen internasjonalt. Odegard peker blant annet på å oppfylle Parisavtalen og at 50 % av klimafinansieringen må gå til klimatilpasning og å øke bistanden til landbruket internasjonalt. I tillegg bør Norge være en pådriver i 4 per 1000, et globalt initiativ som jobber med løsningene jordbruksjorden presenterer.

– Det vil være billigere enn dyr teknologi og nødhjelp vi må bidra med når katastrofene rammer.

Odegard vil i tillegg at vi skal snakke mer om den viktige jobben småbønder gjør med å produsere mat og lagre karbon.

– Vi snakker om store karbon- og fangstlagringsprosjekter som koster mange milliarder. Vi bruker nesten ikke noe penger på det som ligger mest opp til dagen, som vi kanskje, på veldig kort tid, ville fått mye mer ut av.

Muligheter, men også utfordringer

Det er liten tvil om at naturlig karbonlagring kan være en viktig del av løsningen på utfordringene verden står overfor. Det er likevel noen utfordringer.

– Det er viktig at vi både får nasjonale politikere og internasjonale organisasjoner til å ivareta perspektiver om naturlig karbonlagring som ikke går på tvers eller på bekostning av naturen, sier Lillian Bredal Eriksen, seniorrådgiver med ansvar for klima og matsikkerhet i Forum for utvikling og miljø.

Hun forventer mer oppmerksomhet om naturbaserte løsninger som naturlig karbonlagring fremover, og håper de store sammenhengene også vil være en del av debatten.

– Vi må se alt i sammenheng. Naturlig karbonlagring kan være en god mulighet til å endre karbonmengden i lufta, men vi må ikke gjennomføre tiltak som kan skade naturen. Det er tross alt der, i naturens eget maskineri, at løsninger ligger.

Det er Ingrid Rostad, rådgiver med ansvar for natur i Forum for utvikling og miljø, enig i.

– Å stanse naturkrisa er avgjørende for at vi skal ha sjanse til å nå noen av bærekraftsmålene, og en viktig nøkkel for å bremse klimaendringene. Samtidig er klimaendringene en viktig driver for naturkrisa, så det er inspirerende å samle gode krefter på tvers av fagfelt for å finne de beste løsningene.

Hun mener naturbasert løsninger som naturlig karbonlagring heller ikke må ses på som en enkel løsning.

– Vi ser en gryende tendens til å snakke om såkalte naturbaserte løsninger som en quick fix, en utvei som gjør at vi ikke må gjøre noe med overforbruket av ressurser. Det er ikke tilfellet. Naturen kan, og må, være en sentral del av løsningen på klimakrisa, men det må skje på naturens premisser gjennom bærekraftig bruk, økt vern og restaurering, sier Rostad.

Intervjuet er basert på ForUMs internseminar om naturlig karbonlagring. Se Jon Bjartnes (WWF Verdens naturfond), Jan Thomas Odegard (Utviklingsfondet), Hellek Berge (Norsk Bonde- og småbrukarlag) og Christian Steel (Sabima) holde foredrag i opptaket under.