Hva var det viktigste som skjedde på FNs toppmøte om matsystemer?

Det viktigste som kom ut av mattoppmøtet er den "voksenopplæringa" det har vært. Utfordringene i matsystemet, fra retten til land, internasjonal handel, sammenhengen mellom matsikkerhet, klimaendringer og natur, samt inkludering av urfolk, ungdom og kvinner, har blitt svært synlig..

Det vil ikke lenger være mulig å redusere diskusjoner om mat til kun ett aspekt, helheten må inkluderes. Vi har fått en økt politisk interesse for matsystemene som løsningen på en rekke utfordringer, og dette momentet må brukes for å sikre at fine lovord også blir til handling.

Er du fornøyd med resultatet?

Prosessen rundt mattoppmøtet har vært svært kaotisk og uoversiktlig. Det har vært vanskelig for alle involverte, fra medlemsland til sivilsamfunn, og særlig for land/mennesker med dårligere internettilgang. Dette er særlig kritikkverdig ettersom FN har hevdet at dette skulle være "folkets toppmøte".

Også ved mattoppmøtets slutt sitter vi igjen med en rekke ubesvarte spørsmål. Jeg hadde håpet vi skulle få mer klarhet i hva som skjer videre, men det virket som veldig mye enda ikke er avklart internt i FN. Det gjør mange urolige for hva slags effekt dette vil ha videre.

Vi vet heller ikke hvordan det skal sikres at ulike initiativ som er lansert skal følges opp og koordineres slik at de dras i samme helhetlige retning, og ikke undergraver hverandre eller ulike hensyn som må tas.

Hva er den største utfordringen med å sikre bærekraftige matsystemer og hvordan bør verden jobbe med dette videre?

En av de største utfordringene i dagens matsystem er at småbønders, urfolks, kvinners og ungdoms rettigheter ofres til fordel for storselskapenes interesser. Selskaper og rike land beslaglegger landareal i Sør og presser på for et storskala industrielt landbruk som ødelegger miljøet og for handelsavtaler som prioriterer økonomisk vekst over menneskers rett til mat og miljøet.

Vi er helt avhengige av å få et matsystem som respekterer menneskerettighetene, som får bukt med sult, sikrer en rettferdig fordeling av ressurser og fortjeneste, og som spiller på lag med, og ikke mot, miljøet.

For å sikre dette trenger vi helhetlige løsninger som går på tvers av sektorer både nasjonalt og globalt. Da må vi gjøre noe med maktstrukturene og sikre at den reelle makta gis til småprodusentene verden over. Vi må også få på plass internasjonale regler som forplikter selskaper til å følge menneskerettighetene og til å betale skatt lokalt. I tillegg må verden gå bort fra dagens industrielle landbruk til et regenerativt landbruk – altså en matproduksjon som bevarer og rehabiliterer jordsmonnet heller enn å ødelegge det. Slik kan matsystemet bli nøkkelen til å oppfylle nærmest alle bærekraftsmålene.

Julie Rødje, leder av Spire og styremedlem i ForUM.