Verdens miljødag har blitt markert siden 1972. Markeringen skal gi folk mer kunnskap om og bevissthet rundt spørsmål knyttet til miljø. Årets tema er «Restore our Earth», og med emneknaggen #GenerationRestoration ønsker kampanjen å rette søkelyset mot restaurering og viktigheten av å gjenopprette det vi har ødelagt. Pakistan er vertsland for årets markering.

Ingrid Rostad, rådgiver med ansvar for natur i Forum for utvikling og miljø, sier dagen bare blir viktigere og viktigere.

– Vi står midt i en alvorlig naturkrise. Verdens miljødag gir oss muligheten til å sette ulike miljøutfordringer på agendaen. Det er et stort behov for å sette naturen i forsetet. Restaurering er i tillegg er viktig tema. Vi må slutte fred med naturen, og hjelpe den med å gro seg sterk og bærekraftig igjen.

For å markere dagen har Forum for utvikling og miljø tatt kontakt med mennesker fra ulike steder i verden, som jobber med forskjellige miljøutfordringer. Dette er hva de jobber med og mulige løsninger for å få bukt med problemet.

Kvinner er en del av løsningen

Mrinalini Rai er direktør for Women4Biodiversity. Hun mener å tette kjønnsgapet er en viktig del av miljøkampen.

– Internasjonale og nasjonale kampanjer for å gjenopprette degraderte landskap blir stadig mer populære, nå som vi er i FNs tiår for restaurering. Jeg savner likevel oppmerksomhet rundt de sosiokulturelle dimensjonene. Kjønnsdimensjonen blir stort sett oversett i restaureringsinitiativer, noe som skaper ytterligere ubalanse i maktforhold i samfunnet, sier Rai.

Rai mener ubalansen forverrer ulikhetene som allerede finnes. I tillegg er den med på å ekskludere, spesielt de mest sårbare i samfunnet, som er mest avhengig av at landskapet gjenopprettes. Kvinners behov, ambisjoner, kunnskap og kapasitet blir fremdeles undervurdert eller ignorert.

– Samtidig er tilgang, kontroll og fordeler urettferdig fordelt. Konsekvensene av tap av biologisk mangfold, klimaendringer og ørkendannelse påvirker de som allerede er sårbare. Kvinner utgjør halvparten av den gruppen, om ikke mer. Kvinners muligheter til å handle ved katastrofer og andre hendelser er restriktive. Det er på grunn av manglende politikk eller regler som ikke tar hensyn til kjønn, sier Rai.

Rai mener at prinsippene og forpliktelsene til internasjonale menneskerettighetsinstrumenter bør lede både lovgivningen og politiske prosesser.

– Vi må sette mennesker i sentrum i samtalen om restaurering, slik at vi sikrer en kjønnsriktig politisk ramme for hvordan vi skal styre og jobbe for biologisk mangfold.

Kysterosjonens påvirkninger i Togo

Kysterosjon er et annet stort og aktuelt problem. Stigende hav fører til at økosystemer og habitater forsvinner. Det er noe befolkningen langs Togos kyst merker konsekvensene av.

– I Baguida, en strand i landsbyen Doevikope, bekymrer lokalbefolkningen seg for havets destruktive effekt. De ser de sjøen sluke de siste husene. Ifølge en studie publisert i tidsskriftet Nature Climate Change vil mer enn halvparten av Togos sandkyst være under vann ved slutten av dette århundre. Hovedårsaken er den betydelige økningen i globale klimagassutslipp. Land langs Atlanterhavskysten i Vest-Afrika står i frontlinjen, sier Djatougbe Aziaka.

For å ta tak i problemet har Togo utarbeidet en investeringsplan for flere sektorer, som krever en langsomfattende tilnærming, til tross for at kysten bare er 56 kilometer land. Planen krever at alle sektorer er engasjert og samarbeider.

– Samarbeid på tvers er nøkkelen for Togo. Vi vil gjennomføre en første fase med Benin, med fokus på en mer akutt beskyttelse. Den andre fasen er en langsiktig løsning, som krever detaljerte studier og innovasjon. Det innebærer blant annet bygging eller rehabilitering av bølgebrytere mellom Agbodrafo og Grand Popo. Andre investeringer vil fokusere på forvaltning av Chanal de Gbaga, som trenger en bærekraftig tilnærming til landforvaltning, sier Aziaka.

Fortsatt viktig med klimarettferdighet

ForUMs siste klimakampanje tok for seg klimarettferdighet og hvordan klimaendringene påvirker mennesker over hele verden. Med FNs klimatoppmøtet rundt hjørnet, er svarene høyst aktuelle i forbindelse med Verdens miljødag.

– Vi opplever de voldsomme konsekvensene av klimaendringene. Vi har blitt truffet av fire topiske sykloner på én måned. For oss på Filipinene betyr klimarettferdighet å støtte lokalsamfunnene som er mest sårbare i møte med klimaendringene, sa Patricia Mungcal, som jobber for det nasjonale rådet for kirker på Filipinene, i ForUMs kampanje.

Lillian Bredal Eriksen, seniorrådgiver med ansvar for klima i ForUM, er glad for at Verdens miljødag setter miljø – inkludert klima – på agendaen.

– Vi har mindre enn 10 år på å unngå de største klimaendringene. Allerede vedtatte planer er for lite ambisiøse og innfris heller ikke, og det haster å få på plass avtaler og å gjennomføre disse så raskt som mulig. Nå foregår forhandlinger i forkant av FNs klimatoppmøtet i Glasgow. Både formøtene og forhandlingene blir utrolig viktig for veien videre, sier Bredal Eriksen.