Denne avtalen skal redde verden

Naturen står i en krise først og fremst på grunn av hvordan vi bruker den. Måten vi produserer mat, energi, kvitter oss med avfall og jevnt over overforbruker ressursene, ødelegger naturens hårfine balanse av ren luft, vann og liv, skriver Mathias Stang fra WWF Verdens naturfond. Illustrasjonsfoto av et steinbrudd. Foto: Ivan Bandura

Denne avtalen skal redde verden

Mange mener vi nå står ovenfor den sjette masseutryddelsen i jordas historie. Sist var da dinosaurene ble utryddet for 65 millioner år siden. Naturpolitisk rådgiver i WWF Verdens naturfond, Mathias Stang, skriver her om hvordan FNs naturavtale kan stanse naturkrisa.

Mathias Stang Wwf Beskjært


Denne artikkelen er skrevet av Mathias Stang, Naturpolitisk rådgiver i WWF Verdens naturfond, i forbindelse med ForUMs kampanjeuke #forNaturen 2.-5. juni




Naturen forsvinner i dag i en alarmerende fart, noe som gir enorme negative konsekvenser for oss som skal leve av den. Koronakrisen er bare ett av flere eksempler på hva vi kan oppleve når vi ikke respekterer naturens grenser.

Det haster med å snu de nedadgående kurvene for naturen, og sørge for at vi i stedet får #MerNatur. Vi trenger et globalt samarbeid for å stoppe naturkrisen, og løsningen ligger i FNs naturavtale.

Naturkrise

Dagens situasjon er kritisk: vi har mistet 60 prosent av bestandene av ville dyr på 50 år, og en million arter står i fare for utryddelse. Mange mener vi nå står ovenfor den sjette masseutryddelsen i jordas historie. Sist var da dinosaurene ble utryddet for 65 millioner år siden.

Naturen står i en krise først og fremst på grunn av hvordan vi bruker den. Måten vi produserer mat, energi, kvitter oss med avfall og jevnt over overforbruker ressursene, ødelegger naturens hårfine balanse av ren luft, vann og liv.

Mennesker er avhengige av naturen

Alle arter, inkludert oss mennesker, er avhengige av naturen for å overleve. Den gir oss rent vann, mat, oksygen, medisiner, og den forhindrer ras og flom - for å nevne noe.

Naturen er også verdens beste klimatiltak fordi den fanger og lagrer over halvparten av alle menneskelige karbonutslipp. Naturlig karbonlagring – i skog og hei, myr, åker og eng – er altså vårt viktigste verktøy for å redusere innholdet av klimagasser i atmosfæren.

Natur er også økonomi. Investeringer som spiller på lag med naturen gir økt profitt og en sunnere økonomi. I tillegg: hvis naturen og dens tjenester svekkes, må vi begynne å betale for det den tidligere har gjort gratis for oss. Og det er ikke billig! Hvis vi skulle betalt for alle naturgodene - for eksempel stoppe flom, rense vann, pollinere og så videre - hadde det kostet oss over 125 tusen milliarder dollar i året. Det tilsvarer 125 ganger oljefondet årlig!

Skal naturen kunne fortsette å hjelpe oss må vi slutte å ødelegge den, og bruke den på riktig måte.

FNs naturavtale kan stoppe naturkrisen

Neste år skal verdens ledere møtes til et toppmøte om naturmangfold i Kunming, Kina. Målet er å komme til enighet om en global avtale for naturen. Avtalen skal adressere årsakene til naturtap og ha som mål at vi skal kunne leve av og i harmoni med naturen innen 2050.

Avtalen vil derfor handle om forholdet mellom mennesker og natur, og naturtiltakene som foreslås vil bygge konkret på bærekraftsmålene. Verdens natur henger tett sammen, og kan ikke reddes av noen få land. Avtalen må derfor ikke bare være ambisiøs, den må også ansvarliggjøre alle verdens land.

EU leder vei, men Norge henger etter

På tross av lovnader om høye ambisjoner har norske myndigheter foreløpig en svak og uklar posisjon til naturavtalen. EU har på sin side har gått skyhøyt ut og lover blant annet å verne 30% av verdens hav og land, i tillegg til å få på plass avskogingsfrie verdikjeder, samt at ingen investeringer som gjøres innad i EU skal bidra til tap av natur.

Norges manglende ambisjoner skyldes først og fremst at regjeringen ikke er samkjørt når det gjelder naturavtalen. Både landbruk, finans, utenriks, næring og fiskeri må være på linje i denne saken og sammen ønske et høyt ambisjonsnivå. Alle departementene må ha et tverrfaglig fokus hvor hva hver enkelt sektor kan bidra med av naturhensyn og stans i naturtap må være hovedmålet, heller enn å kun beskytte særinteresser.

I dag tenderer departementene til å gå i skyttergravene og verner om sine egne sektorer, heller enn å ta et mer helhetlig samfunnsansvar. Dette er stikk i strid med naturavtalens hovedintensjon, nemlig at naturhensyn skal tas av hele samfunnet og ikke kun hører under naturforvaltningen.

Alle sektorer blir påvirket negativt av naturtap, og alle sektorer kan tjene på at vi har mer natur!

Politisk ledelse i de ulike departementene må derfor komme sammen for å bli enige om felles og ambisiøse prioriteringer i naturavtalen.



Kampanjeuka #forNaturen

Denne artikkelen er del av kampanjeuka #forNaturen.

Fredag 5. juni er det verdens miljødag, og verden over markeres dette med å belyse naturkrisa og hvordan vi kan stanse den. Som en del av dette, og som en oppladning til Oslo Act #forNature Global Forum, arrangerer ForUMs naturgruppe kampanjeuke #forNaturen.

Følg også FNs miljøprogram sin kampanje under emneknaggen #forNature på Twitter.

Ny naturavtale 2021

I 2021 skal verdens ledere forhandle frem en ny «Parisavtale» for naturen. Avtalen skal erstatte "Aichimålene", som har vært verdens mål for å bevare naturen mellom 2011-2020.

ForUMs naturgruppe, der WWF Verdens miljøfond er med, arbeider for at denne avtalen skal bli sterk og forplikte verdens land til å stanse naturkrisa.

WWFs forslag til nye løsninger som vi i Norge kan gjennomføre for å oppfylle avtalen

WWF har følgende løsninger som regjeringen bør iverksette for å vise høye ambisjoner, og for å inspirere andre stater:

1. Arealnøytralitet

  • All omdisponering av natur må kartfestes og rapporteres til sentrale myndigheter. Dette vil være et viktig grunnlag for et nasjonalt regnskap for naturkapital
  • Storskala restaurering av natur der den har blitt ødelagt eller forringet
  • Naturavgift som pålegges som en ekstra samfunnskostnad for de som skal gjennomføre tiltak som ødelegger natur. Dette kan finansiere restaureringen, i tillegg til at det kan føre til mer effektiv arealutnyttelse gjennom at færre ønsker å bygge ned natur

2. Øke naturlige karbonlagre, fordi å beskytte og restaurere naturen kan bidra til å redusere verdens karbonutslipp drastisk

3. Naturrisiko, som sier noe om koblingen mellom naturtap og økonomisk tap, må innarbeides i alle sektorer

  • Naturrisiko må utredes for norsk næringsliv
  • Finansinstitusjoner kan ikke gi lån til tiltak som ødelegger natur