Kan forby engangsplast

Foto: Kevin Krejci

Kan forby engangsplast

Det er altfor lett i dag å bruke engangsplast, mener Forum for utvikling og miljø, som  i møte med klima- og miljøministeren i dag foreslo strengere regler, produsentansvar og bred mobilisering.

 

Vi oversvømmes av engangsplast: Engangsbestikk, engangskopper og –lokk, plastposer, bomullspinner og matemballasje.

Det er nødvendig med en bred innsats både nasjonalt og internasjonalt for å redusere unødvendig bruk av engangsartikler, mener Klima- og miljøminister Ola Elvestuen. I dag inviterte han norske produsenter og importører, bransjeorganisasjoner og miljøorganisasjoner, utsalgssteder, kommuner og andre til å komme med innspill. Det kan nå gå mot en bransjeavtale mot engangsplast, skrev Dagbladet som intervjuet ministeren etter møtet.

Forum for utvikling og miljø gleder seg over det voksende engasjementet mot plast, og er positiv til at statsråden samler miljøene.  Organisasjonen understreket på møtet at bredt samarbeid, politisk mot, smarte løsninger, strengere regler og bred mobilisering trengs.

- Det er for dumt med all plasten til engangsbruk som det tar 5 sekunder å lage, 5 minutter å bruke, og 500 år å bryte ned. Vi trenger både gulrot og pisk for å få bukt med søppelberget og skape bærekraftig utvikling både hjemme og ute. Det kan ikke bare være frivillig å redde verdenshavene, sier daglig leder Borghild Tønnessen-Krokan i Forum for utvikling og miljø som innledet på møtet med statsråden sammen med medlemsorganisasjonene WWF, Miljøagentene, Naturvernforbundet og Framtiden i våre hender.

 

Forum for utvikling og miljø er begeistret for at verden er enig om å stanse utslippene av plast. Det skjedde i desember under FNs miljøforsamling. Der var Forum for utvikling og miljø representert i den norske delegasjonen med WWF, som var pådriver for den såkalte nullvisjonen for marin forsøpling som ble vedtatt.

 

Plastforbud i flere land

Plastforbud i ulike former er nå på trappene i flere land. EU-kommisjonen presenterte sin plaststrategi tidligere i år, og skal vurdere å innføre et forbud eller en avgift for å redusere engangsplast. Forbud mot engangsplast som plastkopper, plastlokk og plastsugerør er et mulig tiltak. Rwanda, Kenya og Costa Rica er land som har gått foran. Indias hovedstad New Dehli innførte desseuten for over et år siden et forbud mot plastbestikk, plastkopper, plastposer og andre engangsartikler av plast.

 

-Når utviklingsland klarer å forby skadelig engangsplast kan det da ikke være så vanskelig for verdens rikeste og mest utviklede land å få det til? spør Tønnessen-Krokan, som er glad for mange kunnskapsbaserte løsningsforslag som nå fremmes i kampen mot plastforsøpling.

 

Hun påpeker at rike land har et særlig ansvar for å nå bærekraftsmål 12, som sier at verdens produksjon og forbruk skal nå et bærekraftig nivå innen 2030. Hvis alle mennesker på jorda skulle ha samme forbruk som gjennomsnittsnordmannen ville vi trenge ca 3 jordkloder.

 

Sirkulær økonomi
Regjeringsplattformen for 2018 sier at Norge skal være et foregangsland på sirkulær økonomi, og næringslivet ser i økende grad muligheten for økte inntekter ved å tilnærme seg sirkulære lønnsomhetsmodeller.

I en sirkulær økonomi er ressursbruken og avfallsmengden liten, ikke bare fordi avfall brukes i produksjon i stedet for nye ressurser, men fordi hele produksjonskjeden legger opp til høy ressursutnyttelse og lang holdbarhet. Tiltak for å øke sirkulariteten i verdikjeder må derfor omfatte mer enn avfallshåndtering. De må også endre strukturer i samfunnet som legger opp til bruk og kast. Regjeringens arbeid med sirkulær økonomi må knyttes til arbeidet med bærekraftsmålene og arbeidet mot plastforsøpling slik at miljømessig og sosial bærekraft ivaretas i like stor grad som økonomisk velstand, mener Forum for utvikling og miljø.

I en sirkulær økonomi må bedrifter som selger varer som kan forårsake forsøpling sørge for at materialet blir samlet inn igjen etter bruk. Ifølge en rapport fra World Economic Forum (WEF) forsvinner ⅓ av all plast ut fra materialkretsløpet og ender opp i naturen. Plast på avveie, både i sin opprinnelige form og i delvis nedbrutt form, er en trussel mot liv på land og i vann.

Produsentansvarsordninger nødvendig

Globalt tilføres havet over 8 millioner tonn søppel hvert år. Plastpartiklene skader livet i havet direkte og tiltrekker seg også miljøgifter som går inn i næringskjedene. Dette kan igjen bli et folkehelseproblem.

På samme måte som vi har pante- og returordning for elektronisk avfall, bør produsenter og importører av plast sørge for at avfallet blir tatt hånd om og enten gjenbrukt, resirkulert eller brent som ny energi etter bruk, mener Forum for utvikling og miljø. Dette kalles produsentansvar, noe Norge bør innføre for alle plastproduserende eller plastimporterende næringer.

Trenger bindende regler for nasjonale kutt

I dag finnes det ikke noen bindende krav til nasjonale kutt i utslipp av plast og annen forsøpling til havet. For å takle dette problemet mener vi at det trengs en global juridisk bindende avtale for å redusere marin forsøpling som tar for seg både havbaserte og landbaserte kilder. Det langsiktige målet må være å stanse all tilførsel av plast til havet. Forum for utvikling og miljø mener derfor regjeringen bør arbeide for en juridisk bindende internasjonal avtale om marin forsøpling med et globalt nullutslippsmål innen 2030.