Klima

Klima

Klimakampen ble ikke vunnet i Paris! 

På tampen av 2015 ble det enighet mellom alle verdens land om å vedta den såkalte Parisavtalen, en ny klimaavtale under Klimakonvensjonen, som skal gjelde for alle verdens land.  Alle som bekymrer seg for klimaendringene ble svært lettet over at det franske presidentskapet greide å få til enighet om avtalen, en avtale som faktisk går lengre enn man hadde håpet på forhånd. Den setter som mål for den samlede innsatsen at man skal stanse temperaturøkningen “godt under 2°C over førindustrielt nivå, og at man skal arbeide for å begrense temperaturøkningen til 1,5°C" 

Det at man nå ikke bare slo fast togradersmålet, men går så langt som å presse for å holde temperaturøkningen under 1,5 legger et stort ansvar på fra alle aktører til å skjerpe sine ambisjoner. 1,5 er ikke et tallfestet mål som vitenskapen har kommet fram til, men heller et uttrykk for et moralsk imperativ på hva som må gjøres.

Tiden er kort. I følge mange kilder har vi bare noen få år på oss til å få utslippene av klimagasser til å gå raskt ned, og helt ned mot null i 2050, dersom vi skal ha mer enn 50% sjanse til å nå togradersmålet.  1.5 er selvsagt enda mer krevende.  Klimapanelets rapporter om konsekvenser av klimaendringene er krystallklare på at verden vil bli stilt overfor enorme utfordringer i en verden to grader varmere enn i dag.  

Nasjonale planer for utslippskutt og tilpasning (NDC)

Et sentralt element i Parisavtalen er de nasjonale planene for utslippskutt og tilpasning, de såkalte NDCs. Alle land har laget slike planer, men de er av variabel kvalitet og ambisjonsnivå, og forskere har regnet seg til at dersom man ikke gjør en større innsats enn det som er lovet så langt, vil vi oppleve en temperaturøkning på 2.7°C ved slutten av dette århundret. NDC-ene skal «vurderes» i 2018, og «revideres» i 2023, og dette blir særdeles viktige prosesser, både i det enkelte land, og på internasjonalt nivå.  Det er tvingende nødvendig å øke det politiske presset framover, for at aktører på alle plan skal innse nødvendigheten av å få i gang det grønne skiftet nå, og ikke vente til neste år eller neste tiår. 

Ikke minst i Norge, med de betydelige økonomiske ressursene vi har til rådighet, er det viktig at de nødvendige grep blir tatt for å få utslippene ned. Norge er et av få land i Europa som har høyere utslipp i dag enn i 1990, en utvikling som skyldes en uvilje til å bremse petroleumsutbyggingen i Nordsjøen, og en utilstrekkelig samferdselspolitikk som har ledet til stadig økende utslipp fra transportsektoren.

Omfattende avtale

Parisavtalen er på 12 sider og 29 artikler. Det er et omfattende  dokument, men det gjenstår å bli enige om en lang rekke svært viktige definisjoner, regler, fortolkninger og prosedyrer for å sette avalen ut i livet. Dette vil bli tema for de internasjonale klimaforhandlingene fram til 2020. I følge avtalen skal den tre i kraft så snart den er ratifisert av 55 land med minst 55% av verdens utslipp. Norge har allerede ratifisert som et av de første landene, men enda viktigere er det at Kina og USA i september ble enige om å ratifisere veldig snart, og det betyr at avtalen formelt sett kan tre i kraft allerede i 2017. Det legger et enda sterkere press på forhandlingene for å meisle ut en felles forståelse for hvordan det skal skje, og hvordan den skal følges opp. 

Sivilsamfunnets påvirkning i denne prosessen er svært viktig, og klimaforhandlingene omfattes med svært stor interesse blant organisasjoner og sosiale bevegelser over hele verden. 

Det er verd å merke seg at Parisavtalen slår fast at alle land har et ansvar for å bidra aktivt til å øke forståelsen av klimaendringene og konsekvensene, og slik skape aksept for de drastiske tiltak som må til. Forum vil bidra, både ved selv å styrke klimakunnskapen i medlemsorganisasjonene, og presse på myndighetene for å drive en framoverlent og effektiv klimainformasjon.

Finansiering

Spørsmålet om finansiering for utslippsreduksjoner og tilpasning ble ikke gitt en omfattende behandling i Parisavtalen, noe som er uheldig ettersom det er av avgjørende betydning at utviklingsland får støtte på forskjellig vis til å bremse og reversere veksten i sine utslipp snarest mulig. Dette samtidig som de må tilpasse sin matforsyning, infrastruktur og katastrofeberedskap til de klimaendringene som uansett vil skje.  Press og mobilisering, både på nasjonalt plan og internasjonalt, vil være nødvendig for å styrke klimafinansiering fra offentlige kilder, samtidig som næringsliv og andre må oppmuntres og stimuleres til å investere i grønne teknologier både i nord og i sør. 

Tap og skade

Spørsmålet om tap og skade på grunn av klimaendringer ble bare nevnt kort i Parisavtalen, og vil trenge forhandlinger og diskusjoner i mange år framover. I første omgang skal det muligens vedtas en 5-årsplan for arbeidet med Tap og Skade på COP 22. Dette er et tema mange av ForUMs medlemsorganisasjoner er opptatt av, ettersom utviklings- og miljøorganisasjonene stadig tydeligere opplever at målgrupper i utviklingsland blir rammet av klimaendringer de ikke på noen måte har bidratt til å skape. Dette vil bli et viktig tema for ForUM framover.

Norges forpliktelser

Sist men ikke minst vil ForUM være opptatt av hvordan Norge vil tilpasse seg EUs klimaregime. Stortinget har bestemt at Norge fullt og helt skal bli en del av EUs system for å redusere utslipp. Hvordan dette skal skje vil være gjenstand for forhandlinger de nærmeste årene, og utfallet av disse forhandlingene vil være av stor betydning for Norge. Ikke minst gjelder dette anledningen som blir gitt innen EU, tilå kjøpe utslippskvoter fra andre land. Dette betyr at det blir kjøpt utslippsrettigheter av for eksempel land i Øst-Europa, slik at norske bedrifter eller biler kan fortsette som før, uten å ta grep som før eller siden må tas, for å få utslippene ned globalt.

Mål for satsingen

ForUM ønsker at myndighetene intensiverer det arbeidet som ble skissert i Klimameldingen til Stortinget, og reviderer den nasjonale planen for å sette i verk alle de tiltak som allerede er kjent og beskrevet, for slik å få ned de nasjonale utslippene. Det vil blant annet måtte bety t den 24. konsesjonsrunde må avlyses/utsettes. Minstekravet må være at Klimaforlikets krav om 20% reduksjon innen 2020 blir nådd, og at det settes et nytt mål om 50% kutt i forhold til 1990, innen 2030. Fortrinnsvis med størsteparten av kuttene innenlands. 

Norske myndigheter ønsker å fremstille Norge som brobygger, foregangsland og pådriver i de internasjonale forhandlingene. ForUM mener at Norge kan gjøre mer, gjennom blant annet å forplikte seg til en betydelig økning i finansieringen av klimatilpasning. Vi anbefaler at de setter et mål om å øke klimafinansieringen til én prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) - i tillegg til utviklingshjelp (ODA).

Arbeidet

ForUMs klimagruppe følger spesielt forhandlingene i UNFCCC tett. Innen gruppen foregår utveksling av informasjon og erfaringer, og vi utvikler innspill til norske myndigheter foran de fleste større forhandlingsmøtene. Gruppen utvikler også krav til hva som bør være de norske bidragene til internasjonale klimaavtaler, utslippskutt, klimafinansiering og annet.

Koordinator:
Kristina Fröberg
Seniorrådgiver

kristina.froberg@forumfor.no
+47 940 12 891

Medlemmer i gruppa nå: Besteforeldrenes Klimaaksjon, Changemaker, Digni, Fairtrade,Flyktninghjelpen, Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet (IKFF), KFUM-KFUK, Kirkens Nødhjelp, Mellomkirkelig Råd, Naturvernforbundet, Redd Barna, Regnskogfondet, Spire, Utviklingsfondet, WWF-Norge.

Deltakere som ikke er ForUM-medlemmer: Greenpeace Norge, Tore Brænd (konsulent og uavhengig medlem av klimagruppa).

Har du lyst til å bli med i gruppa? Ta kontakt med koordinator!

Internasjonale samarbeidspartnere:

South Centre, Climate Action Network/CAN International, Climate Action Network/CAN Europe, Inforse, Third World Network, 92-gruppen.

Nyheter
Politiske innspill
Publikasjoner